Rasende hevn fra Dev Patel

---

5

FILM

«Monkey Man»

Regi: Dev Patel

USA/Ca./Sing./Ind. – 2024

---

Den britiske karakterskuespilleren Dev Patel har utmerket seg med roller som milde, godhjertede optimister i filmer som «Slumdog Millionaire» (2008), «The Best Exotic Marigold Hotel» (2011) og «The Personal History of David Copperfield» (2019), men har frem til nå ikke først og fremst markert seg som en hardbarket rumpesparker. Patel har imidlertid trent Taekwando siden tiårsalderen, oppnådde svart belte som sekstenåring og er en kapabel fighter. Siden ingen andre aktet å gi ham hovedrollen i en actionfilm var han pent nødt til å skape den selv.

Patel kom opp med historien, er en av produsentene og regidebuterer med «Monkey Man»; en virkelig velregissert actionthriller med en romslig sosial samvittighet og overraskende brutale basketak. «John Wick»-serien har blitt den nye gullstandarden for moderne action, så det er ikke særlig overraskende å se at dette har blitt (upresist) beskrevet som «John Wick i Mumbai». Vel, ikke helt. «Monkey Man» er et ganske annet beist, selv om Dev Patel rådførte seg med Wick-regissøren Chad Stahelski før innspillingen startet. Han var forutseende nok til å innse at ingen kan lage action i dag uten å bli sammenliknet med John Wick, så «Monkey Man» gjør seg fort ferdig med referansene – og vi dyrevenner kan puste lettet ut: selv om hovedpersonen blir kompis med en nusselig løshund lider den ingen nød. I motsetning til de fleste menneskene vi møter i filmen.

Hovedpersonen har ikke noe navn, kalles bare «Kid» og benytter seg av dekknavnet Bobby. De fleste kjenner ham som «Monkey Man». En anonym fighter som utsettes for en kolossal mengde juling i undergrunns-kamper iscenesatt av promotoren Tiger (Sharlto Copley i sleazy storform). Han er ikledd en frynsete apemaske, og tar imot småpenger for å tape riggede kamper som mest minner om en utagerende form for sadomasochistisk selvskading.

Kid ser ut til å føle at han fortjener all denne smerten, og er drevet av demoner fra barndommen – da hans elskede mor ble brutalt myrdet av den psykopatiske politisjefen Rana (Sikandar Kher), som handlet etter ordre fra Baba Shakti (Makrand Deshpande). En religiøs leder som har opparbeidet seg store landområder, enorm politisk innflytelse og kynisk utnytter sine disipler i den fattige underklassen for å bygge opp sin personlige formue. Kid er besatt av tanken på å få hevn og finner en åpning som kjøkkenhjelp for Queenie (Adithi Kalkunte), en arrogant horemamma som driver en luksuriøs privatklubb for Mumbais korrupte elite. Her kan avskyelige «samfunnsstøtter» avnyte alt de måtte begjære av dop, prostituerte trafficking-ofre og hedonistisk festing. Kid klarer å få seg en jobb som servitør i VIP-avdelingen, men hans første forsøk på å ta sin velfortjente hevn ender i vill panikk, mens han må flykte med mesteparten av byens korrupte politistyrker i hælene.

Allerede her skiller «Monkey Man» seg markant fra «John Wick»: hovedpersonen er det stikk motsatte av en uovervinnelig kampmaskin med legendarisk renomme. Han er en desperat skikkelse fra slummen, som sliter med angstanfall, mye selvforakt og dype traumer; en skakkjørt underdog som så vidt overlever slagsmålene fordi han slåss som et såret villdyr. Kid søker dekning i et tempel for hirja-befolkningen; utstøtte transpersoner som lever i konstant fare fra de konservative myndighetene. Her lærer han å finne styrke i traumene, trener seg opp i en forrykende tromme-montasjescene og gjenoppstår som en rasende hevner for hele den ressurssvake underklassen – med alt det innebærer av avbitte nesetipper, stump doskål-vold og blodsprutende basketak. Dev Patel har formet hele filmen som et mytisk heltesagn om klassekamp, som utspiller seg i et fiktivt vrengebilde av dagens India.

Han vier mye tid til å linke opp historien til sagnet om den hinduistiske apeguden Hanuman, men benytter den indiske kulturen som mer en krydder på en erketypisk hevntokt. Til tider er kampscenene litt hemmet av håndholdt kameraføring med tett utsnitt, men det fungerer bedre her enn i de fleste actionfilmer – siden Dev Patel gir hele «Monkey Man» en febret, rastløs nerve preget av tett redigering og utradisjonell kameraføring.

Etter å ha lest noen intervjuer med Dev Patel er det lett å se at den intense stemningen her er et resultat av alt kaoset bak kulissene. Like før opptakene startet ble India stengt ned på grunn av pandemien, så alt forarbeidet måtte skrotes mens filmteamet i siste minutt forflyttet produksjonen til en liten øy i Indonesia. På grunn av Covid-restriksjonene var det umulig å fly inn teknisk utstyr, så alt måtte improviseres med nødløsninger (en scene som utspiller seg under vann ble for eksempel spilt inn i et hotell-badekar), og når kamerautstyret brøt sammen fortsatte de filmingen med Dev Patels iPhone-kamera. Det var dessuten et problem at Patel klarte å brekke hånden under opptakene av filmens aller første actionscene, men var nødt til å fortsette uansett. Bare den første av flere stygge skader han pådro seg under produksjonen, som varte i over sju måneder.

De små skjønnhetsfeilene her er enkle å avskrive som et resultat av den uvanlige arbeidssituasjonen, så det skal sannelig bli spennende å se hva Dev Patel kan få til som regissør under mer normale omstendigheter. Patel gir absolutt alt han har både foran og bak kamera, og har skapt en rasende, progressiv actionthriller drevet av lidenskap. Det hjelper også veldig at han er en entusiastisk action-fan med god filmsmak, som har ramset opp forbilder som «The Raid», Bruce Lee samt sørkoreanske hevntoker som «I Saw the Devil» og «The Man from Nowhere».

«Monkey Man» føles dessuten veldig tidsriktig, og plugger seg inn i det ulmende raseriet over det økonomiske gapet som har vokst til nye høyder i vår postpandemiske virkelighet; der så mange oss kjemper en tapende kamp for å overleve mens den velstående eliten gjør seg enda rikere ved å utnytte nedgangstidene for egen vinning. Det er en frydefull fantasi vi bare bør leve ut på kino: å se en mytisk helteskikkelse fra underklassen som tar hevn på vegne av oss alle, ved å bite nesa av de korrupte enprosenterne som gjør verden til et så mye verre sted å leve.