---
5
KONSERT
Åge Aleksandersen og Sambandet
OverOslo, Grefsenkollen
---
Fra Grefsenkollen ser vi rett ned på Voldsløkka, der Åge Aleksandersen skal gjøre en av sine aller største konserter på avskjedsturneen. Mens han har solgt over 20.000 billetter til 29. juni i Oslo neste år, og 75.000 til tre konserter på hjemmebanen Lerkendal, kommer han nå til den andre dagen av OverOslo for å spille før DumDum Boys. – En jobb er en jobb, sa han da han ble spurt om dette på Voldsløkka i forrige uke, i god, gammel trøndersk «ut og spæll»-ånd. Det skal vise seg at han og det store Sambandet hans ikke har tenkt å ta lett på denne oppgaven heller.
Det er en spent, høyspent, stemning over det store amfiet på Grefsenkollen i det bandet kommer på. Åge og Sambandet får spille et utvidet festivalsett på 75 minutter, men det blir uansett bare en halv konsert i forhold til hvordan de ellers holder på. Her gjelder det å ikke sløse bort tida.
Les også: «Pørni»-skaperen røper nytt TV-prosjekt (+)
«Varsku her» roper sjefen sjøl, ein-to-tre-fir, og her kommer «Levva livet» aller først. En sang de fleste andre ville gitt alt for å ha i bakhånd til en heidundrende slutt. Han trenger ikke engang å synge refrenget selv, for det tar folk seg av. Etterpå kommer «Suttekluten», en oversatt sang av Gösta Linderholm som går tilbake til 1977 i denne versjonen, fra en annen tid og en helt annen besetning av Sambandet. En livlig, folkelig låt, som holder stemningen ved like.
Torsdagen på OverOslo begynte med Bjørn Eidsvåg klokka kvart over fire. En litt rar posisjon på programmet for en annen av Norges største artister, men det var fullt foran scenen i amfiet. I «Gammal drøm» flettet han igjen inn noen linjer fra Åge Aleksandersens «Lys og varme» for å understreke hvem han tok melodien fra, og la til at den sikkert kom til å bli spilt på ordentlig senere på kvelden.
Allerede som tredje sang i konserten til Åge Aleksandersen kommer selveste «Lys og varme». Igjen er det publikum som synger. – Det er ikke verre med meg enn at jeg synes dette er rørende vakkert, sier opphavsmannen. Jeg vedder på at han sier det til alle han spiller for, men det skulle bare mangle. Tre låter inne i konserten, og to av de aller mest kjente sangene i landet er unnagjort. Da stoler man godt på resten av materialet også.
Les også: Harry Potter-bok solgt for over 600.000 kroner
Det blir bare plass til 11 sanger i dette settet. Dette fordi alle i bandet skal med. Sambandet er et sosialdemokrati i seg selv. Et velsmurt maskineri, komplett med blåserrekka som gir sangene ekstra liv. Medlemmene får vise seg fram i lange soloer på rekke og rad, med en spilleglede og entusiasme som er sjelden å se hos så erfarne veteraner. Turnéberetningen «Norge mitt Norge» varmer i det som er blitt en hustrig sommervind på Grefsenkollen.
Den episke, innholdsrike «24.12» kommer som et mer alvorstungt midtpunkt i konserten. Det er også klare budskap i den nye «Ugress», som Åge nylig ga ut med rapperen Jørgen «Joddski» Nordeng. Her kommer Joddski på og forsterker meningen med sin rungende stemme. Det er bare seks dager siden han framførte «Fiskepudding» med De Press på 70-årsdagen til Andrej Nebb. Joddski begynner å bli en mann for store anledninger.
Åge og Sambandet spiller seg inn i solnedgangen med flere gamle glansnummer. I «Min dag» får han med seg alle på tekstlinja der «Bjørn Eidsvåg kom ramlande inn», og siden Eidsvåg altså var her før på dagen hadde ingenting vært mer stas om han virkelig hadde kommet ramlende inn. Denne opplevelsen blir vi imidlertid snytt for.
«Dains med dæ» blir enda en av konsertens høydepunkter, og kanskje det mest rørende innslaget, nå som vi begynner å innse at alt dette virkelig går mot slutten, både denne kvelden og for alltid. «Rio de Janeiro» er enda en påminnelse om turnelivets gleder og sorger, som det tydeligvis har vært godt å leve med i 50 år nå.
– Dette er den korteste konserten vi har gjort på ti år sier Åge, men har enda et ess oppe i ermet. Han tar oss tilbake til ungdomstida i Namsos med «Twist And Shout», får folket til å stå for koringene som går høyere og høyere, før han tar alt tilbake til «Levva livet» en gang til. Så fikk han brukt den til slutt likevel, luringen.
Les også: OverOslo: Høyt oppe med Dagny og alle de andre (+)
