---
4
Konsert
Hov1
Slottsfjell, torsdag
---
Hov1 er per dags dato definitivt en av Sveriges, ikke bare mest populære, men også mest prisvinnende hip hop-grupper de siste årene, med tre Grammiser (Svensk Spellemann), syv Rockbjörner og seks P3 Gull-utmerkelser.
De har dessuten flest listetopper i Sverige, og i 2023 var de nok en gang Sveriges mest strømmede artister.
De spilte også på Slottsfjell i 2023, og det er store forventninger til hva Sveriges største pop-artister klarer å levere på Slottsfjell denne torsdagen.
Om Hov1 er en play på Lars Winnerbäcks gamle band Hovet vites ikke. På norsk blir de «Regelen» – eller Regel1 om du vil.
Ved første øyekast kan Ludwig Kronstrand, Noel Flike, Dante Lindhe og Axel Liljefors Jansson virke som et fabrikkert boy band fra nittitallet: De er solbrune og veltrente, og ser ut som de hører hjemme på Stureplan i Stockholm. Men dette svarer de godt på i låten «OMG»: «De säger till oss, vi är boyband, men jag säger det stolt: Hämta Ringo och George. Du är Paul, jag är John», så der fikk vi den. Og når Hov1 spiller hjemme i Sverige, er det også Beatles-tilstander.
De synger og rapper om eksene de aldri kommer over, og det meningsløse livet, fylt til randen med rus. Men også om politisk hykleri og et Sverige som forfaller. De går i baris ved så mange anledninger som det er mulig, og fansen er i høy grad unge jenter, som minner om nittitallets boyband-fans. De har også fått rykte på seg å ha popstjerne-nykker overfor den redaksjonelle pressen. Samtidig blir de beskrevet som svært hengivende overfor fansen.
Akkurat nå er dokumentaren «Hov1 4-ever», som bandet har medvirket til selv, ute på Netflix. Så er dette kanskje ikke «Refused are fucking dead», men Hov1 lever i beste velgående, det skal være sikkert.
«Middelalderens softboys», ble de spurt om de var i et intervju i 2018, som trubadurer som lurte jomfruene til sengs. Til det svarte Hov1 at de var mer som «middelalderens hederlige arbeidere, som ikke lurte jomfruer til sengs i det hele tatt».
Enkelt og platt, vil noen si. Men sku ikke hunden på hårene. Undertegnede, og mange andre, har trykket Hov1 til vårt bryst, kanskje nettopp fordi dette er ufattelig god popmusikk. Det er ikke uten grunn at en av Nordens største stjerner Veronica Maggio har samarbeidet med dem – eller den avdøde rap-stjerna Einár, og rap-pensjonisten Dree Low.
Og ikke minst, med hits som «Barn av vår tid», hvor de beskriver et hykleri og meningsløshet i samfunnet med linjer som «De vill ha mer än en miljon på banken, alla röstar rött men hatar ändå skatten», og sier at de skjemmes over å være barn av vår tid, blir de relevante for mer enn unge jenter som gråter foran scenekanten.
Samtlige Hov1s album har toppet albumlistene i Sverige. Undertegnede er selv skyldig i å spille låter som «Barn av vår tid», Einár-collaboen «Gomora» og «Mandy Moore», på repeat.
Det bør være høye forventninger til hva bandet nå klarer å levere på scenen denne torsdagen. Sånn sett er det «konstig» at Hov1 ikke er booket til flere festivaler i Norge i sommer.
Hov1 introduserer seg selv med en video som inneholder krig, flom og elendighet, Barack Obama, Greta Thunberg, og ikke minst et konstruert mugshot av gruppa selv, før teksten «Barn av vår tid» kommer opp på skjermen. Som naturlig nok gjør at publikum tror at nettopp denne hiten åpner showet, men det er heller låta «Neon» fra 2019, om «hon» som vil danse og slenge med håret. Og tro meg, det skal bli mye «hon». Hvor mange «hon» som har eksistert i Hov1-artistenes liv, er usikkert.
Deretter får vi servert «Lilla B», hymnen til Stockholm stad, big city life, som har med seg publikum.
Denne konserten er den første konserten Hov1 spiller i sommer, ifølge Ludwig Kronstrand på scenen. Mon tro om dette kanskje bare var en oppvarming? Før han senere spør om publikum er i bakrus fra gårsdagen. Det er i alle fall han, for han kan nemlig fortelle at Hov1 også var på Slottsfjell onsdag. Det kan forklare at det er litt slapt – ikke bare på scenen, men også fra publikum.
Men så kommer adjø-låta «Auf Wiedersehen», som får et titusen-talls unge kvinner til å hyle.
Deretter «Mitten av september» og «Dig (Ormingevisan)», om slagsmål, knark og sex med flere enn en på en gang. Det slår liksom ikke helt an – det virker heller ikke som at publikum er helt med. Heller ikke når «Jag önskar jag brydde mig mer» fra det nyeste albumet med samme tittel, kommer.
De svenske pop-yndlingene går av scenen uten det helt store jublet eller ekstasen. Men når de kommer på igjen, og først drar i gang den disko-inspirerte hiten «Mandy Moore», etter den litt roligere låten «Grät», og Dante Lindes linjer «Min första kyss i regnet, och den enda som fått mig att komma», da kommer publikum også. Det blir allsang for svenskene.
Hele showet avsluttes med «Barn av vår tid», og Kronstrand konstaterer det åpenbare: «Alla går med cykelbyxor nu på festivaler. Alla jagar följare men vem ska leda packet?», mens undertegnede ler, av nettopp sykkelbuksene hun har under skjørtet, og av alle andre jenter med sykkelbukser denne kvelden. I avslutningslåta sparker de løs mot middelklassen som poserer med venner fra forstedene, om gutter som gjør gangsigns, selv om de bor i villastrøket. Og seg selv. «Jag skäms för vem jag är, jag är ett barn av vår tid», som Kronstrand avslutter med. Javisst er de barn av vår tid, og svært gode popmusikere og helt OK samfunnskritikere for vår tid. Beatles skrev faktisk ikke bedre tekster. Ei heller bedre låter.
Joda, Hov1 leverte, de. Men hadde bandet kanskje ikke festet kvelden før, kunne dette blitt riktig så majestetisk, som pop kan være, vel og merke. Jeg tror de har veldig mye mer å gå på. Pop-koden har de i alle fall knekt. Glem Kent og Håkan Hellström. Det er rap som gjelder i pop-musikken nå.
Les også: Ikke kødd med Oslo øst
