---
4
KONSERT
Greta Van Fleet
Tons of Rock, lørdag
---
Amerikanske Greta Van Fleet ble tidlig booket inn som plakattopp på Tons of Rocks siste dag, og siden har diskusjonen gått heftig i sosiale medier. Det er ikke bare artister som har fans, det har også festivaler. Og få har så dedikerte fans som Tons of Rock. Meningene om bookingen av Greta Van Fleet, det berømmelige bandet (ikke en person) alle mener høres akkurat ut som Led Zeppelin, har vært delte fra dag en.
Skeptikerne som elsker å være skeptiske, fikk på en måte rett. Ikke fordi det er et dårlig band, for det er det absolutt ikke, men fordi konserten for mange ble et like stort antiklimaks som det planlagte jubileumsfyrverkeriet som av en eller annen grunn endte som en kjapp kinaputt etter at scenelyset var slukket. Men for andre ble Greta Van Fleet manifestasjonen av en ny generasjon band som utfordrer det tradisjonelle innen metalhegemoniet. Et band med medlemmer fortsatt godt under 30 år som suger til seg historien i en innovativ miks av musikk, stil, holdninger og åpenhet, og som inntar de aller største scenene som om de var født til oppgaven.
Da vokalisten sto fram som homofil i fjor høst, så han det selv som en nødvendig respons til staten Tennessees forbud mot blant annet dragshow og andre ting, en lov som innskrenket friheten og diskriminerte LHBT-miljøene. Men i et stadig mer polarisert USA gjorde han det under sterk tvil. Han har også sagt at han var usikker på hvordan det ville bli mottatt av bandets tilhengere. At han bekymret seg unødvendig ble konserten i Oslo, bandets første i Norge, et bevis på. Men musikken, og plasseringen av dem i en tradisjonell headlinerrolle på en festival, er åpenbart ikke gangbar valuta hos alle.
Les også: Metalgudene varmet Tons of Rock (+)
Josh Kiszka heter mannen med den formidable stemmen som innimellom låter som Robert Plant i Led Zeppelin gjorde på 1970-tallet, og som minner om en ung Freddie Mercury eller Elton John (som er fan av bandet) der framme på scenekanten. Men mest av alt har han og bandet funnet sin egen stil i en sjanger som plasserer seg et sted mellom den hardere rocken og en vokaldrevet powerrock med islett av prog og pop. Gitaren er det tvillingbroren Jake Kiszka som tar hånd om, og som om ikke det er familie nok for et band, spiller lillebror Sam bass. Fjerdemann i Michigan-bandet er Daniel Wagner på trommer.
Det er en vokal med en rekkevidde vi ikke har vært i nærheten av tidligere i festivalen. Nå avslutter Greta Van Fleet på en måte det vil gå gjetord om blant fansen og sikkert veldig mange nyfrelste, mens de som har bestemt seg på forhånd allerede har pakket sammen eller forlater stedet tidlig i konserten. Det er en booking som vil bli evaluert i ettertid, all den tid en festival som Tons of Rock krever en smell ut. Greta Van Fleet kunne egentlig spilt en helt formidabel «nest siste band»-rolle, men så er det som om de i siste liten ble forfremmet til selve avslutningen.
Dette med Led Zeppelin vil naturlig nok forfølge bandet til evig tid. Forståelig nok, særlig når det gjelder det de lager i studio. De både ligner, og gjør det ikke. Live er det først og fremst noen av de tidligste låtene som minner om Led Zeppelin, men Kiszkas vokal går her helt andre veier, høyt, inn i det skrikende, innimellom nær falsetten, men hele tiden med en kontroll som er imponerende selv når han holder tonene i det som viker som minutter.
Les også intervju med Aurora: – Vi blir opplært til å hate så fort (+)
Konserten i Oslo byr på et litt annet sett enn de vanligvis reiser rundt med, men mye dreier seg fortsatt om den nyeste skiva, «Starcatcher». Om det er headliner-posisjonen som har gjort at de har skrudd litt om på låtvalg og rekkefølge, er ikke godt å si. Bandets litt shabby jeans og hippiestil er for lengst byttet ut, og Josh stiller i svart og svarte perler til å begynne med, men før «Meeting The Master», mens bandet leker seg med akkordene til «Norwegian Wood», skifter han til heldekkende hvitt og perlemor. Han drikker hva det nå er av et lite sølvbeger, og skulle ønske han kunne invitere på champagne og kaviar. Det er mildt sagt et stykke unna heavy metal-avslutningene fra de tre første kveldene av årets festival: Metallica, Tool og Judas Priest. Greta Van Fleet er heller hardrockens svar på Pet Shop Boys eller Bronski Beat, et band hvor Josh er blikkfang og midtpunkt, men hvor Jake Kiszka er en vel så viktig drivkraft, en original og dedikert gitarist som allerede er hyllet som en av de fremste arvtakerne innen sjangeren.
Bandet ser ut til å være vant til å dele hordene, og bruker all energien på dem som blir stående på Ekebergsletta, mange av dem dedikerte fans. «Light My Love» kommer i en falsettversjon som ville fått lightere til å selvantenne om det ikke var for at sommeren er lys her i nord, og nå synger Josh så det revner både her og der mens tusenvis av hender veiver i været og prideflaggene vaier. På det viset kunne ikke Tons of Rock, eller Tons of Love som festivalen ble hetende denne siste dagen, sluttet vakrere enn den gjorde.
Men Greta Van Fleet kan rocke også, noe de gjør til gagns i «The Archer». Enda et kostymeskift skal til før kvelden er over. Og Josh deler så ut hvite roser til publikum på første rad. Metalfolk er romantikere, dette går rett hjem, men gitarsoloer og til og med et munnspill trekker i langdrag. Akkurat der har bandet et aldri så lite Jerry Garcia-kompleks, hvor de jammer av gårde på bekostning av muligheten til å spille en låt eller to til fra en katalog som har mye å by på utover det de spilte lørdag kveld.
Les også: Mr. Bungle ble en genistrek av en konsert på Tons of Rock (+)
Det låter fetere enn det meste når de drar «Highway Tune» en liten runde mot slutten, før de velger å gå av til låten med den passende tittelen «When The Curtains Fall» fra den monumentale debutplaten «Anthem Of The Peaceful Army». For mange var gardinene da trukket for allerede, og man kan skjønne dem. På den annen side kan ikke festivaler som Tons of Rock regne med at de gamle heltene alltid vil være der og skape folkefesten de lover publikum. Sammenlignet med ZZ Top tidligere på kvelden, er det åpenbart at festivaler som dette må klare steget inn i en ny tid. Da heter heltene blant annet Greta Van Fleet.
