Amalie Holt Kleive
---
5
LÅT
Amalie Holt Kleive
«Når du våkner»
---
Amalie Holt Kleive albumdebuterte i 2022 med «De løper der jeg går». Da var hun allerede en profilert artist på egen hånd et sted mellom jazzen, kunstpopen og elektronikaen, men også som sentral baksanger for Aurora og Metteson. Sistnevnte blir et stikkord når hun nå utgir «Når du våkner», med flere fellesnevnere i musikken og uttrykket.
Kleive bidrar for øvrig til å løfte noen av de beste øyeblikkene på Mettesons nye album «Look To A Star», og denne første låten av i år fra henne selv har en helt annen tyngde og melodiøs fylde enn det som preget albumet hennes fra et par år tilbake. Vokalen er lagt ned et leie, harmoniene er nydelige og med en fascinerende flyt mellom de elektroniske akkompagnerende teppene som også er utpreget organiske.
Vetle Junker som er produsent for Metteson har hatt styringen her også. I tillegg til bidrar han på blant annet gitar, piano, synth – og i likhet med Kleive også programmering. Hun tar selv hånd om perkusjonen og selvsagt vokalen som på kompromissløst vis unngår å innordne seg etter de uskrevne popmusikkreglene, men som finner sine egne finurlige veier inn i et medrivende univers. «Når du våkner» er det mest allment tilgjengelige hun har gitt ut, med store følelser i sving og en selvsikker måte å snu konvensjonene på som gjør henne til et av norsk pops store talenter for øyeblikket.
Eva Weel Skram
---
5
LÅT
Eva Weel Skram
«Vendepunkt»
---
Det meste har gått riktig vei for Eva Weel Skram etter at hun begynte å synge på norsk. I år kommer hun med sin tredje skive i egen språkdrakt, som man hører at har hjemstavn i Sogndal. «Vendepunkt» kan tyde på at ikke alt har gått riktig vei bestandig, men alt har sin tid og vendepunktet kommer gjerne og da handler det om å gå videre. «Livet tok ei vending men eg heng på, uten å vita kor eg skal gå» synger hun i sangen som ved første ørelyd høres litt liten og tander ut. Men denne balladen har mer styrke i seg enn den først gir inntrykk av, og er nok et bevis på at få klarer å håndtere det såre på en så troverdig måte innenfor popmusikkens stramme rammer som Eva Weel Skram.
Låten er skrevet av Weel Skram og den faste makkeren og gitaristen Thomas Stenersen, samt Konrad Lunde som spiller trommer og piano i bandet. Med seg har de blant andre David Wallumrød på diverse orgel og synth, Christer Slaaen på bass og Martin Windstad på perkusjon, samt Trondheimsolistene som bidrar til å volumet i låten. Men det er Stenersens gitar som i første rekke legger den fine fernissen av vilje og usikkerhet under det hele, lekende rytmisk som en mild blues og med Wallumrøds würltizer slentrende bak. Eva Weel Skram har en av landets beste popstemmer. Her bruker hun den nesten forsiktig, helt nedpå i det ene øyeblikket, så selvsikkert og personlig involvert helt der oppe. Det er vakkert, med vissheten om nettopp et vendepunkt liggende som en slags klausul i det hele.
Les også: Marie Sahba går våren i møte med debutalbumet «A Billion Years Too Soon»: Et av vårens beste norske album
Humle + Kira
---
3
LÅT
Humle
«Vite hva du tenker»
---
Kristian «Humle» Humlekjær drar tilbake til ungdommens Fredrikstad på sin nye singel, den siste innen albumet «Ta meg hjem igjen» kommer senere i vår. Selv sier han om albumet at det «hyller en nær venn som forlot oss for noen år siden», og nostalgien ligger tjukt utenpå den lumre sommermorgenstemningen på «Vite hva du tenker» med linjer som «Går ute i din skjorte/Vil ikke glemme lukten av deg/Hele huset sover, festen den er over/Hvor er vi to på vei».
Det er pent, trygt og voksent og med lass av øm melankoli i bakspeilet. Men med sitt litt «plukkende» akkompagnement hadde den blitt alt for pyntelig hadde det ikke vært for gjestende Kira Dalan Eriksen som gir fin kontrast med vokal som brakte henne til topps på The Voice 2023. Her fyller hennes vokalpartier noe av den stille friksjonen som sangen behøver. Dette er gitardreven folkepop som står et sted midt mellom den episke rocken og visetradisjonen, skrevet og produsert sammen med Preben Sælid Andersen men uten særpreget som løfter den over gjennomsnittet.
Les også: Nye låter anmeldt: Tyr tar hornet og Blomst ypper til kamp
Gjenferd fra Bergen
---
5
LÅT
Gjenferd
«Starless»
---
Visst kan det være tungt i Bergen, men at det var så tungt visste vi knapt før Gjenferd slokket stjernene med debutsingelen «Starless». Dette er en over sju minutter lang beist av en låt som hyller omtrent et samlet felt av den aller tyngste 70-tallsrocken, biker-rocken og metalen, og legg gjerne til et par beslektede nåtidsband som Motorpsycho og Spidergawd. Innspilt i Grisehuset på Odderøya i Kristiansand, bandets arnested som kanskje kan forklare den ekstra byrden de bærer med seg. Bandet er ifølge plateselskapet Apollon splitter nytt, og har da trolig ingenting å gjøre med det litt obskure Gjenferd fra Trondheim.
Med et flerrende og blått gitardrev fra Vegard Bachmann Strand og med hammondorgelet liggende som en dupp i det piskende kjølvannet er dette en nesten grenseløs oppvisning av hva som skjer når man spiller den klassiske heavyrocken på vranga. Dette er ikke nykommere selv om bandet er nytt. Strand var hovedmann i Kryptograf, og miks og mastring står Iver Sandøy (fra Enslaved og Emmerhoff & The Melancholy Babies blant mye annet) bak. Det er utemmet og vilt, jafser over de fleste subsjangere i ett og likevel er det et sug i denne låten som gjør at man hypnotisk trykker inn repeatknappen.
Vettche fra Stavanger og Sandnes
---
4
LÅT
Vettche
«Tusen biter»
---
Vettche er jærsk for «vet ikke», men det vi vet er at dette fortsatt unge bandet med medlemmer fra Sandnes og Stavanger har imponert oss med catchy låter og energisk opptreden på Bylarm. Selv kaller de seg et boyband, og kanskje bunner det mest i at alle stiller velkledde og matchende når de opptrer sammen. Bandets opprinnelse var en tullete sammenkomst på en kristenleir, men som popband har de noe eget på gang som ikke hører helt hjemme i bedehusmiljøene. Det er i første rekke Øyvind Brandals vokal som driver det hele på like bred dialekt som bandnavnet tilsier. De imponerer med fine harmonier, koringer og lekre detaljer i musikk, produksjon og akkompagnement.
Som klassisk popband får også gitarist Vegard Urstad god plass og bandet som helhet gjør sitt til at låten «Tusen biter» er gjennomarbeidet og sjarmerende med Brandal som produserende medlem og låtskriver sammen med Urstad og bassist Lars Dahle. Sofus Gauksås slår trommer i bandet som ikke behøver å bytte bandnavn selv om framtida ser langt sikrere ut enn det i starten kunne virke som.
Les anmeldelsen av fire knallharde norske skiver: Spidergawd, Bokassa, Barren Womb og Golden Core
Debora
---
4
LÅT
Debora
«Daniel»
---
Debora ga ut EP-en «Too Caught up In Little Things» i fjor til gode kritikker, og følger nå opp med en sang skrevet under pandemien til og om broren Daniel. Det er en popballade med en halvakustisk ramme som rommer akkurat den litt tette tristessen som savn og avstand kan forårsake. Låten er skrevet av Debora Ruth Mørken selv sammen med John William Haugland, og produsert av Bård Bonsaksen og Haugland, som hun også arbeidet med på EP-en.
«Daniel» utmerker seg med Deboras uttrykksfulle og sfæriske stemme som svever over Hauglands lett slentrende kassegitar og et relativt tungt stempel av synth og trommer fra Bonsaksen. En fin låt som viser en litt annen side ved Tønsberg-artisten som vi bare venter på at skal bryte gjennom lydmuren.
Moddi som pilegrim
---
4
LÅT
Moddi
«Vandrevise»
---
Sommeren 2022 gikk Moddi den gamle Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, og i løpet av de 37 dagene han brukte på veien skapte han en rekke viser i tillegg til gnagsår og stølhet. Faktisk ble den første sangen til allerede før han helt hadde forlatt Oslo, og det er denne – «Vandrevise» – som nå kommer ut som singel og som en forsmak på et helt album fra denne turen, ikke overraskende kalt «Vandreviser», som kommer i mai.
Som Moddi selv sier er den skrevet med lyden av fjellsko mot asfalt, og versjonen som nå utgis glimrer i all sin enkelhet, som en slags nordnorsk versjon av Johnny Cash-låten «Wayfaring Stranger», bare med langt lysere utgangspunkt og med forventningen sitrende i stemmen og i den fine bruken av munnharpe. Det er et godt anslag på et større prosjekt som denne platen trolig kommer til å være, med Moddis personlige betraktninger om valg og veier være seg gjennom livet eller langs et strekk av den norske kulturhistorien.
Nova «Nva» Kapelrud
---
4
LÅT
Nva
«Sorry, Sorry»
---
En av ukas mange «break up-låter» kommer fra Nva, eller Nova Kapelrud som heter. Fornavnet er for øvrig en forkortelse av Synnøve, og en forenkling som trolig gjorde livet i Los Angeles litt lettere da hun i en årrekke jobbet der med musikk før hun returnerte hjem til Norge i 2017. Siden har hun pumpet ut låter, men med en ny giv nå den siste tida, hvor «Sorry, Sorry» sammen med fjorårets «What I Want» peker mot en kommende EP.
Nva er opprinnelig fra Løten, men lager klassisk RnB og her en låt som lener seg godt mot østkystsoulens store stemmer. Og hennes egen vokal kler godt den blåskimrende stemningen på en sang som handler om å gå videre etter et brudd, og som har et refreng som vokser. Akkompagnementet er fint og stemningsskapende med noen gjenkjennelige morsomme åttitalls synthreferanser, men ender noe anonymt produsert av Kristian Sæland som for øvrig har jobbet med Nva på flere låter nå.
