Kultur

– Ingenting er sort-hvitt. Ikke land, ikke mennesker

Ayesha Wolasmals verden er preget av krig, konflikt og kjærlighet for Afghanistan. Boken «Tusen dager med Taliban» er hennes vitnesbyrd om reisen fra Kabul til Oslo.

– Jeg var på jobb i Afghanistan da Taliban tok makten igjen i 2021. Det var en vond opplevelse, og jeg kjente på et stort ansvar for at det gikk som det gikk. Alt kollapset rundt meg i realtid, sier Ayesha Wolasmal.

Når hun åpner døren til sin nye leilighet i Oslo, blir jeg umiddelbart slått av den varme og imøtekommende atmosfæren. Leiligheten er en harmonisk blanding av hennes identitet og erfaringer fra rundt om i verdenen. De lyse mintgrønne veggene kombinert med nordisk minimalistisk innredning, skaper en følelse av ro og åpenhet. Det er derimot ikke bare det skandinaviske designet som fanger oppmerksomheten. Kunst samlet fra ulike steder i verden, og gamle bilder med minner fra Afghanistan, skaper kontraster i leiligheten til Wolasmal.

– Jeg definerer ikke meg selv gjennom titler og roller, forteller Wolasmal.

Den varierte bakgrunnen fra krigs- og konfliktområder har formet henne på mange måter. Ayesha Wolasmal er født og oppvokst i Norge, og har fra ung alder hatt interesse og nysgjerrighet for internasjonale spørsmål. Hun har jobbet i Afghanistan gjennom Norges militære styrker og den norske ambassaden. Hun har bidratt diplomatisk i Afghanistan og med formidling som har vært viktig for å forstå komplikasjonene i Afghanistan og Norges rolle i konflikten. Og siden 2019 har hun jobbet med kvinne- og barnehelse i landet hun gjennom boken ønsker å gi et litt annerledes bilde, et Afghanistan som ofte blir redusert til enkle narrativer i media.

– Jeg er besatt av nyanser i alt jeg gjør. Ingenting er sort-hvitt. Ikke land, ikke mennesker. Ikke vi, ikke dem, bemerker hun.

Jo lenger inn i leiligheten vi går, jo mer avsløres det av hvem Wolasmal er. I et hjørne har hun laget en liten arbeidsplass for seg selv, omgitt av peoner og roser, en hyllest til hennes far som lengtet hjem til rosehagene i hjemlandet.

Ayesha Wolasmal

Les også: Trond Giske i stort intervju: – Aps prosjekt må være noe større (+)

Utenfor titlenes rammer

– Det er krevende å definere meg som enten det ene eller det andre. Jeg er stadig på utkikk etter nye erfaringer og perspektiver. Mitt største mareritt er å stagnere.

Den bunnløse nysgjerrigheten har ført henne fra kaotiske krigsområder til rolige universitetsbiblioteker hvor hun har jobbet med sin bok nye bok «Tusen dager med Taliban». Selv kaller hun den for en milepæl.

– Jeg har hatt en bok i meg veldig lenge. At det skulle bli denne boken kom likevel som en overraskelse for meg også, forteller hun.

Wolasmal har jobbet i Afghanistan i mange år, og har opplevd Afghanistan gjennom ulike roller og tidsepoker. Blant annet ved å være datter av afghanske foreldre, samt ulike profesjonelle roller hun har hatt i landet.

Evakueringen i 2021 var intens, og hva som skulle skje fremover var usikkert. Til tross for dette klarte ikke Wolasmal å gi slipp på Afghanistan og arbeidet sitt.

– Det var min første krig og Norges lengste, sier hun.

Afghanske fjell

Mye av arbeidet rundt «Tusen dager med Taliban» har pågått på biblioteket ved Princeton University i USA, hvor hun har bodd de siste to årene.

– Jeg må skape en stemning som er rolig, behagelig og som gir utsikt mot naturen. Derfor har biblioteket vært en god plass å arbeide på, sier Wolasmal, som i sluttfasen også har sittet på Litteraturhuset i Oslo og Deichmann på Schous plass.

Etter hvert som hun kom godt i gang, skrev hun også fra Afghanistan, «i mitt lille hus i Kabul, med utsikt til fjellandskapet, planter, trær og naturen».

– Boken er like mye et resultat av å være en Wolasmal, sier hun.

Faren Mohammed Hassan tok etternavnet Wolasmal, som på pashto betyr en som bryr seg om folket. Han var redaktør for Mujahedin-Avisen Mujahedi Wolas, «på folkets side». Samfunnsengasjementet ligger i familien.

– Min far var journalist og mine søsken har jobbet med journalistikk og formidling, det ligger derfor i oss, forklarer hun.

Ayesha Wolasmal

Les også: Israelske Yonatan Shapira kjemper for et fritt Palestina

Tvil og tro

Boken hennes tar leserne med på en reise gjennom ulike tidsepoker, fra livet på Grünerløkka i Oslo til konfliktene i Afghanistan. Grunnet ulike roller hun har hatt i landet, var det vanskelig å avgrense historien. Hun kommer fra en familie hvor meningsutveksling alltid har vært i fokus. Dette har preget hennes egen tilnærming til formidling.

– Å ha et tilgjengelig språk har vært avgjørende for meg. Jeg håper jo at formen min bidrar til at boken treffer lesere som vanligvis ikke leser om krig og politikk.

Det var givende for Ayesha Wolasmal å kjenne på mestringsfølelsen over at hadde det i seg å skrive en bok. Hun trengte denne boken mer enn den trengte henne. Skriveprosessen har vært en terapeutisk prosess som har tvunget henne til å reflektere over og bearbeide egne opplevelser. Hun forteller at det tok henne over et år å bestemme hva boken skulle handle om. Etter flere runder med seg selv dro hun en kald vinteruke i januar på besøk til et vennepar i Stokke med sin barndomsvenninne. Sammen jobbet de med en disposisjon som hun siden har fulgt slavisk.

– Jeg er veldig heldig med vennskapene jeg har rundt meg. Noen har delt skrivestuer, mens andre har kommet med velmenende påminnelser om at boken faktisk må skrives og ikke bare plassere seg i tankekjøret mitt, sier hun.

Ayesha Wolasmal

Gjennom skriveprosessen har Ayesha kjempet med seg selv. Tvilen har vært der hele tiden. Det er jo ikke unaturlig at man går seg litt vill underveis.

– Noen ganger mistet jeg troen, mens andre ganger boblet jeg over av glede og tilfredsstillelse, sier hun.

Når jeg spør om hennes favoritt del i boken, trekker hun fram karakteren Hasina, som hun får et nært vennskap til. Hasina har opplevd krigen på nært hold. Hun er gift med en Taliban-kommandant og har mistet mange brødre i konflikten.

– Hasina har blitt en stor del av prosjektet og livet mitt, sier Wolasmal.

– Det har vært både tungt og godt å skrive. Jeg måtte forholde meg til minnene på nytt, alt fra det vonde til det gode i landet som bare for noen år siden befant seg midt i geopolitikkens sentrum, men som for lengst har falt av radaren her hjemme, forklarer hun.

Ayesha Wolasmal

Dialogen om Afghanistan fortsetter

Det har ikke vært lett for Ayesha Wolasmal å forklare hva hun gjør i Afghanistan. Nå håper hun derimot at boken vil gi noen svar, samtidig som hun omtaler jobben som mer enn en jobb og er innstilt på å fortsette pendlingen til Afghanistan.

– Dette er livet mitt, sier hun. – Det er viktig for meg å fortsette arbeidet på bakken, samt bidra til viktige diskusjoner omkring Norges rolle i verden. For meg er boken en kombinasjon av personlig introspeksjon og en overordnet politisk refleksjon rundt vår mangeårige tilstedeværelse i Afghanistan, forklarer hun.

Ayesha gir meg et inntrykk av at boken vill gi oss et bredt inntrykk om Ayesha og hennes liv, samt en forståelse av konfliktene i Afghanistan og hennes erfaring på nært hold. Samtidig vil jeg nok tro at vi vil få et innblikk i Norges rolle i landet, og alle relasjonene som har formet henne profesjonelt og privat.

Hun ser boken som en case-studie for å lære om konfliktene vi ser i dag, både diplomatisk og militært.

– Jeg ville formidle en tematikk som er tung og komplisert på en forståelig måte. Jeg håper boken kan engasjere og interessere unge lesere som er opptatt av utenrikspolitikk, men som kanskje ikke vet hvor de skal begynne. Og også de mer erfarne leserne som vil vite mer om hvordan livet i Afghanistan er, sier Wolasmal, og legger til at hun håper boken kan bidra til en dypere forståelse av de komplekse realitetene i Afghanistan, samt hvordan erfaringene fra Afghanistan kan være nyttige også i møte med konfliktene i Russland/Ukraina og Israel/Palestina.

Ayesha Wolasmal er en kvinne i konstant bevegelse, alltid på jakt etter nye erfaringer og innsikter. Hennes reise er langt fra over, og hun ser fram til å fortsette å utforske, lære og formidle sine observasjoner.

– Jeg er på en livslang reise, uten at jeg helt vet hvor endestasjonen er.

Les også: Afghanistan ditt neste ferieland? Taliban utdanner menn til å ta imot turister

Les også: Latinamerikanerne er blitt likere oss – på godt og vondt

Les mer om bøker her

Mer fra Dagsavisen