---
KONSERT
5
Massive Attack
Piknik i Parken
---
At Massive Attack kan toppe plakaten på en stor festival i Oslo i 2024 er en tillitserklæring fra et tålmodig publikum. Den britiske gruppa er ikke veldig aktive lenger. Det er 14 år siden forrige album. Siden de var hovedattraksjoner på Øya i 2016 har det kommet én ny EP. Men Sofienbergparken er full av folk som var hipstere for 30 år siden, nå godt over 50 de fleste av dem, klare for en ny runde trip hop. En gang et alternativ til den rådene grungerocken fra Amerika.
Det er et mer utadvendt Massive Attack vi møter i år. De skulle først spilt på Piknik i Parken i pandemiårene. Etterpå skulle de komme sterkt tilbake i 2022, men ble forhindret på grunn av sykdom. Når de nå endelig fikk spille takket de for tilliten, og vel så det.
Massive Attack er ei gruppe som er omgitt av en slags hemmelighetsfull aura – forsterket av rykter om at hovedmannen Robert «3D» Del Naja også er gatekunstneren Banksy. De slo gjennom med albumet «Blue Lines», samtidig med utbruddet av Gulfkrigen i 1991, som førte til at de en liten stund bare kunne kalle seg Massive i offentligheten. Det har vært få intervjuer, nesten ingen bilder, her er det uttrykket som skal tale for seg – når det med lange mellomrom kommer til uttrykk. På samme måte har konsertene ofte vært for innadvendte for deres eget beste.
Denne gangen har ryktene har kommet dem i forkjøpet: At Massive Attack har med seg et usedvanlig godt lag av gjesteartister. Først og fremst Elizabeth Fraser. Hun blir presentert til et godt jubelbrøl, men kanskje ikke stort nok til at jeg er sikker på at alle vet hvem hun. Fraser ble kjent i 80-tallsgruppa Cocteau Twins, men sang senere «Teardrops», som kanskje er Massive Attacks mest kjente sang. Denne kommer mot slutten av kvelden, som det store høydepunktet alle skal filme med telefonene sine. Veldig vakkert, der «Teardrops» blander seg med regndråpene på mitt kinn (Ole Ivars-referanse der, uten sammenligning med Massive Attack for øvrig).
Les også: Piknik i Parken åpnet med Hannah Storm, Mari Boine og Frida Ånnevik (+)
Les også: Flott piknik med Ane Brun (+)
Fraser har også en følsom versjon av Tim Buckleys «Song To The Siren», som hun gjorde en uforglemmelig tolkning av sammen med gruppa This Mortal Coil i 1983. På storskjermen bak dem minner bilder av Putin og Netanyahu oss om at alt det vakre i verden har sitt groteske motstykke. Fraser synger også «Black Milk» med sin skjønne stemme, mens stygge bilder fra Gaza strømmes på storskjermen bak henne. Massive Attack har alltid hatt et sterkt aktivistisk politisk preg.
Reggaesangeren Horace Andy har vært med Massive Attack siden starten. Her hører vi ham først i «Girl I Love You» med gruppas særdeles aggressive vri på reggae, som setter konserten ordentlig i sving. Senere synger Andy «Angel», som viser seg å være enda en publikumsyndling.
Den beste sangen til Massive Attack er massive «Unfinished Sympathy», den beste sangen fra hele 90-tallet om dere spør meg. Da sunget av Shara Nelson, nå med Deborah Miller som lever opp til oppgaven, med en stemme som tar sangen til nye høyder mens kompet utfolder seg i full orkestrert prakt. En gåsehudopplevelse. Miller synger også «Safe From Harm», som denne kvelden tilegnes folket i Palestina.
Les også: Slik blir festivalsommeren i Norge i 2024 (+)
Massive Attack får også selskap av rapgruppa Young Fathers, store stjerner for seg selv i Storbritannia, og et mer underholdende element enn resten av denne store forestillingen.
Massive Attack har hatt en tendens til å miste oppmerksomheten når de ikke har noen foran seg på scenen. Denne kvelden beholder de taket på publikum. «Inertia Creeps» er sånt som de kunne spilt på Tons of Rock om to uker. En cover av «Rockwrok» av Ultravox er moropunk så det holder. Det begynner å bli så kaldt i parken at det er godt å få «Karmacoma» til å humpe takten til. I noen instrumentalpartier kommer gruppa i den såkalte sonen, der musikken får en uforklarlig hypnotisk kraft. Sånn fikk vi nesten en helt komplett Massive Attack-opplevelse i Sofienbergparken. Få med Tracy Thorn til å synge «Protection» neste gang, så blir det et ordentlig stort show.
