«Exit» går på maskeball

---

4

OPERETTE

«Flaggermusen»

Av Johann Strauss d.y. (musikk)/ Karl Haffner og Richard Genée (Libretto). Omskrevet av Adam Price

Dirigent: Alfred Eschwé

Regi: Yngve Sundvor

Bergen Nasjonale Opera, Grieghallen

For medvirkende og full faktaliste, se nederst i saken

---

BERGEN (Dagsavisen): Ingenting er mer takknemlig i Bergen enn å harselere med Oslo og Oslo-folk. Når den litt støvete men hyperpopulære wieneroperetten «Flaggermusen» («Die Fledermaus») revitaliseres som norsk samtidssatire i Grieghallen, får imidlertid også bergenserne sitt. Danske Adam Price – manusforfatter på «Borgen» og kjent fra matprogrammer sammen med broren – kvesser knivene på inspirasjon fra dramaserien «Exit» og norsk nyrikdom i det bearbeidede manuset som bringer operetten inn i vår tid.

Det betyr ikke at samfunnskritikken står i veien for underholdningsfaktoren. Tvert imot. Her spares det ikke på noe, og forviklingene og humoren ivaretas av et i utgangspunktet rikt cast, hvor Eirik del Barco Soleglad som lurvete, jazztobakkrøykende overbetjent i Økokrim blir forestillingens sjangeroverskridende vittighetsmotor. Blant sangerne har Anton Ljungqvist og Ivi Karnezi som ekteparet Malmberg kjemien som spinner en av de mest sentrale forviklingstrådene.

Bergen Nasjonale Opera (BNO) solgte ut rubb og rake av billetter da de satte opp «Den glade enke 2.0» for en tid tilbake, også den med Price og Soleglad på laget. «Flaggermusen» er et beslektet prosjekt, i nært samarbeid Den Nationale Scene. Sammen lander skuespillere og stab fra sistnevnte og operasangerne, samt Bergen Filharmoniske Orkester og korene, en oppsetning som frir til både operapublikummet og de som i større grad foretrekker den dialogbaserte scenekunsten. Regien på det 150 år gamle stykket er ved Yngve Sundvor. Heller ikke han er kjent for begrensingens kunst.

Som en bergensk oppkomlingfest flyter derfor «Flaggermusen» utover i rikt monn av champagne, ustrukturert regi, tekstmeldinger, forviklinger og digresjoner i en historie ingen har tatt i med saks. Legg til Barbie-rosa kostymer, flytende kjønnsdefinisjoner, en James Bond-aktig ankomst fra Ulrikens topp og Bergens nasjonalsang i selveste Grieghallen. Når publikum renser strupene og reiser seg idet Karoline Krüger denne kvelden (det var Erna Solberg på premieren) er forsanger på «Nystemten» etter pausen, er åpenbart alle sure toner glemt.

«Flaggermusen»s opprinnelige persongalleri var hentet fra adelen og wienerkunstnerne. I den omskrevne versjonen er de byttet ut med representanter fra blodharry norsk finans. Den som har sett dramaserien «Exit» vil kjenne igjen konturene av en viss firkløver, komplett med en svenske i rollen som «verstingen» blant dem.

Forestillingen begynner i et annet kulturuttrykk, i filmen. Over et stort lerret på scenen flerrer fire finansakrobater både bobler og pulver i sene nattetimer på kjendishotellet The Thief på Tjuvholmen i Oslo. I sentrum Gabriel Malmberg (spilt/sunget av Anton Ljungqvist), som doper ned sin venn Falke (Johannes Weisser) og ikler han en Batman-drakt til offentlig spott og spe. Han får god hjelp fra advokat Blind (Mads Wighus) og den grenseløse finanskollegaen Dahl (Tormod Løvold). Den som kjenner «Flaggermusen» vet at også originalen har et lignende forelegg for dramatikken som utspiller seg i historien, hvor den uthengte Falke på et tidspunkt tar sin hevn. Her blir flaggermus-skandalen en vill filmprolog til den kjente «Flaggermusen»-ouverturen før scenograf Even Børsums «designervilla» med mulighet for bergensk ekstravagansa, åpenbarer seg i all sin prakt.

Malmberg er ettersøkt for innsidehandel og skatteunndragelser, og venter på å bli arrestert av Økokrim. Malmbergs kone Rosalinde (Ivi Karnezi) blir beilet etter av yogatreneren Alfonso (Bror Magnus Tødenes). Egentlig kan hun verken få mannen eller au pair-en Imelda (Annika Beinnes) fort nok ut av huset. Men gutta boys har fått invitasjon til årets store maskeball arrangert av Bergen-milliardæren Karl-Maria Ulriken (Adrian Angelico). Det er klart for et siste sprell før spjeldet.

Selvsagt er det flere som har mottatt en mystisk invitasjon. Alle ender i Bergen, på sosietetsfesten, selveste maskeballet, inkludert Økokrims byråkratslitere Frosch (Soleglad) og hans naive og småklebrige sjef Frank (Svein Harry Schöttker-Hauge). Lovens lettbøyde arm har et litt annet syn på hvordan de mulige hvitsnippforbryterne skal behandles enn den vel nidkjære Frosch.

«Flaggermusen» i Grieghallen løper i over tre timer og 15 minutter. Det er over halvtimen lenger enn den pleier å være, og de siste scenene, både under festen og under konklusjonen tilbake på Økokrims kontor, er helt unødvendig uttværet. Men som helhet redder produksjonen seg i land på grunn av en medrivende energi i de beste partiene. Særlig før pausen flyter også dialogen relativt godt også mellom sangerne, men generelt er det mengder av dialog og rent skuespill, og særlig i massescenene etter pause når partyet tar av som et uformelig oppbud av rosakledde, går det over styr rent regimessig. Enkelte av Helena Anderssons kostymer er formidable, men når fokuset forsvinner kommer heller ikke de helt til sin rett. Som hos DNS-skuespiller Knut Erik Engemoen i den sentrale rollen som Ulrikens høyre hånd, Ivan-Iwanka.

Schöttker-Hauge og Soleglad har både hver for seg og sammen en humoristisk timing som gir «Flaggermusen» fandenivoldskhet. Fra hvert sitt foretrukne geografiske område, forankrer de handlingen i henholdsvis Oslo og Bergen, og de gjør akkurat litt for mye ut av sin komiske sidekick-rolle. Heldigvis. For er det noe denne «Flaggermusen» vinner på, er det overdrivelsene.

Operetter oppfattes gjerne som anakronismer, men er fortsatt en levende del av musikkteaterets repertoarbank. «Flaggermusen»s er med sin tematikk rundt hevn, svik og kjærlighetsforviklinger lett å omsette til dagens valuta, og Adam Price har i sammenhengen tatt det med valuta bokstavelig. Originalens hyllest til kunsten og champagnen er kanskje her dreid vel mye i retning en hyllest til overflodssamfunnets rikeste skumtopper og viktigheten av å forstå aksjekursene. Moralen kunne kanskje vært krassere, men forestillingen er likevel blitt den underholdningsfesten en champagneoperette i prinsippet lover.

---

Fakta «Flaggermusen»

Av Johann Strauss d.y. (musikk)/ Karl Haffner og Richard Genée (Libretto)

Omskrevet av Adam Price, og oversatt til norsk av Eirik del Barco Soleglad

Dirigent: Alfred Eschwé

Regi: Yngve Sundvor

Scenografi: Even Børsum

Kostyme- og maskedesigner: Helena Andersson

Lysdesigner: Geir Hovland

Videodesigner: Einar Bjarkø

Koreograf Jostein Kirkeby-Garstad

Koreograf Håkon Matti Skrede

Med Anton Ljungqvist, Ivi Karnezi, Eirik del Barco Soleglad, Svein Harry Schöttker-Hauge, Annika Beinnes, Bror Magnus Tødenes, Adrian Angelico, Johannes Weisser, Mads Wighus, Lykke Kristine Moen, Maya, Knut Erik Engemoen, Tormod Løvold.

Bergen Filharmoniske Orkester, Edvard Grieg Kor og sangstudenter fra Griegakademiet

Hardingfele: Ragnhild Hemsing

Dansere: Gard Hjertaas Bjørnson, Oda Rognø, Ane Evjen Gjøvåg, Noelle Elyza Guinoo Deriada

Bergen Nasjonale Opera i samarbeid med Den Nationale Scene, Musikkselskapet Harmonien og Edvard Grieg Korene

---