---
JAZZ
Bill Frisell
«Orchestras»
Blue Note
---
Det er duket for noen reale festkvelder når den amerikanske gitaristen Bill Frisell er «Artist in Residence» under årets utgave av Moldejazz. Godbitene står der i kø når en av jazzens store stilskapere, med en helt særegen, lett gjenkjennelig og høyt skattet tone, i et musikalsk landskap der veien er kort fra americana til frihetssøkende jazz, inntar rosenes by. Et åpenbart høydepunkt på programmet er en duo med Frisell og bassist Arild Andersen. De to sto sammen på scenen under Moldejazz på en sagnomsust konsert i 1981, som ble utgitt som albumet «Molde Concert». Sist gang de sto på samme scene var i samme by for to år siden, under lanseringen av boka «Molde Concert», om album med samme navn, utgitt som del av bokserien «Norske albumklassikere». Nå er altså de to mesterne tilbake i duoformat.
Festivalen byr også på en duo med trommeslager Gard Nilssen, og på prosjektet «Four», med musikk skrevet under pandemien, samt en utvidet trio og en kvintett. På toppen av alt smeller festivalen til med en åpningskonsert av det orkestrale slaget, der Frisells trio, med bassist Thomas Morgan og trommeslager Rudy Royston, får ekstra muskler med TrondheimSolistene og Luftforsvarets Musikkorps.
Åpningskonserten er Moldejazz-versjonen av konserter som nylig ble utgitt på det doble livealbumet «Orchestras». Albumet dokumenterer Bill Frisell Trio i møte med to ulike orkestre som knar musikk som hovedsakelig er hentet fra den rike Frisell-katalogen, arrangert av komponist Michael Gibbs, kjent blant annet fra samarbeid med vibrafonist Gary Burton.
Det åpner storslagent, med 60 musikere fra Brussels Philharmonic, på «Nocturne Vulgaire», signert Gibbs, der trioen kommer smygende og fletter seg inn i den melankolske symfoniske stemningen fra det belgiske orkesteret, før de sammen glir over i Billy Strayhorns «Lush Life» og videre over i Ron Carters «Doom», før de lander «Rag», som første låt signert Frisell selv. Det belgiske orkesteret bygger opp under de filmatiske stemningene hos Frisell, hør bare på «Throughout», en nydelig låt fra albumet «In Line» fra 1983, som for øvrig omfatter et knippe duetter med nevnte Arild Andersen. Her serveres denne Frisell-klassikeren i en symfonisk drakt, og ja da, det låter både storslagent og vakkert dette.
Noe av de fineste på albumet er likevel perleraden av Frisell-låter som åpner møtet med italienske Umbria Jazz Orchestra, fra «Lookout for Hope» til «Strange Meeting», via «Leeves». Det italienske jazzorkesteret bygger opp andre stemninger enn de mer symfoniske stemningene vi får i møtet mellom trioen og det belgiske orkesteret, noe som ikke minst blir tydelig i en låt som «Doom», en av to låter som serveres i to ulike versjoner.
Når det settes et kraftfullt protestpunktum med «We Shall Overcome», er det bare å lene seg tilbake og vente på at Bill Frisell Trio, TrondheimSolistene og Luftforsvarets Musikkorps skal innta Molde.
