---
4
FILM
«The Ministry of Ungentlemanly Warfare»
Regi: Guy Ritchie
Prime Video
---
Jeg vet ikke helt om filmene til vår produktive kompis Guy Ritchie har begynt å duppe bittelitt i kvalitet, eller hvorvidt hele kinomarkedet er i ferd med å permanent forandre seg; men det er uansett neppe et sunnhetstegn at Richies ferskeste filmer slippes rett på strømmemarkedet. Han sto tidligere i år bak den underholdende Netflix-serien «The Gentlemen», mens fyrens krigsdrama «The Covenant» (2023) ble diskret sneket rett ut på Amazon Prime Video. Samme skjebne venter «The Ministry of Ungentlemanly Warfare», som ble satt opp på kino i blant annet USA, men nå slippes rett på Prime Video her hjemme.
Dette er en actionrølpete krigsskrøne som har alle kjennetegnene til en Garth Ennis-tegneserie, men er faktisk løst basert på virkelige hendelser. Guy Ritchie tar sitt utgangspunkt i boken «Churchill’s Secret Warriors: The Explosive True Story of the Special Forces Desperadoes of WWII» av Damien Lewis, som nærmest er skreddersydd for hans sensibiliteter. Temaet er «Operation Postmaster»; en militæroperasjon som forandret verdenskrigens gang for Storbritannias del, og var hemmeligstemplet helt frem til 2016.
Les også: Sjekk OL-programmet her, dag for dag og time for time
Churchill opprettet en hemmelig kommandogruppe som ble sendt ut på «usanksjonerte, uautoriserte og uoffisielle» oppdrag for å terrorisere den tyske invasjonsmakten til sjøs. En bande med brutale frilanspirater som opererte utenfor det offisielle statssystemet, og ikke var hemmet av det britiske byråkratiets rigide regler for sivilisert krigføring. Operasjon Postmester hadde som mål å nøytralisere den tyske ubåtflåten i Nord-Atlanteren, som hadde spent ben på Churchills håp om å få hjelp fra den amerikanske krigsflåten. Den virkelige historien er såpass bemerkelsesverdig at det føles som en tapt mulighet at Guy Ritchie i kjent stil har et så avslappet forhold til fakta.
Så i hans hender har dette blitt nok en slentrende actionkomedie om en gjeng patologisk lakoniske og lettere sosiopatiske rabagaster med et avslappet forhold til brutale voldsomheter, som utfører et kupp mens de slenger tørre vittigheter til hverandre. Dette kunne nærmest ha vært en «prequel» til Ritchies «Operation Fortune: Ruse de Guerre» (2022), så til de grader at Cary Elwes dukker opp i omtrent samme rolle i begge filmer. Han er denne gangen brigader Gubbins, som etter ordre fra Winston Churchill blir tildelt ansvaret for å finne en passende leder for et topphemmelig spesialoppdrag.
Valget faller på den antiautoritære skjeggsjarmøren Gus March-Phillips (Henry Cavill), som aksepterer oppgaven hvis han får raide barskapet til Gubbins, stjele det han finner av sigarer og kan sette sammen sitt eget team. Hans menn inkluderer den irske navigatoren Henry Hayes (Hero Fiennes Tiffin), eksplosiveksperten Freddy «The Buzz» Alvarez (Henry Golding) og den danske muskelberg-berserkeren Anders Lassen («Reacher»-kjenningen Alan Ritchson), som jakter nazister med pil og bue og ikke er fremmed for å røske ut hjertet på dem etterpå.
Gus insisterer dessuten på at hans Dunkirk-krigskompis Geoffrey «Apple» Appleyard (Alex Pettyfer) rekrutteres, selv om han for øyeblikket befinner seg i en tysk fangeleir på La Palma, så første steg i slagplanen er å befri ham. Deretter hopper karene om bord et tråleskip under dekke av å være metroseksuelle, svenske fiskere, og seiler til kysten av Nigeria. Her har nazistene posisjonert seg i den spanske kolonien Fernando Po, mens skipet «Dutchess D’Aosta» klargjøres for å sende essensielle forsyninger til den tyske ubåtflåten. Oppdraget er å sprenge skipet i fillebiter og bane vei for USAs inntog i verdenskrigen, men komplikasjoner oppstår naturligvis.
Dagsavisen anmelder «Deadpool & Wolverine»: Anarkistisk mestermøte (+)
I mellomtiden spionerer undercoveragentene Heron (Babs Olusanmokun) og Marjorie Stewart (Eiza González) på tyskerne i Fernando Po, som skal distraheres med et storslagent kostymeball. Den jødiske skjønnheten Stewart har blitt tildelt den dypt utakknemlige oppgaven med å forføre nazikommandanten Heinrich Luhr (Til Schweiger). Tonen her er temmelig nærme Tarantinos «Inglourious Basterds», og Guy Ritchie har et tilsvarende slepphendt forhold til vår kollektive oppfattelse av virkeligheten. Fint lite i «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» korresponderer med hva som egentlig utspilte seg under Operation Postmaster, men de fleste personene vi møter i filmen hadde sine høyst virkelige motsvarigheter.
Marjorie Stewart ble senere en skuespiller og giftet seg med Gus March-Phillips, som var en av de store forbildene til James Bond. Så ja, 007-forfatteren Ian Fleming (Freddie Fox) er en sentral bifigur her. Fun bonus-fact: den legendariske skuespilleren Christopher Lee var i virkeligheten også en del denne kampgruppen, men han er ikke inkludert i filmen. Man sitter igjen med følelsen av at Guy Ritchie har gått tilbake til denne kilden litt for mange ganger nå, og at filmene hans i stadig større grad er variasjoner rundt de samme temaene, arketypene og fikseringene. Så i kjent stil klarer han på en eller annen måte å lirke inn referanser til viktigheten av å ha en respektabel kostskoleutdannelse, verdsette en god sigar og avnyte et glass whisky av beste merke – bare for å understreke den aristokratiske bakgrunnen regissøren tidligere gjorde sitt beste for å holde skjult for omverdenen.
Er du ute etter fakta vil du slett ikke finne dem her, men er du på jakt etter en hemningsløs «men on a mission»-røverhistorie med en sadistisk sans for humor burde fortsatt «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» by på mye moro. Det er dessuten noe oppviglersk og forfriskende respektløst over hvordan Ritchie skildrer den britiske krigsinnsatsen. På den ene siden har du knusktørre, inkompetente byråkrater som umiddelbart er villige til å knele for Hitlers militære makt, og på den andre en gjeng dypt ustabile villmann som slakter livredde nazisoldater med øks, hvilepuls og godt humør. Som Henry Cavills Gus sier på et tidspunkt, mens gjengen gjør seg klare til å meie ned flere hundre nazister: «Gentlemen, husk å ha det moro!».
Les også: Dagsavisen mener: Erna Solberg har tatt seg vann over hodet
Les også: USAs «spåmann» med råd til Demokratene: – Det er smart
Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig
