Man skulle tro det var bukser som henger på det runde stativet i Fretex sin pop-up-butikk på Øyafestivalen, men faktisk er det plagg til hele kroppen.
Ina Haeselich, som er bærekraftig designer, er en av sju norske klesdesignere som Fretex har samarbeidet med for å ha fokus på bærekraft. Jeans som er ødelagte eller utdaterte har designerne rekonstruert og gitt nytt liv.
– Fokuset mitt er bærekraft, for vi har så mange tekstiler i verden som kan brukes til klær. Motebransjen er en av de største forurensere, og jeg ønsker å vise at man kan lage kule plagg av ting som allerede eksisterer, forteller Haeselich til Dagsavisen.
I spisse slangeskinnsstøvler viser hun fram to plagg som hun har laget av Diesel-bukser. Det var buksebein. Nå er det blitt et skjørt og en vest.
Den ene buksen var helt revnet i skrittet, forklarer hun. Det hadde altså vært litt kleint å gå med, og ifølge Haeselich ville buksen ha blitt sendt ut av landet, hvis hun ikke hadde gitt den litt kjærlighet.
– Jeg ser hvor kult materiale er, så det er synt å sende ut noe man kan bruke.
Les også: Feiret Øyas 25-årsjubileum med stjerneparade (+)
Kjøpt og solgt
Sunniva Laishley Sandbu har kjøpt denimvesten lagd av Haeselich.
– Den satt som et skudd, sier Sandbu.
Hun jobber i markedsavdelingen i Fretex, og forteller at det er en viktig målgruppe for bruktomsetningsbedriften som er på Øyafestivalen.
– Musikk, festivaler og gjenbruk går hånd i hånd, mener hun og fortsetter:
– Det er mye historie i klær og ting som er blitt brukt før. Man får helt unike klær her, og når man er på festival vil man jo kle seg litt annerledes enn man vanligvis gjør på gaten. Man tør å dra den litt lenger. Man kan finne veldig kule ting i gjenbruk, og da blir du mer unik. Det passer veldig bra inn i festivalstilen, som kan være litt retro.
Les også: Dette bør du spise på Øya (+)
Føler seg mer åpen
Å tør å dra den litt lenger, er noe studenten Naima Rashidi (22) kjenner på. Hun står ved det runde stativet i teltet med venninnen Anne Bredeli (22).
– Når jeg er på festival føler jeg meg litt mer åpen og så finner jeg ting jeg kanskje ikke ville se på ellers, sier Rashidi.
De to venninnene har på seg en blanding av brukt og nytt, og har begge forberedt outfits til festivaldagene. Likevel er de på shopping en time etter festivalen åpnet.
– Det er mange litt spesielle plagg man kan finne, som ikke er overalt. Som dette samarbeidet med norske designere, det finner du ikke på vanlige kjedebutikker, sier Bredeli.
– Frustrert
I teltet er det også gjenbruk som ikke er redesignet, og prisene på gjenbruk er generelt noe som kan gjøre en litt frustrert, synes Rashidi.
– Gjenbruk har blitt ganske dyrt. De håndplukker og så går prisene opp, selv om det er brukt, så det burde ikke være dyrt. Man finner også noen ting til en lavere pris, men jeg kan bli litt frustrert over å gå vintageshopping på grunn av prisene, sier hun.
Bredeli, som selv er artist, synes det er gøy å støtte andre folk i den kreative bransjen.
Designer Haeselich er selvlært, og å få mulighet til å vise kreasjonene sine fram fysisk til et såpass stort publikum, setter hun stor pris på, sier hun.
– Det er vanskelig å få en fot inn i motebransjen. Om du ikke er en bedrift med omfangsrik produksjon, er det vanskelig å bli sett og oppdaget, og at andre kan tjene penger på det du gjør.
Les også: Klar for Øya? Disse konsertene bør du få med deg (+)
Dårlig denim
– Denim er bra å redesigne, fordi det kan brukes om og om igjen, sier Sandbu, som kjøpte toppen.
I tillegg til å være slitesterkt, er det også en versting innen for klesindustrien.
Materialet er laget av bomull og farget med indigo, og den kombinasjon er ikke bra for miljøet.
Det krever rundt 7000 liter vann for å gro nok bomull til et par jeans, ifølge ScienceDirect.
I tillegg trenger man farge fra indigoplanten for å gi klærne den ikoniske blå fargen. Det globale denim-marked hadde i 2020 en verdi på 63,5 milliarder amerikanske dollar.
Les også: Pulp: En triumf på Øyafestivalen (+)
Les også: Perfekt avslutning på Øyas første festivaldag (+)
Les også: Slik kan til og med kostholdet vårt gjøres til kulturkrig (+)
