---
5
Aurora
What Happened To The Heart?
Petroleum
---
I 2024 er det tiårsjubileum for Aurora i offentligheten. Hun fikk sitt første gjennombrudd på Bylarm i 2014. Blant mye annen oppmerksomhet ble hun tildelt en kvinnelig-forbilde-pris som hun bare så vidt slapp inn på Rockefeller for å hente, siden hun fortsatt var under 18 år gammel.
«What Happened To The Heart» er Auroras femte album på disse ti årene. Det er laget med en rekke komponister og produsenter, lokalt og internasjonalt, med Matias Tellez, Vetle Junker og Magnus Skylstad i Bergen, Chris Greatti og Nicolas Rebscher fra den store verden utenfor. At albumet likevel har en klar, helhetlig profil understreker at dette først og fremst er Aurora, uansett hvor gode hjelpere hun har.
Albumet får en forsiktig start med «Echoes Of My Shadow», etter hvert med storslåtte harmonier, lag på lag av Aurora, en metode som brukes i mange andre spor også. Her er flere svevende, atmosfæriske ballader. «The Conflict Of The Mind» og «Dreams» bygger seg også opp med den samme stemmeprakten, sistnevnte med det britiske vokalensemblet Shards. I nærheten av Enya-land, som også Susanne Sundfør var borti på sitt siste utspill. Melodiene kan vi kalle himmelske, men «Earthly Delights» høres ut som en eksistensiell bønn om å tilhøre jordas evighet.
At dette kommer til å bli et variert album hører vi tidlig i «To Be Alright», med sine mer spenstige rytmer. «What is life worth living/if you don’t dance to anything/night after night/oh I long to be alright» synger hun. Med en sår undertone av at hun ikke får danset nok, hun lengter etter å ha det bra, og vi hører viljen og evnen til å lage musikken som kan hjelpe henne på vei. Her er også et par til av de mest umiddelbart fengende poplåtene Aurora har laget, med «Your Blood» og «Do You Feel».
Spørsmålet «What Happened To The Heart?» kan kanskje tolkes så enkelt som å etterlyse hjertelaget i verden. Det er ingen eksplisitte tekster om de elendige tilstandene her, men desto flere som lengter etter en større forståelse for de store sammenhengene. Aurora har satt seg inn i hjertets anatomi, og bruker dette, med pulsen, blodet og det hele som bilder på hele verdens smerte. Tittelen kommer nærmest en forklaring i «Some Type Of Skin»: «Hit me hard where I’m soft/should my heart reveal itself to be/more than a muscle/or a fist covered in blood», spør hun før musikken bygger seg opp med trance-aktig takt og tone, og nye storslåtte koringer.
Noen innslag skiller seg ut som ganske annerledes. «The Essence» minner med sitt forsiktige gitarakkompagnement om dempet latinsk visesang, kanskje en gave til alle hennes fans i Sør-Amerika. «A Soul With No King» går over i folkrocken med klangfullt mandolinkomp av Fredrik Svabø, og Håkon Aase på fele.
En ny fase av albumet innledes med «My Name», skrevet og sunget sammen med Ane Brun, med spenstig elektronikk og lekende rytmer. Herfra går albumet over i et mer dansevennlig spor, med mørkere tekster. «Starvation» er noe av det mest hektiske jeg har hørt fra denne kanten, en mørk, intens klubblyd med insisterende trommer. Den overgås av «My Body Is Not Mine», som slutter som hard tekno programmert av Tom Rowlands fra The Chemical Brothers. Block rockin’ beats fra Aurora der, altså.
Aurora tar det helt ned igjen i avslutningen med «Invisible Wounds», et fromt ønske om å sy sammen personlige sår. Igjen høres det så vakkert ut at det nesten gjør vondt. Det kan ha vært hensikten med hele albumet.
Mens andre popartister gir ut album som er under en halvtime lange kommer Aurora med 16 spor, et dobbeltalbum på LP. Dette er ikke nødvendigvis en fordel i seg selv. En time er mye, hadde jeg fått redigere innholdet selv er det et par-tre spor som hadde vært borte, men helheten i «What Happened To The Heart?» virker så gjennomtenkt at albumet likevel er imponerende i sin fulle lengde. Disse sangene gjør det klart at Aurora fortsatt har svært mye godt på hjertet.
