---
SAKPROSA
«Hjelp, de drar til Sveits! Milliardærenes makt over Norge»
Mímir Kristjánssons og Sofie Marhaug
Forlaget Manifest
---
Det var nesten bemerkelsesverdig at regjeringen foreslo en ny og strengere «exit-skatt» for folk som flytter fra Norge nøyaktig samme dag som boka «Hjelp, de drar til Sveits! Milliardærenes makt over Norge» ble lansert. Boka, skrevet av Rødt-politikerne og kjæresteparet Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson, tar for seg norske milliardærers skatteflukt til Sveits de siste årene – en flukt som startet etter at regjeringen høsten 2022 annonserte planene om å tette et «skattehull» i norsk lovgivning. Et skattehull som gjorde det svært attraktivt for rike nordmenn å bo noen år i utlandet – som Sveits, med sine gunstige skatteregler.
«Hjelp, de drar til Sveits!» begynner med at Marhaug og Kristjánsson står utenfor multimilliardær Kjell Inge Røkkes hus i Ticino i Sveits. Røkke annonserte sitt «krevende» valg om å flytte høsten 2022, og etter ham kom en tirade av folk med tunge lommebøker til alpelandet. De 65 nordmennene tok med seg totalt 47 milliarder kroner i ligningsformue. «Det må sies å være blant de dyrere feilgrep i moderne norsk politikk at regjeringen ikke valgte å fjerne femårsregelen før folk begynte å flytte til Sveits for å slippe unna dyre skatteregninger», skriver forfatterne.
Med Røkke som inngang
Selv om Marhaug og Kristjánsson forteller mye om milliardærenes skatteflukt, er de klare på at «Hjelp, de drar til Sveits!» ikke egentlig handler om milliardærene. De bruker Røkke og co som en inngang til å fortelle en større historie: om milliardærenes makt over norsk samfunnsdebatt og politikk, og om hva de mener venstresida må gjøre for å få bukt med makten. Dette på 22 kapitler, som til gjengjeld er korte og lettleste.
At Marhaug er doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap og Kristjánsson har fartstid som journalist og forfatter, synes godt. Språket i «Hjelp, de drar til Sveits!» er enkelt og med et narratologisk driv som gjør boka til en page turner. Mot slutten blir den noe tyngre. Men hvor spennende kan det egentlig bli å lese om voteringsprosesser i Stortinget og atter en gang om politikerskandalene fra i sommer og høst? Forfatterduoen klarer det så godt som noen.
Overskudd og humor
Jeg er nysgjerrig på hvordan et kjærestepar har hatt det underveis i skrivingen av boka. Etter alt å dømme er en del av svaret «gøy». «Hjelp, de drar til Sveits!» preges av overskudd og humor. En kan forestille seg at de har sittet på kveldene og humret mens de har skrevet ting som en trigger warning innledningsvis, om at de bruker «negative skildringer» som «rikinger, laksebaroner, velferdsprofitører og skatteflyktninger», eller når de boltrer seg i havet av milliardærenes sitater. Dette er gullkorn som at formuesskatt er «terminal kreft» (sitat Christian Ringnes) og at «de som skaper arbeidsplasser, skatteinntekter og aktivitet i lokalsamfunnet, de blir sett på som pariakaste og nesten mobbet ut» (sitat Jan Petter Sissener). Kristjánsson og Marhaug bruker gullkornene på mesterlig vis til å belyse milliardærenes verdenssyn, og hvordan de får sette dagsorden og påvirker politikere og næringsliv.
Eksil-milliardærene var på banen allerede samme dag som «Hjelp, de drar til Sveits!» ble lansert. Ekteparet og milliardærene Jens og Gro Rugseth, som flytta til Luzern i Sveits i 2022, mente boka ikke opplyste om annet enn Rødt-politikernes politiske overbevisning, og at den presenterer «grove forenklinger av virkeligheten» og er «blottet for selvrefleksjon». De anbefaler leserne om å heller kjøpe en flaske vin enn boka.
Drivende god samfunnsanalyse
En kan si mye om dette, men jeg får nøye meg med at jeg både er enig og uenig. «Hjelp, de drar til Sveits!» er et uttrykk for Rødt-politikernes politiske overbevisning. Noe annet hadde vært merkelig. Men «utelukkende» er å ta i voldsomt. Og virkelighetsbeskrivelsene er ikke forenklende. Bokas analyser er drevet fram av gravejournalistikk, diskursanalyser og historisk kontekstualisering, som lar leseren få rom til å tenke selv, selv når boka skisserer klare ideologiske standpunkt. Kristjánsson og Marhaug retter skyts mot mange kanter, mot høyresiden og milliardærene, mot det de mener er en høyrevridning i Ap/Sp-regjeringen, og mot seg selv. De er også tydelige på at de selv ikke nødvendigvis sitter med fasiten.
De kommer likevel med fire bud til venstresida til slutt. Det første er å ta kampen om hvem som skaper samfunnets verdier (i klassisk marxistisk ånd mener forfatterne dette er de som produserer, ikke eier eller investerer), det andre å stogge pengenes makt i politikken. Det tredje er å føre «en hel Robin Hood-politikk», altså både ta fra de rike og gi til de fattige (de kritiserer regjeringen for å ofte kun ha gjort det første), og det fjerde er å «mobilisere bunn mot topp, ikke elite mot elite». Kristjánsson og Marhaug mener venstresida må gjenerobre en troverdighet de (særlig regjeringen) har mista, og ikke være eller virke som en elite selv.
Budene vever på utmerket vis bokas innhold sammen i en bønn til venstresidepartiene om å endre kurs – og kjempe mot makten til dem med mest og for dem med mindre og minst. Men man trenger verken å være på venstresida eller Rødt-tilhenger for å lese og lære av boka. Dette er et ideologisk verk – selvfølgelig! – men det er også en drivende god samfunnsanalyse.
