---
4
KONSERT
Dumdum Boys
OverOslo, torsdag
---
Det føles som om halve rockenorge jubilerer om dagen, og når Dumdum Boys fyrer som verst av på pluggene skulle man tro de var blant dem. Men Trondheim-legendene har fortsatt litt tid igjen før de «fyller» 40 år som Dumdum Boys. Så skal det sies at forgjengeren Wannskrækk er langt eldre, og på OverOslo minner bandet oss nok en gang om hvorfor de var og ble Norges kanskje fremste bindeledd mellom punken og rocken.
OverOslo var badet i sol gjennom hele denne ettermiddagen. Dag to av den årvisse festivalen med Oslos beste utsikt samlet noen av norsk musikks aller mest kjente veteraner til dyst, sammen med noen som ikke har holdt på fullt så lenge. Den uoffisielle snittalderen var nok likevel så høy at Dumdum Boys ikke hadde noen grunn til å føle seg veldig gamle da de gikk på som aller siste band. De toppet dermed plakaten over Åge Aleksandersen og Sambandet.
Alle trøndere vet at ingen kan gå på scenen etter Dumdum Boys, selv ikke Åge. Heller ikke på dette stadiet i hans avskjedsturné med Sambandet. Så får vi se når det drar seg til neste år. Men med Dumdum Boys kom mørket. De slentrer smilende inn på scenen en etter en. Bassist Aslak Dørum og trommis Sola Johnsen, gitarist og låtskriver Kjartan Kristiansen og vokalist Prepple Houmb. Live er de forsterket med keyboard av Mikael Lindqvist. Sammen er bandet fortsatt mer presist enn noen norsk jernbane, et tunglastet godstog som pumper gjennom kvelden med flere av norsk rocks aller største låter, pluss noen mindre opplagte.
Sommeren 2024 byr på den mest omfattende turneen til Dumdum Boys på mange år. Man merker at det jobbes, og man aner at det ennå ikke sitter helt intuitivt. Og det virker som de nærmest har snudd låtlista siden sist idet de glisende åpner med «Fritt fram» før de pisker opp stemningen ytterligere med to av sine fremste konsertfavoritter.
Les også: OverOslo: Høyt oppe med Dagny og alle de andre (+)
Først skrur de seg inn med «Mitt hjertes trell», og så skrus volumet på allsangen opp med «En vill en». Der og da spiser bandet solnedgangen som drops, med Prepple rullende med øynene som en Ivo Caprino-dukke, balanserende oppe på monitorene framme på scenen. Han har kanskje ikke det villeste hoppet ned lenger, men han flyr fortsatt på stemmen og energien i bandet er det lite å si på.
De har nok sanger å ta av, så mange at noen titler fortsatt er et stort savn live. Det som først ser ut til å bli et allsangvennlig festivalsett av det helt trygge slaget, tar likevel noen omveier. Det er ikke vanskelig å skjønne at band som har holdt på så lenge som Dumdum Boys har behov for å overraske, men det koster litt en kveld som denne, og det er først med «Englefjes» at publikum igjen er på tå hev etter litt halvveis påtrykk fra Prepple selv. Da har vi vært gjennom en litt laber mellomperiode preget av låter som «Selvskudd» fra albumet «Tidsmaskin» og «Har det på tunga», som er en av «Løsøre»-låtene. Ikke mange blant publikum kjenner disse, men kjernefansen helt foran fryder seg.
Les også: Piknik i Parken åpnet med Hannah Storm, Mari Boine og Frida Ånnevik (+)
Nå kunne selvsagt Trondheimsbandet fylt en hel konsert med publikumsfrieri, men de er smartere enn som så. Det står respekt av at de ikke gjør det bare lett, verken for seg selv eller oss. Derfor graver de til stor glede for noen fram en låt som «Krimm» fra «Pstereo», og med Kjartan Kristiansen og bassist Aslak Dørum i spissen, dundrer og braker og jager de den siste resten av sola ned under Grefsenåsen. De utålmodige må gjerne rope på «Splitter pine» underveis så mye de bare vil. Selvsagt kommer den, men det utvidede festivalsettet har mer å by på før den tid.
Les også: Slik blir festivalsommeren i Norge i 2024 (+)
En fin og inderlig versjon av «Tyven» siger utover mens pratingen tiltar. Råkulda kommer krypende opp fra den fuktige bakken. En sommerfestival som OverOslo, hvor publikum innfinner seg av mange årsaker, verdsetter ikke alltid balladene, enn så vakre, såre og dobbeltbunnede de er. Gitaren til Kristiansen er nydelig i slike partier, varmen på scenen smitter utover. Neste låt er kanskje ikke så mye raskere, men har likevel en helt annen appell. «Slave» frir til at folk selv skal synge med, eller snarere til hverandre, før sangen ender i en skakk og ulmende snutt av Kiss-klassikeren «I Was Made For Lovin’ You», iblandet mye annet fordums slagg fra og for grøtete rockehjerner.
Så er det slutt på å ta det rolig. «Takke faen» kjører stemplet i bånn, men også den fremkaller egentlig mest hygge på en kveld der amfiet blir en god støtte for slitne sjeler med langt over seks timer festival i beina. Og de skal få enda mer å gå på. Nå skal «vi prøv oss på no», sier Prepple, og går tilbake til 1977 da det kom noe de kalte «fortrock», som også bandet Edge kalte sin klassiske punklåt som ble til to år etter.
Det er ikke den Dumdum Boys skal spille. Derimot gauler Pepple at dette er en litt sånn «hoill kjeft og bynn å spæll»-låt før de hamrer i gang «Frem fra glemselen» fra 2018-albumet «Armer og bein». Den har vel gått fortere, men sangens fremste kvalitet er minnene den formidler, alle de følelsene som skulle bli kjernen i det meste av det Dumdum Boys har laget. Fortsettelsen «Lunta brenner» viser hvilken stemme Prepple har og hvilken riffmester gitarist Kristiansen er også utover de mest opplagte låtene.
En av dem er «Møkkamann», som slår inn i den stadig mer livate gjengen foran scenen, og så etter en kort pause er det klart for treenigheten «Enhjørning», «Splitter pine» og til slutt «Metallic Hvit». Tre ekstranumre som får sletta til å koke, som gjør at publikummere som har begynt å sette kursen mot utgangen og shuttlebussene ned til byen stopper opp, og som får tusenvis til å gaule i kor og spille luftgitar så selv Kjartan Kristiansen skvetter. Det er en arbeidsseier på bortebane, men kanskje også en påminnelse om at noen ganger er det en utakknemlig oppgave å gå på aller sist etter en lang festivaldag.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
