---
JAZZ
Flukten
«Flukten»
Odin
---
Kvartetten Flukten ble sjøsatt i et nedstengt Norge, av fire velkjente navn fra den norske jazzscenen. Mens et pandemitrøtt folk ristet av seg restriksjonene, samfunn og konsertlokaler åpnet opp igjen, debuterte de høsten 2021 med et album som passende nok het «Velkommen håp», som de hentet hjem en Spellemannpris for. Vi kan nå si velkommen tilbake, for heldigvis flyktet ikke denne fine kvartetten inn i andre prosjekter da pandemien ble overlatt til historiebøkene. Det kunne ha skjedd, for det er aktive og ettertraktede musikere som har funnet sammen i Flukten: Hanna Paulsberg (saksofon), Hans Hulbækmo (trommer), Marius Klovning (gitar) og Bárður Reinert Poulsen (bass).
Flukten er tilbake i samme musikalske landskap som på debuten, det låter bare enda mer selvsikkert og samspilt. Det er noe lekent og overskuddspreget over det kvartetten serverer på det selvtitulerte andrealbumet. Det er en lekenhet vi kjenner igjen også fra andre prosjekter denne gjengen er involvert i på hver sin kant, som for eksempel Hanna Paulsberg Concept. Dette er likevel noe eget, det lever sitt eget frie liv, der det ikke låter helt som noe annet når lyden av gitaren til Klovning – tidvis med et hint av en storhet som Bill Frisell over seg – tvinner seg sammen med varmen fra saksofonen til en Paulsberg som imponerer stort på dette albumet, der de drives framover av Hulbækmo og Poulsen.
Det er for øvrig et strålende driv over duoen Hulbækmo/Poulsen, sjekk bare «Monica fra Svolvær», en hardtsvingende sak spilt inn live i 2023, der hele bandet får vist seg fram ikke bare som lyttende kollektiv, men også som glitrende solister. Du verden som det svinger av godeste Monica.
Den frihetssøkende improvisasjon står i sentrum hos Flukten, men den musikalske leken kretser hele veien rundt noen tidvis svært så fengende tema. De fleste av dem signert Hulbækmo, to av dem Klovning, blant annet smakfulle «Abundans». Det er et av de mer lavmælte øyeblikkene på et album som også rundes av i balladelandskap, med «Bjørni sover», en hilsen til bassist Bjørn Marius Hegge, venn av gjengen i bandet og en gjenganger i denne spalta. Det er et vakkert punktum for et gjennomført herlig album fra Flukten.
