---
ROMAN
Eva Fretheim
«Fuglekongen»
Tiden
---
Dette er Eva Fretheims andre roman etter den vellykkede debuten med «Dronningland» for to år siden, som ga henne prisen for beste krimdebut. Igjen viser hun hvordan man fanger inn leseren fra første side med veloverveide og effektive litterære grep. En mann med ved navn Love er død, og fortelleren som mottar budskapet gjennom telefonen må låse seg inn på toalettet for å fordøye meldingen. Uroen og spenningen er servert, her er det bare å kjøre på. Og det er nettopp det Eva Fretheim gjør i korte, hyppig vekslende kapitler. En metode som bidrar til å gi historien det rette suget.
Scenen er et lite norsk tettsted, der alle kjenner alle. Her er lett tilgang til skog, mark og fjell, og bensinstasjonen er en sentral for utveksling av nyheter. I nærheten ligger banken som var åsted for et brutalt ran for femten år siden. Et ran som bare ble delvis oppklart. Love, eller Lars Ove Jansen som han egentlig heter og som nå er død, var en av ransmennene. Han sonet fire år for forbrytelsen. Kameraten som var med, Knut Bøe, forsvant. Og er aldri blitt funnet, verken død eller levende.
Sentralt i romanen står politietterforsker Vigdis Malmstrøm, som knytter vårens roman til debutboka, der hun ble introdusert. En gjenkjennelig politikvinne. Lett overarbeidet, lever alene etter en skilsmisse, og har en sønn som har flyttet hjemmefra. Sympatisk, oppvakt og skarp, litt hissig og kontrollerende. Når den smårufsete eksmannen Atle dukker opp, blir politikvinnens miserable privatliv brettet ut. Det ligner til forveksling mange andre litterære politifolks liv. Det er tydelig at Eva Fretheim i første rekke har hatt behov for en motor som kan drive spenningen framover på en troverdig måte. Heller ikke politikollegene er tegnet opp med originalitet. De er statister i historien, men bidrar til å fylle ut bildet av et solid politimiljø.
Eva Fretheim har lagt vekt på skildring av ofre og potensielle forbrytere, naturlig nok. Hun har gitt fortellerstemmen til en av de sentrale kvinnene, den vidløftige Gry som jobber på bensinstasjonen og som har en datter, Carla, med den drepte Love. En datter som bor store deler av året sammen med mormoren Ågot i en campingvogn. Faren har hun aldri hatt kontakt med. Han som hadde duehus i hagen, og stadig var ute og trener duene sine. Et originalt innslag i fortellingen. I «Dronningland» brukte Eva Fretheim bier som et slags eksotisk element i fortellingen. Denne gangen varter forfatteren opp med duehistorier av det spektakulære slaget. Duehuset i hagen skal etter hvert vise seg å inneholde noen makabre hemmeligheter. Og i nabohuset bor den gamle Johan Hytten med en gravlagt hund i hagen. Forfatteren skildrer dette tette lille miljøet med overbevisende skarphet og sans for de minste detaljer.
Hun skriver et effektivt norsk, og varter noen ganger opp med overraskende metaforer. Som når Carla tenker på den alltid fraværende moren som en del av dragemønsteret i mormorens kjole:” Hun så moren gå gjennom mønsteret, langs ryggen på de ildsprutende dragene, så at hun sloss og kjempet, gjemte seg inne mellom blomsterrankene, som i en tegneserie». Andre ganger kan det bli i overkant «søtt”, som når Carla blir «en spinkel, lys skikkelse, som bar med seg kaoset som omga henne som et usynlig spinn av sukkertråder».
Eva Fretheim er ellers forsiktig med språkpynten. Situasjonsbeskrivelser veksler med dialoger og refleksjoner og knappe innslag om vær, vind og natur. Historien drives effektivt og underholdende framover, med større og mindre avsløringer underveis. Gamle kjærlighetshistorier og gammelt nag hviler i krokene. Hemmeligheter siver ut når gamle graver åpnes.
Det skal vise seg at duene har større betydning for oppklaringen av forbrytelsene enn noen av politietterforskerne kunne forestille seg. Skarpe Vigdis Malmstrøm forstår at duer kan mer enn å kurre.
Eva Fretheim byr på overraskende oppklaringer. Og tilfredsstiller sånn sett kontrakten med leseren. «Fuglekongen» viser at hun kan smi god og spennende underholdning både når det gjelder intriger og fin litterær oppbygging av historien.
Les også: Ingen påske uten krim. Her er Knut Nærums beste tips (+)
Les også: Lover gedigen overraskelse i «Påskelabyrinten»
Se flere bokanmeldelser og mer om bøker her
