---
4
Vince Staples
Øyafestivalen onsdag
---
Han er kanskje mest kjent som skuespiller for de fleste denne Vince Staples fra Long Beach. Med roller i «Dope» og nyinnspillingen av «White Men Can’t Jump» og senest suksessen «The Vince Staples Show» på Netflix. Der kommer det forresten en ny sesong.
Han kom opp rundt sirkelen til Tyler, the Creator og Earl Sweatshirt og har jobbet med folk som Gorillaz og Billie Eilish, så det er en allsidig fyr vi har å gjøre med.
Han ble for alvor kjent etter en mixtape produsert av Mac Miller (under navnet Larry Fisherman) i 2014. Så kom debuten «Hell Can Wait» med singelen «Norf Norf» og gjennombruddet var et faktum.
Det er faktisk andre gang han besøker Øya. Sist var i 2015. Den gangen i Sirkus, om jeg husker rett. I kveld var det Vindfruen, et hakk ned kanskje, sånn med tanke på størrelsen, men det var en ganske så ydmyk og inviterende Vince Staples som var på besøk.
Lyden til Staples har blitt noe skjerpet siden 2013, mer distinkt på et vis. Det er litt vestkyst her, men lyden er drapert i dunkle lyder, mørke og fiffige arrangement der bassen ofte er melodien og bærer det hele og smittende, men med minimale akkordskift. Men dette er da samtidig et lydbilde som fort kan drukne ute i Tøyenparken. Regnet var heller ikke til hjelp akkurat.
Ta en låt som «Étouffée» for eksempel. For et komp og for en bassgang. Men forsvinner noe i vinden og regnet på Tøyen?
Som konsert krever det en del å få alle med på jakt etter de noe skjulte skattene i Vince Staples’ univers. Noen vil sågar hevde at i 2024 har rappere med seg band på scenen. Noe som hadde vært utenkelig for 15 år siden. Men la oss være ærlige, det er nok av rappere som strengt tatt ikke når ut over scenekanten og kunne trengt et par hjelpere. Et band gir det hele mer rom, mer lyd og en opplevelse som skjer her og nå.
Når det er sagt er Vince Staples en rapper som gir av seg selv og framstår som en likandes type og han når godt ut over scenekanten.
Underveis påpekte Staples det opplagte, for ja, det er mage hvite her. Men ikke at det er noe galt med det altså. «Bare en observasjon», som han selv sa det. Og at han kanskje skulle troppet opp med noe norsk black metal? Sånn for å dra opp stemningen?
Avslutningen «Norf, Norf» satt som den skulle og det var god gynging i skråningen foran Vindfruen. Dette føltes rett og slett som en borteseier for Vince Staples.
Hans to siste album er mørke affærer og det virker som det er denne veien Vince Staples også tar videre. Mørkt men med utsyn fra California. Et nyansert verdensbilde kanskje, men likevel et fascinerende et. Og vi fikk være med på ferden en liten time i Tøyenparken.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet
