---
5
Jazzeventyret
Regi: Håvard Bråthen
NRK
---
NRK har vist en rekke serier om forskjellige deler av det norske musikklivet i årenes løp, som rock, punk, svartmetall, hip hop, folkemusikk og elektronika. Det var på tide at jazzen fikk sitt. «Jazzeventyret» er en ny serie på fire episoder, fra 42 til 53 minutter lange. Regissert av Håvard Bråthen, med Bethany Forseth-Reichberg (Mall Girl) som fortellerstemme. Den er saklig og spennende på én gang. Ikke minst fordi NRK var sterkt til stede i jazzmiljøet på 60- og 70-tallet, og sitter på en rekke unike opptak fra fortida.
En vanlig reaksjon på slike serier er diskusjonene om hvem som ikke er med. Derfor kan man sette det på spissen og si, jo færre, jo bedre. Da er det ikke like bittert å bli forbigått. Den første episoden tar oss fram til slutten av 60-tallet, men konsentrerer seg om tre helt ulike institusjoner i norsk jazz: Karin Krog (sanger), Randi Hultin (journalist) og Molde International jazzfestival (eh, festival). Alle får sine helt spesielle mot-alle-odds-historier fortalt, og disse rommer så mye at de samtidig fanger opp en rekke mindre fortellinger fra årene som gikk. Som amerikabåtenes betydning for å reise over og drikke rett fra kildene. Hvor mange visste at Rolv Wesenlund spilte en viktig rolle i kulissene i norsk jazz? Her er også glimt fra en rekke besøk av amerikanske forbilder, som understreker påvirkningen de hadde. Og ikke minst gode erindringer fra tilstedeværende, som Jan Erik Vold, som stråler av entusiasme der han kommer inn: – Jazzen var underground og hipt altså, på en helt annen måte enn den er i dag. Norge på den tiden, det var jo Jens Book-Jenssen. Ikke noe stygt sagt om ham, men det sa jo ikke oss rampunger noen ting.
Episode 2 låner et begrep fra rockhistorien (eller, egentlig litteraturhistorien om man er gammel nok): «De fire store». De er, nær sagt selvfølgelig, Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen, og spilte sammen på amerikaneren George Russells «Esoteric Circle» i 1969. I tråd med seriens tempo tar de seg tid til å la pianisten Helge Lien forklare Russells teoretiske begreper om sammenhengen mellom musikken og solsystemet. Dette samspillet førte til produsenten Manfred Eicher og det tyske plateselskapet ECMs inntog i Norge, med lydteknikeren Jan Erik Kongshaug som en sentral aktør bak miksebordet.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
Arild Andersen forteller at ingen trodde at dette var noe alle skulle prate om 50 år etter. De var bare «noen ganske unge som prøvde å lage noe lyd som var gøy å høre». Det må vi si at de lykkes med! Og denne delen av jazzen ble etablert så det holdt: Vi hører Garbareks musikk i avslutningsseremonien i Lillehammer-OL, i bryllupet til Haakon og Mette-Marit, Rypdals gitar i Hollywood-filmen «Heat» mens Robert De Niro kliner.
Den tredje episoden begynner med et velkomment fokus på den banebrytende Svein Finnerud Trio fra slutten av 60-tallet, og videre til kvintetten Masqualero på 80-tallet. Men den heter «Store stemmer», og konsentrerer seg mest om to de to store sangerne Radka Toneff og Sidsel Endresen, sistnevnte popstjerne med Jon Eberson Group en stakket stund.
Den mest tettpakkede episoden er den fjerde, som omfatter hele det nye århundret, og enda litt til fra det forrige. En ny gullalder for norsk jazz, der en ny generasjon har fylt klubbene, etter mange magre år på 80- og 90-tallet. Denne nye tida begynner med jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim. Der begynte studentene til å finne sin egen stil, i stedet for å bli gode på alle stilartene fra fortida. Senere ble det fleksible Trondheim Jazzorkester nærmest sagnomsuste, med «mirakelkonserten» med Chick Corea i Molde i 1990, arrangert av Erlend Skomsvoll, som et gjennombrudd.
Bugge Wesseltoft husker at antallet klubber i byen dalte fra åtte til to i løpet av hans første år i Oslo midt på 80-tallet. Da trommeslageren Paal Nilssen-Love flyttet til Oslo for å spille jazz ti år etter leste han i avisa at den siste klubben var nedlagt. Han startet likevel gruppa Element sammen med Gisle Johansen, Ingebrigt Håker Flaten, og Håvard Wiik, inspirert av John Coltrane, men likevel med et helt nytt pågangsmot. De fikk et nytt sted å være med åpningen av klubben Blå i 1998, som umiddelbart ble det mest sentrale stedet i norsk jazz siden Club 7 på 70-tallet. Det ble ei helt spesiell tid, som illustreres av klipp med Bugge Wesseltofts New Conception Of Jazz, Nils Petter Molværs Khmer, Håkon Kornstad Trio og Jaga Jazzist.
Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte
«Jazzeventyret» lykkes med å fortelle hele denne historien med en allment tilgjengelig tone. Serien er like godt rettet mot et bredt publikum som de som er spesielt interesserte i jazz. De sistnevnte kan også oppdage gamle programmer de, vi, kanskje aldri har sett. Hvor mange fikk med seg «Kaleidoskop», en musikalsk happening i Munch-museet i 1969, med Terje Rypdals Dream, Lillebjørn Nilsen og Finnerud Trio? Slik er serien også en appetittvekker, en oppfordring til å fordype seg i NRKs nett-TV. Selv om søkefunksjonen deres er dårlig utviklet er der mer enn nok historisk jazz til alle.
«Jazzeventyret» går mot slutten med en generasjon av kvinnelige jazzmusikere som setter et stadig sterkere preg på miljøet. Den slutter med et inntrykk av det nye, utvidede jazzbegrepet er en av de mest spennende delene av hele det norske musikklivet. Igjen med internasjonal oppmerksomhet for en musikkscene som er «way out of proportions for the population», som den amerikanske stjernegitaristen Pat Metheny uttrykker det.
«Jazzeventyret» har korte glimt fra en spesiallaget session, som går gjennom alle de fire delene, med saksofonistene André Roligheten og Signe Emmeluth, med Arild Andersen og Gard Nilssen på bass og trommer. Jeg håper de spilte lenge nok til at det kan legges ut som et eget program.
Oppdatering: Opptaket med André Roligheten, Signe Emmeluth, Arild Andersen og Gard Nilssen som ble etterlyst i slutten av anmeldelsen ble 15. mars lagt ut som et eget program i serien «NRK-scenen». Tre låter i 20 minutter til sammen.
