---
5
LÅT
Isabelle Eberdean og Nelly Moar
«Call Me Up»
---
Det er en sterk uke for norske RnB-utgivelser, blant annet med enda en ny låt ute fra Hillary. Men blant flere gode velger vi oss Isabelle Eberdeans «Call Me Up», skapt i fellesskap med Nelly Moar. Trondheim møter med andre ord Bergen, og RnB med ørlite afrobeat i bånn møter Moars fine jazzinspirerte stemme. Sammen går de opp i en høyere enhet med låten de også har skrevet i fellesskap.
Produsentene Heine Aabø og Sjur Folgerø løfter stemmene for alt det er verdt i låten, og gir den både varme og en svaiende atmosfære. Med denne følger Isabelle Eberdean fint opp låten «4 The Night», som var første spor ut foran EP-slippet som har fått tittelen «Free Wheeling». Nelly Moar på sin side har på kort tid etablert seg som en av Norges fremste håp i sjangeren, med Griegakademiet i ryggen og flere gode låter på veien. Det er kort og godt to svært gode artister hver for seg, men samarbeid som dette hører vi gjerne mer av.
Les også: Ella Marie Hætta Isaksen «disser» energiminister Terje Aasland i ny låt og beskylder han for løgn (+)
Dagny med nytt album
---
4
LÅT
Dagny
«Hate Being Alone»
---
Pop som virkelighetsflukt er tanken når Dagny utgir sitt nye album «Elle», altså som i det franske ordet for «hun». Mye av materialet er riktignok utgitt tidligere, hele fire av de åtte låtene, blant dem «Heartbreak In The Making» og livefavoritten «Ray-Bans». De fire nye på det som danner et album uten noen egentlig rød tråd, holder høy Dagny-standard som frittstående produksjoner og poplåter som skrur seg inn mot sommeren.
Selv nevner Dagny Norvoll Sandvik svenske The Cardigans blant 90-tallsionspiratorene til låtene som danner «Elle», og det høres godt på «Hate Being Alone», videosporet fra albumet som er produsert av Jason og Oskar Widén og som setter ord på både den overraskende gode musikken fra i går og det å vente på at akkurat den rette skal komme. «Romance was just in the old films/Now I’m texting you poems/Old songs I swore that I hated/Somehow come up in my favorites», synger hun på låten som vil skli rett inn i strandsonen i sommer.
Les også: En av rockens adelsmenn i sin beste form (+)
Ramón og Daniela Rathana
---
5
LÅT
Ramón, Daniela Rathana
«Henda i været»
---
Ramón Andresen er tilbake med en florlett og melodisk treffsikker popduett som handler om noe så prosaisk som at alle de de pene jentene vender tilbake til ekskjærestene sine selv om de vet det ikke er sunt for dem. Selv synger Ramón fine linjer som «Står på stupet til en dårlig idé, for en dust jeg er som får tårer av det», og får nydelig vokalhjelp av Daniela Rathana, den svenske soloartisten som har hatt stor hjemlig suksess med «Vandraren» og «Hatar dig».
Ramón fikk en seriøs boost med deltagelsen i «Hver gang vi møtes», og særlig med sin versjon av Matomas «Wow». Med «Henda i været» viser han nok en gang at han har mye mer i seg en gode covertolkninger, og med bilde av de to artistene foran en karusell regner vi med at dette er nok et innspill i prosjektet Torres Tivoli. Produsent Andreas Bache-Wiig er med her også, mens Rathana har bidratt på låtsiden. Dette blir en garantert hit denne sommeren, og vil nok gli perfekt inn i (den utsolgte) Oslo Spektrum-konserten med tivoli-overbygning når vi kommer til slutten av oktober.
Les også: Full fest på Musikkfest Oslo - se bildene her (+)
Flammeplaster er Johnny Depp
---
5
LÅT
Flammeplaster
«Johnny Depp»
---
Slampoet og dikter Sebastian Bruknapp Sjem går under navnet Flammeplaster når han gir ut musikken sin, og med «Johnny Depp» har han laget en raplåt som oser av breial humor og lekne rim og beats. Her hinter han til både tung 90-tallsrap og til slampoesien mest munnrappe. «Flammeplaster er the shit/Hvor mange andre har det likt?/Psykologen vil ikke svare meg på det/Sier jeg må kikke litt mer inn i speilet, men så det der komme i HD» rapper han under sitt alter ego Hotboy.
Flammeplaster mønstrer et satirisk stort selvbilde i et univers der ingenting bør tas for alvorlig, og dette er noe av det beste han har gitt ut. Filmstjernespeilbildet følger for øvrig Dio Mudara-samarbeidet «Magma» fra tidligere i år og albumet «Hotboy» som kom i fjor med gjester som Sondre og Unge Obi. Sondre (Grøteide) er også med denne gangen, både på låten og som produsent.
Egge fra Bergen
---
5
LÅT
Egge
«I Am Ozzy»
---
Om Tønes hadde vært en skittenrocker fra Bergen som sang på engelsk, hadde han kanskje vært noe i nærheten av Egge. Ingen sammenligning for øvrig, men Egge har noe av den samme likeframme fortellerstilen som Tønes, med seg selv i sentrum. Denne gangen handler det om at han leser Ozzy Osbourns selvbiografi «I Am Ozzy» og konstaterer at det er en god bok, og at det også er boken han kjenner seg igjen i, som en «klassens klovn». Låten hogger drivende av gårde med tunge gitarer og bass og lettere perkusjon til kontrast. Det er en Suicide/Velvet Underground-vibe over det hele som kler Egges halvt naivistiske vokal.
Egge med fullt navn Eirik Wergeland Gundersen er en av Bergens mest særegne rockeartister, lurvete i frasparket men også med sterk egenart og ditto tekster og melodier. Han ble herostratisk berømt for debutalbumet «Egge Stadium» fra 2019, og for å være den ene halvdelen av duoen Shakanaka. Siden debuten har han gitt ut ytterligere to album og turnert både i Norge og Europa, blant annet i følge med Kakkmaddafakka. Daniel Torkelsen er følge på «I Am Ozzy» som gitarist og produsent.
Golfklubb
---
4
LÅT
Golfklubb
«Sucker for Pain»
---
Sommerens festmusikk er servert på godt og ganske mye vondt når kvartetten Oscar Berggaard, Hallvard sand Gimming, Frikk Lien Villard og Ludvik Haug gir seg smerten i vold. De måtte jo ikke smerte andre med den, men Haug gir låten en produksjon som demper litt av irritasjonen idet den lander i øregangen som en borre og blir sittende der.
Golfklubb fra Asker har plaget oss før også, ikke minst med «Haien kommer». Trioen er nå blitt til fire på fast basis med produsenten Haug som integrert bandmedlem. Debutalbumet «Individ» sikrer festen for resten av sommeren for fansen, og særlig vil «Sucker for Pain» stå ut som en refrengmagnet forut for festivaler som Palmesus. Dette blir en like sikker hit som sand i skoa.
No. 4 forlater ikke festen
---
4
LÅT
No. 4
«Vil ikke hjem»
---
Oslo-trioen No. 4 viser alvorlige tegn til lakenskrekk på sin nye låt «Vil ikke hjem», som handler om å ikke ville gi seg selv om festen er slutt. Den er blant de lettere låtene fra denne kanten, en leken sak med mye synth og til og med ganske spiselig blokkfløyte, mens sangen er kledelig trestemt og harmonimettet på karateristrisk vis av Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek.
Nylig kom også låten «Dårlig idé», den første singelen fra det som tegner til å bli et nytt albumprosjekt, det femte i rekken, og med «Vil ikke hjem» er de inne på et spor vi gjerne hører mer fra. Innimellom kan No. 4 blitt litt for gjentagende og litt i overkant harmonipyntelige, men her harmonerer ambisjonene med resultatet på fint og innovativt vis. Produsert av bandmedlem Mohn og Markus Vikstvedt.
