---
4
FILM
«Rød himmel»
Regi: Christian Petzold
Tyskland – 2023
---
Christian Petzold liker å nøste sammen filmene sine i løst sammenbundne trilogier, enten det er temaer som «kjærlighet i undertrykkelsens tid» eller «moderne tyske fabler». Hans forrige film «Undine» (2002) tilhørte sistnevnte kategori, men siden sist har Petzold åpenbart ombestemt seg. «Undine» er nå del av en trilogi som sirkler rundt de fire elementene (den tok for seg vann), mens «Rød himmel» dreier seg om ild. Men samtidig også om vann, så jevnt over vil jeg påstå at hele dette trilogi-konseptet virker sånn middels gjennomtenkt.
Petzold drømte opp manuset til «Rød himmel» etter en maraton med Eric Rohmer-filmer mens han slet med Covid og høy feber, så vi får unnskylde ham noen små inkonsekvenser. Dette er samtidig et portrett av kunstneren som en ung mann; med en hovedperson det er lett å få et skikkelig dårlig førsteinntrykk av. Leon (Thomas Schubert) er en grovbygget forfatterspire som tar seg selv skrekkelig seriøst, og er overstyrt av en neurotisk usikkerhet som gjør ham uspiselig selvopptatt. Den typen person som kler seg i svart på stranden, forteller alle at han er skrekkelig opptatt med romanen sin og såpass sosialt ugrasiøs at han stadig tramper rett i klaveret. Men det er en formildende omstendighet at Leon er tilstrekkelig selvbevisst til å innse at han ter seg som en skittstøvel, og konstant plages av dårlig samvittighet.
Les også: «Love Lies Bleeding» vrenger den klassiske hardkokte krimsjangeren til noe oppviglersk (+)
Vi ser konturene av et mye bedre menneske som kjemper for å komme ut av dette skallet, og en lengtende sjel som er livredd for å eksponere sin egen sårbarhet. Det er jo mye tryggere å innta rollen som distansert observatør enn å delta aktivt i alt livet har å by på.
Nå er Leon på kjøretur for å tilbringe noen dager i sommerhuset til sin bestevenn Felix (Langston Uibel), som er hans rake motsetning. En utadvendt, kontaktsøkende kunststudent som har optimistiske forhåpninger om at Leon er kapabel til å stille opp for ham som en venn – og kanskje noe mer. Det burde være åpenbart for alle at Felix er en homse, men Leon er så distrahert av bokprosjektet at han ikke har båndbredde til å ense mye utenfor sin egen boble. Noe som neppe er en særlig bra egenskap hvis du vil være forfatter.
De får en dårlig start på sommerferien: bilen får motorstopp, det er ingen mobildekning og kompisene må traske i flere kilometer før Felix går seg vill i skogen. Etter at de endelig kommer frem oppdager de at sommerhuset er okkupert av en ung kvinne, som er niesen til en arbeidskollega av moren til Felix. Vi får inntrykk av at Leon er litt av en særing selv under de beste omstendighetene, og han setter slett ikke pris på denne brysomme situasjonen. Blir muggen av å måtte dele soverom med Felix, mens dette irriterende kvinnemennesket drar med seg en fremmed mann inn i huset og har høylytt sex når han prøver å sove.
Les også: «The Sweet East» er en oppfinnsom variant av «Alice i Eventyrland» (+)
Leon girer seg opp og er veldig innstilt på å mislike dette plagsomme uromomentet, som viser seg å være Najda (Paula Beer). En sjarmerende solstråle som er så vennlig, åpen og positiv at det dytter Leon helt ut av likevekt. Hun gjør sitt beste for å lokke ham ut av skallet: inviterer Leon ut på eventyr, tilbyr ham gratis iskrem i kiosken hun jobber i ved stranden og kanskje han vil være med å bade i dag? Men nei, Leon er altfor opptatt med sitt litterære mesterverk (som har den lite lovende tittelen «Club Sandwich»), må forberede seg til et viktig møte med redaktøren Helmut (Matthias Brandt) og forfatterarbeidet er så betydningsfullt at han ikke kan tillate seg å bli distrahert av fjasete sommerhygge.
Men mest av alt er Leon selvfølgelig livredd for å tre ut av komfortsonen sin og risikere skuffelse. Samtidig er han veldig betatt av Nadja, som viser seg å være langt fra så ukomplisert som hun først gir inntrykk av. Vi skjønner fra Nadjas skarpt observerende blikk at hun ser Leon mye tydeligere enn han selv er i stand til å gjøre på dette tidspunktet i livet. Han er sin egen største fiende, som konstant frarøver seg selv opplevelser som kunne gjort livet så mye bedre. Stemningen i sommerhuset blir stadig amprere i takt med Leons sære oppførsel, mens Felix trer ut av skapet og innleder et forhold til Nadjas biseksuelle deltidselsker: den joviale badevakten Devid (Enno Trebs).
Les også: Nasjonalerotikken blomstrer i MILF of Norway (+)
I bakgrunnen ulmer trusselen om voldsomme skogbranner i området, og et metaforisk flammehav som sakte sirkler seg nærmere sommerhuset. Jeg er ikke overbevist om at regissør Christian Petzold får noe virkelig substansfult ut at denne slentrende historien, men som vanlig står han sterkt når det gjelder kompliserte personskildringer og psykologisk innsikt. Thomas Schubert drar frem så mange sårbare nyanser i Leon at han klarer å gi oss sympati for en skikkelig knyttnevemagnet - som burde være lett gjenkjennelig for alle som noensinne har vært fanget i sofaen på en fest ved siden av noen som skriver sin første roman. Det er dessuten lett å skjønne hvorfor Petzold jobber så mye med Paula Beer (dette er deres tredje film sammen etter «Transit» og «Undine»), som er i besittelse av en naturlig sjarm som aldri går på bekostning av hennes skrape intelligens.
«Rød himmel» scorer høyt når det gjelder skuespillerprestasjoner og skarpe observasjoner av hverdagslige pinligheter, men betydelig lavere som helthetlig historiefortelling. Overgangene mellom besk humor og tragisk melodrama utspiller seg ikke direkte smidig, men det er lett å sette pris på en film som jekker ned en uspiselig hovedperson flere hakk uten å frarøve ham all verdighet.
