– Det bor en Peer Gynt i oss alle, sier Mads Ousdal til Dagsavisen. Etter å ha vært med på tre oppsetninger av stykket i perioden 2014-2016, er han nå tilbake på Gålå for å spille Peer Gynt igjen.
I likhet med de tidligere oppsetningene Ousdal har vært med i, er Erik Ulfsby på plass i Gålå som regissør.
Forestillingene er en del av det årlige Peer Gynt-stemnet på Gålå i Gudbrandsdalen. I tillegg til oppsetningen av Peer Gynt, inkluderer stemnet blant annet en høyfjellskonsert ved Rondane, en 78 minutters gjennomgang av Ibsens samlede verker, undertegnet Knut Nærum og en intimkonsert med Arve Tellefsen, Knut Buen og Kjetil Bjerkestrand.
Stemnet ble først arrangert i 1928, i forbindelse med Henrik Ibsens hundreårsjubileum. Siden 1967, som markerte hundreårsjubileet til Peer Gynt, har stemnet blitt arrangert årlig og siden 1989 har det blitt satt opp Peer Gynt-forestillinger hvert år, foruten 2020. Tidligere har Peer Gynt blant annet blitt spilt av Aksel Hennie og Jakob Oftebro, men i år er Ousdal tilbake for å spille norsk teaters mest ikoniske mannsrolle.
– Det er veldig hyggelig å komme tilbake, og det er litt som å begynne på nytt. Elementene er de samme, vaflene er like gode, vi kjenner mange av de frivillige fra før, scenen er som den er og været er som det er. Men det er jo en ny forestilling med nye skuespillere og nye situasjoner. Ibsens tekst bruker vi mer eller mindre på samme måte, men vi klipper og limer litt, sier Ousdal.
Les også: Kunst for fine sommerdager
– All motstand er godt teater
Når Dagsavisen ankommer Gålå er Ousdal godt i gang med prøver på den storslåtte scenen, som har Gålåvatnet og det omringende fjellandskapet som bakteppe. Det synes å være bred enighet blant de som er til stede om at været kunne vært bedre, men for Ousdal er fint vær ingen forutsetning for at selve forestillingen skal være bra.
– Det gir jo en motstand, og motstand er en forutsetning for godt teater. Vi leter alltid etter den lengste motstands vei. Når det regner merker man at det er en helt annen spenning og tilstedeværelse av publikum. De kan ikke gjemme seg noe sted de heller og vet vi er i samme element, sier Ousdal til Dagsavisen.
Utover Ousdal inkluderer rollelisten også Ane Dahl Torp som Mor Åse, Hanna-Maria Grønneberg som Solveig, Svein Tindberg som Knappestøperen, Bjørn Sundquist som Dovregubben og Presten, Amell Basic i diverse roller, deriblant som Aslak Smed og Begriffenfeldt og Maria Kristine Hildonen i rollene som Den Grønnkledde og Anitra. Det er også 40 frivillige skuespillere som er involvert i oppsetningen.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
Når man spiller Peer Gynt krever det at man er påskrudd gjennom hele forestillingens gang, som i dette tilfellet er tre og en halv time. Mens øvrige skuespillere og frivillige får seg lengre pauser underveis er Ousdal med på alt. Selv beskriver han det som en maraton, men han liker utfordringen.
– Av og til kan det virke litt håpløst, som når du står i regnet med to mikrofoner som ikke virker og ikke husker tekst, men det er jo frivillig. Det må jo presiseres at det er gøy og intenst. Hvis man er glad i sånne styrkeløft, så er dette det ultimate.
Les også: George Monbiot: – Jeg er en konspirasjonsteoretiker
Tre generasjoner
Nytt av årets oppsetning er blant annet at tre generasjoner med Ousdal er med. Sverre Anker Ousdal, som er faren til hovedrollehaveren har rollen som «Stemmen», mens sønnen til Mads, Abel (7) er med som en yngre versjon av Peer Gynt.
– I årets oppsetning skal vi prøve å fortelle litt om barndommen til Peer, for kanskje å forstå hvordan dikteren og livsløgneren er som han er. Ibsen skriver veldig mye om barndommen til Peer inn i Åses fortelling, og så er vi et teater i den tradisjonen at man dekonstruerer og setter sammen. Så hvorfor ikke prøve å lage et nonverbalt visuelt tilbakeblikk? Abel både danser halling og spiller fele, så hvorfor ikke? Det er tradisjon her oppe at alle generasjoner er med!
Les også: Dette tenker Slottsfjell-publikummet om sosialdemokratiet
Peer Gynt kan tolkes på veldig mange måter, og for Ousdal er det ikke ett svar som er bedre enn de andre. Det er noe av det han liker godt med den årlige oppsetningen på Gålå, nemlig at det er mye variasjon i hvordan det dramatiske diktet tolkes fra år til år.
– Dette er en liten kulturinstitusjon, og noe av det som gjør denne unik er at den ikke har stagnert. I mange andre spel, uten å nevne noen navn, er det vanligvis en tradisjon for hvordan ting skal være. Peer Gynt på Gålå derimot, prøver å dreie det om til noe nytt og nyansert i stedet for å spille den samme versjonen om og om igjen.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Det bor en Peer Gynt i oss alle
Hvordan hadde Peer Gynt klart seg i 2024?
– Kynisk sett hadde han kanskje klart seg bedre, på en eller annen måte, slik deler av samfunnet og etter hvert Europa promoterer seg selv. Det vil si en brunere politikk som handler om meg og mitt og alt selvfokuset man finner på sosiale medier. Da Ibsen skrev Peer Gynt, var det hans kritikk av Norge på den tiden og med det å være seg selv. Det blir litt klisjé å si det, men det er kanskje mer aktuelt i dag. Det er en veldig dekkende fortelling i forhold til hva vi opplever nå, der selvet dyrkes så enormt fram, sier Ousdal til Dagsavisen.
Les også: Djevelstreker på direkten
Ousdal vil ikke peke ut hvem som er Peer Gynt i vår tid, samtidig tror han ikke Ibsen hadde villet det heller.
– Det bor en Peer Gynt i oss alle. Det er ikke én person, men det er mange karaktertrekk som flere kan kjenne seg igjen i. Stykket er Peers reise inni hodet, det er en psykose som kan tolkes i alle retninger. Alle disse rare skapningene han møter på veien, hva representerer de? Trollene er helt definitivt, det handler bare om seg selv, seg og sitt. Det er fryktelig aktuelt i dag, med alle telefonene. Det er ingen som tar bilder av noe lenger, du tar alltid bilder av deg selv med noe. Jeg tror nok han sier noe ganske viktig, og hvis vi klarer å få fram det, tror jeg vi begynner å nærme oss noe.
Totalt vil det spilles ni forestillinger fordelt på ti dager. Forestillingen har premiere 1. august.
Les også: Operaens nye musikksjef: – Flott musikk er bare flott musikk (+)
