Jazzfesten fortsetter - en påminnelse om hvor heftig det kan svinge

---

JAZZ

The Core

«Roots»

Moserobie

---

Det er i år to tiår siden den norske kraftkvartetten The Core debuterte med albumet «Vision». Det var en real utblåsning av et debutalbum, fra en gjeng som i sin tid møttes på den berømmelige jazzlinja i Trondheim, som for øvrig har fostret ikke rent få band til den norske jazzscenen. Tonen ble satt fra start, med åpningslåten «Pharoah», et nikk til den amerikanske saksofongiganten Pharoah Sanders og et bud om den musikalske arven bandet lente seg på. Kvartetten fulgte opp med en solid rekke album, blant annet en hyllest til en annen viktig inspirasjonskilde, John Coltrane. Sammen med Bergen Big Band tolket de Coltrane-albumet «Meditations» fra 1965, der også nevnte Sanders var på plass.

Ferske «Roots» er det niende albumet fra bandet, det første siden «Party» fra 2010. Etter 14 år fortsetter festen for fulle jazzmugger. Musikerne er de samme som på debuten fra 2004: Erlend Slettevoll (piano), Steinar Raknes (bass), Espen Aalberg (trommer) og ikke minst Kjetil Møster (saksofon), som i en periode var erstattet av Jørgen Mathisen. De historiske røttene er fortsatt merkbare, dunsten fra sekstitallets frihetssøkende jazzscene sitter fortsatt i. De er ikke alene i dette musikalske landskapet, men du verden så bra de gjør det.

Det åpner med en Møster i storslag, over en duvende, seig groove på låten «Dark Star», der også Slettevoll briljerer, med Raknes og Aalberg som en stødig grunnmur av groove. De øser av melodisk råskap og energisk driv, driver hverandre opp og fram, helt til hardtsvingende «Chains», som avslutter albumet, sendt ut i jazzverden av plateselskapet Moserobie, som ledes av den svenske saksofonisten Jonas Kullhammar.

«Roots» er en påminnelse om hvor heftig det kan svinge av denne kvartetten, som dessuten er et ypperlig liveband. Legg til at de serverer musikk det er lett å bli forført av, så er det bare å håpe på at gjengen skal bli booket til en jazzscene nær deg, for en dose feststemt, frittgående jazz. Med «Roots» viser de at festen definitivt ikke er over.