Lang dags ferd mot midtsommernatt

---

3

TV-SERIE

«Midtsommernatt»

Regi: Per-Olav Sørensen

Netflix

---

Per-Olav Sørensen har markert seg som en av de mest produktive regissørene vi har her hjemme, og definitivt den som har jobbet mest for å skapte norskprodusert innhold til Netflix – inklusive «Hjem til jul», «Julestorm» «Quicksand» og «Royalteen». Han lager kanskje ikke først og fremst ting som resonnerer sterkt blant oss kritikere i hjemlandet, men har åpenbart funnet nøkkelen til den mystiske Netflix-algoritmen. Romantikk, lun humor og drama rundt høytider ser ut til å være en sikker hitt, og miniserien «Midtsommernatt» sikter inn den svenske motsvarigheten til Sankthansaften. Ikke helt sånn som den ble skildret i Ari Asters paranoide «folk horror»-mareritt «Midsommar» (2019), og dessverre mer i tråd med den romantiske dramakomedien «The Big Wedding» (2013) – med Diane Keaton og Katherine Heigl. Uh-oh.

Vi bør neppe fornærme en stor skuespiller som Pernilla August på det groveste ved å påstå at hun er Skandinavias motsvarighet til Diane Keaton, men hun er tildelt den typen rolle Keaton kunne ha spilt for noen år siden. Hun er snart pensjonsklare Carina, som har vært lykkelig gift med ektemannen Johannes (Dennis Storhøi) de siste tretti årene. Nå hviler det imidlertid en stor skygge over ekteskapet deres, og Carina akter å avsløre denne hemmeligheten under familiens årlige Sankthansfest i deres idylliske sommerhus ved sjøen. Camilla har dessuten bestemt at de i år skal feire en vaskekte «Midsommar» på den svenske måten, med alt det innebærer av snapssanger, maistang, «små grodorna», sild, maikranser, ættestup med slegge og den tradisjonelle blodofringen i uthulet bjørnekadaver. Ok, kanskje ikke de to siste.

Johannes kan styre seg veldig for alt dette, og vil helst at kona bare får denne avsløringen unnagjort og «river av det jævla plasteret!». Presseskrivet fra Netflix «anmoder respektfullt om at du ikke avslører plott-spesifikk informasjon som kan spolere seeropplevelsen», så da får vi respektere det. Isteden kan du bare gjette tre ganger hva denne sentrale hemmeligheten er, og sikkert ha rett på første forsøk. Alt blir dessuten avdekket på et tidlig tidspunkt, mens familie, venner og kjente fra Norge og Sverige samles for å kose seg rundt langbordet på den store midtsommerfesten.

Ekteparets datter Hanne (Amalia Holm, seriens motsvarighet til Katherine Heigl) skal snart gifte seg med forloveden Darius (Peiman Azizpour), og blir oppbragt over at mamma har invitert hennes ekskjæreste Lysander (Kim Falck). Oh, intriger. Hennes flink pike-lillesøster Helena (Sofia Tjelta Sydness) begynner å bli skikkelig lei av Hannes uansvarlige oppførsel, mens den kommende svigermoren Jannicke (Linn Skåber) gjør sitt beste for å være påtatt sprudlende frem til hun setter sild i halsen. Også på plass er Carinas middelaldrende hurragutt-lillebror Håkan (Christopher Wollter), som ankommer i lystbåt med Gyllene Tider-hitten «Sommartider» på full guffe, og en ny bikini-kjæreste som knapt er gammel nok til å være datteren hans (sympatisk spilt av svenske Fanny Klefelt).

Det er duket for stadig mer anspent stemning mens flere hemmeligheter, Tinder-utroskap, sjalusi, løgner, bedrag, dobbeltspill, misforståelser, graviditet, dødelig sykdom, forelskelser, jordbærkake og skikkelig sjofel oppførsel gradvis serveres til dessert. Fra tid til annen hopper vi dessuten tilbake i tid, med flashbacks fra sommervarme Oslogryta som avslører nye momenter om personlig svik og taskenspill.

Dette har alle ingrediensene til en syrlig sosial satire om helt forferdelige mennesker, så det føles som et interessant veivalg at Per-Olav Sørensen isteden gjør et krafttak for å bygge opp sympati for dem. De fleste med et minimum av dramaturgisk erfaring ville ha utnyttet alle disse intrigene til å øke trykket, skape friksjon og sørge for at alt detonerte i et tilfredsstillende klimaks, men «Midtsommernatt» tar isteden en avstikker i helt motsatt retning. Selv om dette er presentert som «en serie av Per-Olav Sørensen» er manusarbeidet overlatt til Anna Fredrikke Bjerke og det svenske søskenparet Sofie og Tove Forsman. De virker mer opptatt av å skape en vektløs såpeopera-imitasjon av langt bedre filmer, der fokuset er på forsoning, tilgivelse og at de kvinnelige rollefigurene slipper unna med helt forskrekkelig oppførsel.

Uten å snuble inn i spoilersonen: alt ender med en romantisk gest som i teorien er ment å være skikkelig oppløftende, men i praksis føles så forbløffende feilvurdert at det egenhendig senker helhetsinntrykket. Før den tid får vi i alle fall gleden av å se dyktige skuespillere gjøre sitt beste med rollene de er tildelt. Særlig Pernilla August gjør en mer kompleks og nyansert skuespillerprestasjon enn vi kunne ha forventet fra en såpass sufflélett serie – mens hun portretterer en godt voksen kvinne som gjøre noe fryktelig egoistisk med forholdsvis gode intensjoner.

Dennis Storhøi er tilsvarende imponerende som en staut, introvert familiefar som presses hinsides bristepunktet og fortsatt beholder verdigheten. Jevnt over gjør dette ensemblet med norsk-svenske skuespillere en så solid innsats de kan etter omstendighetene, til tross for at de er nødt til å kjempe med et skrekkelig underutviklet manus.

Ingen kan beskylde dette for å være en serie med sterk personlighet, mye kreativitet eller store overraskelser, men «Midtsommernatt» vet i det minste hva den er: bare kos. En polert såpeopera som ikke krever noen verdens ting av deg, ruller behagelig foran halvåpne øyne en doven frikveld og kjenner sin besøkstid. Fem halvtime lange avsnitt er litt lengre enn en gjennomsnittlig spillefilm, men betydelig kortere de fleste strømmeserier – og akkurat passe for en såpass bagatellmessig, vaniljemild, tradisjonell, friksjonsløs familiehistorie.

Alle episoder av «Midtsommernatt» er tilgjengelig på «Netflix».