---
5
LÅT
Stefanos Yowhannes
«Dizzy»
---
Han har en Spellemann-nominasjon under skjorta og bøttevis med fine omtaler bak seg, men det vil ikke bli noen overraskelse om det er med låten «Dizzy» og det prosjektet han nå jobber med, som virkelig vil åpne ørene til folk. Uten direkte sammenligning har han sammen med Beharie og andre vist at Stavanger er i ferd med å bli landets RnB- og soulhovedstad. Yowhannes tar imidlertid et lite retningsskifte mot popen med denne låten, uten at han på noe vis forlater RnB-grunnfjellet.
Stefanos Yowhannes har samarbeidet med Bjørn Helge Gammelsæter når det gjelder komposisjon og tekst, og sistnevnte har også Haley Shea fra punkrockgruppa Sløtface bidratt til teksten. Særlig låtens andre halvdel er sterk, med en innlevelse som stuper med hodet først inn i en følelse som toner ut med nydelige fraseringer fra han alene. Nytt arbeidslag, med andre ord, noe som forklarer den sommerlige, hodelette «Dizzy»-følelsen som har så mange fine lag i seg at det er vanskelig å ikke la låten gå i sløyfe.
Les også: Massiv suksess på Piknik i Parken (+)
Death By Unga Bunga
---
5
LÅT
Death By Unga Bunga
«Dogs of Hell»
---
Dette beistet på fem med opprinnelig grotid i Moss, har ikke rørt altfor mye på seg siden det strålende 2021-albumet «Heavy Male Insecurity». Ser man bort fra fjorårets «Camouflage» har det meste av aktivitet foregått på konsertscenene. Men nå er ventetida over. De slipper helvetes bikkjer over oss med en energi få gjør etter dem.
«Dogs of Hell» er bundet til bandets grunnmur, en skitten, vokalforvrengt og punka avart av garasjerockens og hardcorerockens gylne tidsalder. Med energiske glefs og et par gitarsoloer som funker fint som smergelskive, formidler bandsjef og vokalist Sebastian «Seb» Ulstad Olsen et generasjonsskrik av en låt for den som syns helgen i seg selv ikke er tung nok.
Les også: Piknik i Parken åpnet med Hannah Storm, Mari Boine og Frida Ånnevik (+)
Fjorden Baby! er tilbake
---
5
LÅT
Fjorden Baby!
«Back in a Maybach»
---
Bergen ass. «The band’s gonna make it, igjen og igjen» synger vokalist Sturle Kvilekval i Fjorden Baby! På den nye låten «Back in a Mayback». Type skamluksus fra Mercedes som visstnok bandet skal ha dratt til Berlin for å bruke i en video. Der skal Mayback-eieren ha sviktet dem, men låt ble det. Og nok en røverhistorie, sann eller ikke, om Loddefjord-legendene som denne sommeren gjenoppstår blant annet på Bergenfest denne helgen og på Øyafestivalen over sommeren.
Fjorden Baby! har vært litt til og fra etter at de satte landet på hodet rundt 2010-tallet, og Sturle Kvilekval har blant annet hatt Wanglade$h gående som et soloprosjekt. Men «Back in a Mayback» er trolig det mest solide de har gjort som band på over ti år, eller siden de satte «Republikken» i Brann. En postpunk-hyllest til sin egen eksistens, med en «shout out» til Mari Boine (!) og med en ættityd som gjør at bandets konserter denne sommeren blir et must!
Les også: Slik blir festivalsommeren i Norge i 2024 (+)
De Press tolker Inger Hagerup
---
5
LÅT
De Press
«De brente våre gårder»
---
Samme helg som Andrej Nebb markerer 70-årsdagen med å framføre De Press’ klassiske album «Block To Block» i sin helhet på Rockefeller, gir han like godt ut en ny låt med bandet. «De brente våre gårder» er selvsagt Inger Hagerups dikt «Aust-Vågøy (mars 1941)», pakket inn i et punkspor som oser De Press anno «Block To Block», hvor Nebb glefser fram de sterke linjene «De brente vaare gaarder/De drepte våre menn/La våre hjerter hamre/det om og om igjen».
Dagens De Press består foruten Nebb selv på vokal av Adrian du Monceau (gitar), Simen Nyutstumo Stensland (bass) og Jonas Fløter Kjærnsrød (trommer), og er en kompakt enhet som er mer rock enn punk, men akkurat denne låten har oppvigleriet og motstandskraften i seg. Hagerup skrev diktet i 1941, og det ble spredt illegalt og anonymt under krigen før det ble utgitt under hennes eget navn i 1945. Både diktet i seg selv og Nebbs tolkning føles i dag mer relevant enn noen gang.
Les også: Nytt album fra Gabrielle: Sterke følelser, sommerlett musikk (+)
Nocturnal Tear: Goth-metall fra Valdres
---
4
LÅT
Nocturnal Tear
«Nightmare»
---
Det gror godt i norsk metalundergrunn, og fra Leira i Valdres er et nytt demonisk prosjekt i ferd med å ta form. Bak bandnavnet Nocturnal Tear finner vi Arne Kristoffer Stendebakken, og med seg selv i alle ledd av produksjonen på singelen «Nightmare» er dette blitt bekmørke saker. Vokalen er særpreget, musikken atmosfærisk og tung, men samtidig med et lettere ferniss av synth og tangenter som bryter med de mest inngrodde forventningene til sjangeren.
Enn så lenge er Nocturnal Tear Stendebakken alene, en lydutdannet musiker som på «Nightmare» behersker kunsten å skape fine melodilinjer over et villnis av produksjonsmessige finesser. Tenk en slags tidlig mellomting av Solefald og Dødheimsgard. Målet er ifølge artisten selv å bygge et fysisk band rundt Nocturnal Tear, og med de to låtene han har utgitt så langt bør ikke det være utenfor rekkevidde.
Les også: Andrej Nebb blir 70: - Det er surrealistisk, alt som skjedde i mitt liv (+)
Christel Alsos tolker Kent
---
4
LÅT
Christel Alsos
«Kjærligheta venta»
---
«Kärleken väntar» fra svenske Kents album «Vapen & Ammunition» kommer høyt opp når nittitallets nordiske nasjonalsanger skal ramses opp. Det skal mot til for å spille den inn på nytt, i denne versjonen som en ballade. «Kjærligheta venta» har fått nordnorsk tekst av Pål Angelskår (Minor Majority), og er blitt en blå og åpen sang med sammensatt komp og fine strenger.
Christel Alsos har etter hvert lang fartstid innen norsk pop, og har samarbeidet med en rekke andre artister. Det begynner å bli en stund siden hun ga ut noe som ikke var knyttet til for eksempel jul, men «Kjærligheta venta» vil garantert finne sine fans ut fra den inderlige og «nedpå» måten hun tolker sangen. Hun skriver at hun har vært fan av Kent siden hun så dem på Quart-festivalen i 2002, og sangen gjør hun med forsiktige, men poengterte akkompagnement hvor såre strenger understreker den fine vokalen. En sang som vokser, men som også med tanke på originalens dirrende driv kunne brent enda kraftigere.
Les også: Ella Marie Hætta Isaksen «disser» energiminister Terje Aasland i ny låt og beskylder han for løgn (+)
Yngvil og Synne Sørgjerd er «Brente jenter»
---
5
LÅT
Yngvil & Synne Sørgjerd
«Brente jenter»
---
«Om jeg er en catch, er jeg vanskelig å fange» synger Yngvil og Synne Sørgjerd i sangen «Brente jenter». Den er de to supertalentenes første samarbeid, en småpunka poplåt som dundrer inn i sommeren og bidrar i tillegg til å løfte de to artistene hver for seg. Tematikken gir seg selv. Brent barn skyr ilden, men «brent jente skyr mannen med de gode intensjonene» sier de selv om sangen som handler om å ta kontrollen tilbake.
Yngvil heter egentlig Yngvil Maria Dybvik Granly, og har blant annet samarbeidet med Daniel Kvammen på veien mot debutalbum senere i år. Synne Sørgjerd har med låter som «Slottsparken» og «Dump den fyren» – og blant annet en konsert på Øyafestivalen det går gjetord om – blitt et navn for framtida. Harmoniene og stemmene på «Brente jenter» er nok et skritt i riktig retning, og låten i seg selv er nok hakket mer Sørgjerd enn Yngvil i Preben Sælid Andersens produksjon. «Om jeg er en drøm er jeg vanskelig å tro på» synger de også, men akkurat talentet som «Brente jenter» representerer for de to sammen og hver for seg, er hundre prosent troverdig.
