Fotballkampen for tilværelsen

---

4

TEATER

«Sportskoret»

Av Elfriede Jelinek

Regi: Rebecca Nilsson

Lyd og musikk: Sjur Miljeteig

Med: Ellen Birgitte Winther, Carl Martin Eggesbø, Sarakka Gaup, Joachim Rafaelsen og Mathias A. Ambjør

Scene 3, Det Norske Teatret

---

Sport og kunst er to ganske ulike fenomener. Allikevel har vi kunnet oppleve mer enn én gang at kunst som på ett eller annet vis tar opp i seg noe fra sportsverdenen, kan være veldig medrivende. Dag Solstad ble for eksempel i sin tid viden kjent (i alle fall her i Norge) for sine skildringer av skøyteløp i «Roman 1987». Og på Det Norske Teatret viste forestillingen «Norge-Brasil – ein fotballopera» i 2012 hvordan en norsk fotballbragd av de sjeldne kunne gjøres om til underholdende scenekunst. Når også Nobelprisvinner Elfriede Jelinek har knyttet teaterteksten «Ein Sportstück» opp mot fotballkulturen, får vi enda en spennende variant av foreningen mellom sport og kunst. I Rebecca Nilssons regi har den nyeste oppsetningen av denne teksten, «Sportskoret» på Det Norske Teatrets Scene 3, blitt en teateropplevelse med mange fine øyeblikk. Men forestillingen oppleves også som retningsløs til tider.

«Sportskoret» er en tekst fra 1998 (samme år som den legendariske kampen mellom Norge og Brasil, forresten), og det viktigste ankepunktet mot den, er at den kan virke noe datert. Men utdatert er den heldigvis ikke. I tillegg til at alt som sies i forestillingen er knyttet til fotball, er dette også en kritikk av (masse)medier og en tydelig feministisk tekst. Mediekritikk og feminisme er fortsatt på agendaen i den offentlige samtalen, men ting har endret seg siden 1998. For eksempel har sosiale medier gjort det lettere for kjendiser innen sport og underholdning å styre den offentlige fortellingen om seg selv.

Det er ikke lenger de tradisjonelle mediene aviser, TV og radio som alene skaper heltebilder. Det kan folk nå fint klare på egen hånd. Når vi møter tekstens blikk på kvinner og sport, merker vi også at ting har endret seg. Kvinnefotball er mindre marginalisert og uglesett nå enn det var for tjuefem år siden, og kvinner deltar nå dessuten i både skihopp og skiflyging. Så ting har skjedd. Heldigvis.

Rebecca Nilsson har gitt «Sportskoret» et ganske løst og ledig fysisk miljø. Det tradisjonelle publikumsamfiet er byttet ut med kafébord med stoler og noen enkeltstående stolrader. Foran oss ser vi fotball på storskjerm, og baren er åpen. Det føles nesten som om det er VM-tider. De fem skuespillerne (Ellen Birgitte Winther, Carl Martin Eggesbø, Sarakka Gaup, Joachim Rafaelsen og Mathias A. Ambjør), er ikledd fotballtrøyer med påskriften «Jelinek» samt spillernummer på ryggen. Til sammen utgjør de sportskoret, en flerstemt organisme som befinner seg her, der og overalt rundt oss; i baren, i dusjen og iblant i et talkshow på TV. Dette er en fin ramme for Jelineks tekst som, ikke overraskende, er svært ordrik. Ja, vi drukner som vanlig i ord. Det er lett å forstå at det kan være vanskelig for teaterkunstnere å finne vei i denne vellinga. Kanskje er det derfor forestillingen iblant sliter med å holde på retningen.

Men iblant henger man lett med, og da er forestillingen også engasjerende. Særlig andre akt (eller andre omgang) er fokusert i sin presentasjon av menns negative og ensidige blikk på kvinner, både i idretten og ellers. Man kan være enig eller uenig i synspunktene som presenteres, kanskje kan de også oppleves som ironiske, men når Jelineks tekst treffer, så har den utrolig mye energi. Også Carl Martin Eggesbøs monolog om at han ikke kan snakke om livet sitt uten å snakke om fotball, er både verbalt og fysisk fortalt på en måte som får fram det musikalske hos Jelinek.

Og apropos musikk: Sjur Miljeteig er et artig valg av musiker i denne sammenhengen. Han er en svært dyktig trompetist som ofte brukes i mer poetiske og alvorlige forestillinger. At han sitter bak miksebordet i dommertrøye og i pausen blir med i skuespillernes skranglete korpsversjon av «Gonna Fly Now», gir forestillingen litt lavere skuldre.

«Sportskoret» er en forestilling som enkelt fortalt trekker linjer mellom fotball og livet: Livet er en kamp, forholdet mellom kjønnene er en kamp, mediesamfunnet byr sikkert også på en kamp eller to, og om vi skal tro teksten, er det penger og næringsliv som styrer både fotballen og livet. En ting er i alle fall sikkert: «Sportskoret» har blitt en snodig fotballforestilling i to omganger med pause imellom. Om man ikke får med seg alt, forstår alt, eller er enig i noe av det som sies, så er i alle fall stemningen god. «Sportskoret» er en del av Det Norske Teatrets «Betal det du vil»-prosjekt, som er en videreføring av høstens gratis teatertilbud. Der kan man velge å betale fra hundre til fire hundre kroner for å se forestillinger på Scene 3. Denne forestillingen kan du gjerne betale mer enn hundre kroner for å se. Det er den verdt.