– Er det her «Skrik» henger?
Kaizers Orchestras gitarist Geir Zahl stiller hundremillionersspørsmålet foran et eksklusivt publikum i Nasjonalmuseet. Kun 97 Kaizers Orchestra-fans får drømmeopplevelsen bare døgnet før bandet skal avslutte festivalen OverOslo. Men «Skrik» får henge i fred mens bandet spilte en halvannen time lang konsert for de blant blodfansen som hadde vært raskest til å takke ja til invitasjonen som ble sendt til fanbasen bare et par timer i forveien.
Noen hadde vært forutseende raske. En hadde reist helt fra USA. En annen kom fra Italia i håp om en slik sjanse. Kaizers Orchestras mest ihuga tilhengere vet at slike ting skjer når bandet er i byen.
– Jeg har kjørt buss i åtte timer for å komme hit, fra Malmö, sier Hilde Aardal, som sammen med andre fans har funnet en plass ved bordet nærmest den provisoriske scenen.
Hun innrømmer at den opprinnelige grunnen for å dra til Oslo, var konserten på OverOslo lørdag kveld, hvor Kaizers Orchestra er selveste avslutningsbandet.
– Men så det kom jo noen hint i sosiale medier om at noe slikt kanskje kunne skje i Oslo, så da dro vi en dag før.
Les anmeldelse: Kaizers Orchestra strålte på en ellers regntung kveld på OverOslo (+)
Fra klubbturné til OverOslo
Det er ikke første gangen Kaizers Orchestra dukker opp med overraskelser. Møtene med fansen har ikke minst vært viktige etter at de kom sammen igjen.
I fjor høst kom Norges største rockeband tilbake med en smell. Da var det ti år siden siste dans. Etter åpningskonserten i hjembyen Stavanger ventet enda 55 konserter og over 80.000 publikummere i fire byer. Siden har de reist Europa rundt på klubbturné, og snart venter USA. Men akkurat nå er det norsk festivalsommer og konserter blant annet på OverOslo. Og innimellom noen langt mindre møter med og for kjernefansen.
– Klart vi synes det er gøy. Det er givende å spille litt andre typer akustiske konserter. Vi har jo allerede fått mye gjennom at så mange folk har kommet på de store konsertene våre. Og vi skal jo fortsette å spille store konserter, som nå i sommer. Alt har jo blitt litt stort med Kaizers nå, men vi har alltid snakket om at når vi har suksess og vi setter oss nye og enda større mål, så er det viktig at vi også gjør noe lite både for oss og fansen, sier Janove Ottesen til Dagsavisen mens køen av forventningsfulle snor seg utenfor Nasjonalmuseet.
De 97 utvalgte kommer opp i den store salongen i Nasjonalmuseets annenetasje. Et akustisk bandoppsett står klart, og glass med bandets egne bobler står på rekke og venter på feststemte fans, men det er mer andakt enn party når de får hilse på vokalist Janove Ottesen, gitaristene Geir Zahl og Terje Winterstø Røthing, organist Helge Risa, trommeslager Rune Solheim og bassist Øyvind Storesund.
Les også: Dumdum Boys halte i land arbeidsseieren på OverOslo med en viljestyrke få andre er forunt (+)
Kaizers-fans abonnerer
Snart skal isen brytes. Bandet tar seg god til å gå rundt, hilser på alle og småsnakker langs bordene. Snart skal de prate enda mer mellom låtene, og øser ut historier om hvordan låter er blitt til, om karriere, om Tore Renberg, om UNICEF og om den gangen de holdt konsert for en enslig betalende publikummer. Men 97 betalende og litt crew rundt er heller ikke mye for et band som denne sommeren spiller for mange tusener på konsertene.
Rent musikalsk starter det med en konsertfavoritt, «KGB», men nå i en svaiende latinrytmisk og akustisk versjon. Publikum er musestille. Dette er alvor. Det er dette fansen «abonnerer» på, som Janove sier.
– Er du en skikkelig fan, så kan du abonnere, og vi lager en egen lukket avdeling hvor vi kan kommunisere og gi dem som er fans første mulighet til å se oss på ting som dette i dag, sier Janove Ottesen til Dagsavisen.
– I dag er det vel hundre personer vi bestemte at kunne være her, og slikt kan man styre når man er hands on på sin egen plattform. Det skal være en stor bonus å være fan, og vi prøver å gi mye til fansen på denne måten.
«Maestro» pusher 20 år
Under selve konserten vanker det også en og annen bonus for den som kjenner bandet godt.
– Vi lytter til fansen, altså dere, sier Janove, nå henvendt til dem det gjelder, og forteller om et stadig tilbakevendende ønske om at de skal spille en av de virkelig sjeldne låtene.
– Dette blir andre gangen vi spiller den på rundt tjue år, så det er ikke sikkert det gå bra. Vi har ikke øvd, sier Janove.
Dermed trør de i gang «Tokyo Ice til Clementine» fra det snart 20 år gamle «Maestro»-albumet til sto jubel. Nå en akustisk versjon, komplett med den nær legendariske plystresoloen. Derfra går bandet helt fram til i dag og en av de nye sangene etter comebacket, «Dine gamle dager er nå».
Kaizers gjør Cyndi Lauper
En annen helt spesiell låt som ingen har hørt dette bandet spille før, kommer etter at de har snakket mye om sitt ikke-musikalske engasjement, blant annet gjennom UNICEF.
– Vi er seks voksne menn og vi har alle døtre, så vi bestemte oss for å støtte fremtidens kvinnelige ledere, fortelle Janove, og gir et verbalt bilde av støtteprosjektet de holde gående blant unge jenter og kvinner i Peru før de overraskende spiller en lavmælt coverversjon av Cyndi Laupers «Girls Just Wanna Have Fun».
Det er ikke det store antallet sanger publikum få hørt denne kvelden. Det er også fortellinger, forklaringer, anekdoter og «spørsmål fra salen». Men et par av bandets største hits bli det plass til, som den ene sikre hiten fra debutalbumet «Ompa til du dør» som ble luket bort før utgivelsen fordi den ikke passet helt inn. Da låten – «Prosessen» – ble utgitt mange å senere, ble den akkurat den hitlåten de spådde.
Avslutningen på konserten før bandet på nytt tok runden blant de frammøtte og signerte kveldens «settliste», var det heller ingen som klagde på. Så ble da konsert-seansen en «Hjerteknuser» i seg selv.
– Vi ønsker folk skal framsnakke at det er veldig kult å være Kaizers-fan, sier Janove Ottesen til Dagsavisen.
– Folk vet at det er mulighete for gratis pop-up-konserter, som her på Nasjonalmuseet, eller at vi dukke opp hjemme i hagen din plutselig. Melde om at vi trenger seks personer til å spille fotball. Eller vi bli med på en date, på en middag. Det har vi gjort. Vi kan bare melde noen og si at vi trenger seks mennesker som kan spille fotball. Det er ingen grenser for hva du kan gjøre, og det er jo bare hyggelige folk. Så dokumenterer vi selvsagt litt også, og deler det. Noe dødsmange setter pris på, og som gjør at folk igjen komme på konsertene, sier Janove.
Les også: Slik blir festivalsommeren i Norge i 2024 (+)
Neste generasjon er fans
– Hva har gjort mest inntrykk etter at dere kom sammen igjen?
– Det at det faktisk er veldig mange yngre fans som har dukket opp. Det var rørende og først litt overraskende. Men så fikk vi forklaringen. Mange sier akkurat det samme. De syntes det var så dødsbra å se Kaizers live fordi de har vokst opp med sine foreldre som var fans. Alle fortalte at de var uenige om hvilken musikk de skulle spille i bilen på vei til hytta eller skolen, men Kaizers kunne alle være enige om, både foreldrene og ungene. På den måten har vår egen generasjon, som er foreldrene, rekruttert sine unge til å bli Kaizers-fans for oss uten at vi visste det, sier Janove til Dagsavisen.
– Vi er blitt soundtracket til deres liv, på hytteturer med kjærester, med breakup stories, gode minner og vonde minner som de forbinder en del av vår musikk til, sier Janove, som forteller at bandet nå må finne balansen mellom det å ta ansvar, og det å fortsatt kose seg og ha det gøy, ikke minst på konserter.
– Det er sterkt, mange sier at dette må vi ikke tøyse med dette nå. Dette betyr noe. Sånne ting sa ikke fansen vår. Vi hadde veldig gode fans første gangen også, men da var de på vår alder. Det er rørende å høre neste generasjon si vi betyr noe for dem, ikke fordi det har noe med oss å gjøre, men fordi det ha noe med dem og deres far og gjøre, som var på fisketur sammen og hørte på Kaizers.
Janove mener det i starten av bandets lange historie var mest « crazy party», full energi hele tiden og alt som hører med, mens det nå er litt annerledes.
– Vi er eldre og helt klart mer ydmyke og takknemlige for det vi har bygget opp. Vi har gjort noen gode grep i karrieren som gjør at vi nå sitter med de kortene her, men vi har også levd nok til å se at de kan man ikke ta for gitt. Vi er heldige som har fått det så godt til. Det er ikke flaks, det er noe vi har bygget opp, men vi er også ydmyke over at vi har vært så heldige. Det er fantastisk, det er det.
Og da er jo spørsmålet om det fortsetter, også med tanke på nytt album?
– Det er et stort prosjekt med helt album, og mange fans spør jo om det kommer album. Vi har i prinsippet lyst, men da vet vi at det tar to-tre år fra du begynner å komponere, til du har laget, øvd inn, arrangert, spilt inn og mikset. Det går egentlig minst tre år. Og så kommer platen, og så turnerer du. Og da varer det som regel minst to år, to sesonger. Så det er en stor avgjørelse den dagen du bestemmer deg. Det betyr at du signerer en kontrakt for seks år, og det er jævla lenge. Vi driver og ser på det, men så er det festivaler denne sommeren, og sånne ting som dette som ta tid, sier han idet fansen samler seg i Nasjonalmuseets store lounge.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
---
Disse sangene spilte Kaizers Orchestra på Nasjonalmuseet:
«KGB»
«Prosessen»
«Tokyo Ice til Clementine»
«Dine gamle dager er nå»
«170»
«Girls Just Wanna Have Fun»
«Hjerteknuser»
---
