Kultur

Blod, svette og anabole steroider

«Love Lies Bleeding» vrenger den klassiske hardkokte krimsjangeren til noe oppviglersk og uforutsigbart.

Dagsavisen anmelder

---

5

FILM

«Love Lies Bleeding»

Regi: Rose Glass

USA/England – 2024

---

Mange av oss hadde stor sans for den psykologiske skrekkfilmen «Saint Maud» (2019), der den britiske regidebutanten Rose Glass sparket opp dørene til en lovende karriere på samme breddegrad som kollegaene Jennifer Kent, Karyn Kusama og Lynne Ramsay. Med «Love Lies Bleeding» viser hun seg å være mye nærmere franske provokatører som Coralie Fargeat («Revenge») og Julia Ducournau («Raw», «Titane»). Hun tar utgangspunktet i en erketypisk, ultraamerikansk «neo noir» av den typen hardkokte krimforfattere som Jim Thompson eller James M. Cain kunne ha skrevet på femtitallet, og vrenger den rundt til noe skikkelig friskt, forskrudd, oppviglersk og uforutsigbart.

Dette er en eksplosiv queer-krim som skrur alt opp til elleve, mens to skadeskutte kvinner blir seksuelt besatt av hverandre, tar en serie uoverveide impulsavgjørelser og ender opp i en sumpmyr full av blod, svette, oppkast, kjønnssaft, hjernemasse og anabole steroider. Året er 1989 og et sted ute i New Mexicos ørkenhete ødemark jobber Lou (Kristen Stewart) som daglig leder i det forsofne helsestudioet Crater Gym. Hverdagen går mest til å stake opp tette toaletter, selge litt steroider til de faste kjøtthodene og slingre seg unna seksuelle tilnærmelser fra områdets eneste åpne lesbe hinsides Lou. Men alt forandrer seg i det øyeblikket Jackie (Katy O’Brian) traver selvsikkert inn i studioet.

En muskuløs She-Hulk med «Flashdance»-hår, kort lunte og et søkende blikk, som takler seksuell trakassering ved å slå digre helsestudio-broilere hardt på kjeften. Hun er en hjemløs omstreifer som er på gjennomreise fra Oklahoma, med håp om å vinne en bodybuilder-konkurranse i Las Vegas. Lou blir veldig betatt, følelsen er gjensidig og de blir håpløst forelsket i hverandre. I den første av mange dårlige avgjørelser tilbyr Lou Jackie anabole steroider som en romantisk gest, uten å ane konsekvensene det vil ha på hennes sårbare sinn. Lou aner heller ikke at Jackie akkurat har ligget med hennes svigerbror JJ (Dave Franco) - en burlesk-slesk konemishandler med rottehalesveis og pornobart, som er gift med Lous kuede storesøster Beth (Jena Malone).

«Love Lies Bleeding»

Jackie er vant til å bruke kroppen for å overleve, og gjorde denne seksuelle transaksjonen utelukkende å få en jobb i byens skytebane. Nok en komplikasjon, siden skytebanen eies av pappa Lou senior (Ed Harris). En kriminell kakse med skulderlangt hår rundt blank isse, et drivhus fullt av eksotiske insekter og lommene fulle av korrupte politifolk. Lou junior beskriver faren som en «jævla psykopat», og han er den siste personen i verden Jackie burde omgi seg med.

FBI snuser rundt etter beviser for å få Lou senior pågrepet for illegal våpenhandel, men alle vitner har en lei tendens til å forsvinne sporløst. Alt topper seg etter at JJ banker kona så nådeløst at hun havner på sykehuset, og Lou forteller Jackie at hun fantaserer om å drepe drittsekken som hevn for hvordan han behandler søsteren hennes. Jackie tar henne på ordet, og løpet er kjørt. Herfra er det lett å anta at vi allerede vet hvor historien er på vei, men «Love Lies Bleeding» drar alt i såpass skrullete retninger at jeg kan nærmest garantere at ikke en sjel vil klare å forutsi hvor vi ender opp. Ja, folk blir drept på komisk gørrete vis, mens disse kvinnenes intense kjærlighet angripes fra alle kanter.

«Love Lies Bleeding»

Det er vanskelig forestille seg en film som er mer forskjellig fra Rose Glass’ oppsiktsvekkende debutfilm «Saint Maude», men de viser seg å ha noen påfallende likhetstrekk - som sirkler rundt folk som mister fotfestet, er drevet av usunne besettelser og rømmer inn i sin egen alternative virkelighet. Det er lett å ramse opp andre filmer som ser ut til å ha influert Rose Glass her; mer moderne noir-thrillere i stil med Dennis Hoppers «The Hot Spot» (1990), John Dahls «Red Rock West» (1993), Wachowski-søsknenes debutfilm «Bound» (1996) og kanskje David Lynch-klassikeren «Wild at Heart» (1990). Så det er litt overraskende å oppdage at Rose Glass selv ga skuespillerne Paul Verhoevens «Showgirls» og «Starship Troopers» som hjemmelekse for å vise hvilken verden «Love Lies Bleeding» høres hjemme i.

«Love Lies Bleeding»

Jeg har tidligere beskrevet Kristen Stewart som selve personifiseringen av et slappfisk-håndtrykk, men har for lengst vært nødt til å spise de ordene. For hun har utviklet seg til å bli en skikkelig severdig skuespiller, med skarp teft for spennende roller og uante reserver av undertrykt lidenskap. Hun har påfallende het kjemi med motspilleren Katy O’Brian; en tidligere politikonstabel, kampsportutøver og kroppsbygger som viser seg å være filmens store åpenbaring. Hun gjør på alle måter en kraftprestasjon her, og er et av årets store stjerneskudd.

Det er vrient å ane hvordan normale sivilister vil forholde seg til de skrullete sideveiene «Love Lies Bleeding» tar oss inn i, men for alle oss som får et adrenalinkick av eksentriske grindhouse-filmer, erotiske noir-thrillere og lettere grenseoverskridende skruball-berserker-filmer, er dette et definitivt høydepunkt som skiller seg skikkelig ut i mengden.