Kruttsterkt krydret «Dune: Part Two»

---

6

FILM

«Dune: Part Two»

Regi: Denis Villeneuve

USA/Canada – 2023

---

Som den stolte Fremen-krigeren Chani, spilt av Zendaya, sa mot slutten av første film: «dette er bare begynnelsen». Det var heldigvis ikke bare et tomt løfte. Det var en stund usikkert om Denis Villeneuve overhode ville få muligheten til å fullføre denne episke Frank Herbert-filmatiseringen. «Dune» (2021) hadde alle kjennetegnene til den typen kostbart risikoprosjekt som gir de fleste obskønt overbetalte studiosjefer svette våkenetter og blødende magesår - og det stikk motsatte av de lettfordøyelige salgsproduktene de normalt foretrekker. Etter at Warner Bros slapp filmen parallelt på kino og streaming under pandemien uttalte en fortvilet Villeneuve at han fryktet at studioet regelrett hadde myrdet sjansene for en oppfølger. Men mot alle odds ble «Dune» en tilstrekkelig stor publikumssuksess til å legitimere denne ambisiøse fortsettelsen – som ble et utsatt et knapt halvår, takket være streikene i den amerikanske filmindustrien.

«Dune: Part Two» har et enda høyere budsjett enn forgjengeren (angivelig over to milliarder riksdaler), men det koster jo å ri på digre sandmarker. Med sine 166 minutter er dette dessuten en enda lengre film, selv om jeg gladelig hadde tilbragt enda flere timer i dette fascinerende sci-fi-universet. Fortrinnsvis med en tissepause eller to. Dette i sterk grad en Del 2: en direkte fortsettelse som starter akkurat der forgjengeren sluttet - og sammen opphøyer de to filmene hverandre til noe enda større.

Dette er lyden av imperier som faller, og frelsere som reiser seg fra asken. En storslått symfoni om religionen som et skarpladet våpen rettet mot sårbare hjerter, og politikk som et skjold benyttet for å beskytte menneskehetens mest avskyelige impulser. En vemodig klagesang om hvordan den maktsyke eliten kjemper sin nådeløse kamp for naturressurser, mens den ressurssvake underklassen blir misbrukt, manipulert, utnyttet og kastet til side så fort de ikke lengre er nyttige. Så «Dune» utspiller seg i en fremtidig fantasiverden totalt ulik vår egen.

[ I «Sex» fester Dag Johan Haugerud blikket på mannlig seksualitet (+) ]

En mektig sci-fi-odysse som forsetter sagaen om den unge hertugen Paul Atreides (Timothée Chalamet), som så sin fars hus eksplodere før han flyktet ut i ørkenen hos det nomadiske Fremen-folket sammen med sin gravide mor Jessica (Rebecca Ferguson). Hele hans slektsledd er utryddet av det diabolske Harkkonen-dynastiet, under ledelse av den avskyelige baronen Vladimir (Stellan Skarsgård) - som handlet etter ordre fra Padishah-keiseren Shaddam IV (Christopher Walken). Befolkningen i ørkenen ser ut til å være jevnt fordelt mellom dem som mener at Paul er en kommende messias, og den som frykter at han er en falsk profet som vil ende dem alle. Førstnevnte fraksjon ledes av Stilgar (Javier Bardem), som er helt urokkelig i sin tro på profetiene, mens Chani (Zendaya) er like fast i sin ateistiske skepsis mens hun innleder et ømt kjærlighetsforhold til Paul.

Det har et snev av «Life of Brian» at Paul stadig understreker at han slett ikke er noen messias, mens Stilgars disipler entusiastisk hevder at bare den ekte frelseren ville si noe sånt. Forfatteren Frank Herberts sunne skepsis til organisert religion kommer enda klarere til syne denne gangen, mens det blir mer åpenbart at Pauls eventuelle forbindelse til helheten blir misbrukt av dem som vil opprettholde maktbalansen.

Etter å ha bevist sitt heltemot for Fremen-folket danner Paul mektige allianser, mens han leder en serie spektakulære geriljaaksjoner mot baron Harkonnens krydderskurtreskere. Den som kontrollerer Melange-krydderet kontrollerer universet, og ingen har mer makt enn den som er villig til å brenne ned alt for å vise at han mener alvor. Vi har blitt ledet til å tro at «Dune» er et storslagent heltesagn, men «Part Two» antyder at dette mer er en tragisk advarsel om hvordan tyranner blir født.

Alt dette kunne ha blitt utmattende tungt stoff, men Denis Villeneuve har gjort denne komplekse sci-fi-mursteinen til en overveldende visuell opplevelse med høy fremdrift. I likhet med forgjengeren gjøres så mye av verdensbyggingen ved å vise oss, fremfor å bare fortelle. Det er noen virkelig mektige scener her, som vi knapt noensinne har sett maken til (og er desto mektigere på stort IMAX-lerret). Godt hjulpet av Hans Zimmers kraftfulle musikkspor, som man bokstavelig talt føler rumle truende rett i mellomgulvet under de mer bass-heavy partiene. Det bør heller ikke undervurderes hvor essensiell rolle Greg Frasers rent ut fantastiske filmfoto er for disse filmene.

[ «May December»: melodrama med utgangspunkt i en overgrepskandale fra virkeligheten (+) ]

Til tider går historien såpass hurtig fremover at man kan formelig merke at Villeneuve har sett deg nødt til å spikke bort noen forklarende mellomscener for å begrense seg til en spilletid på under tre timer. Så vidt jeg skjønner er ikke Villeneuve en stor tilhenger av lengre «extended cut»-versjoner, så filmen vi får se på kino er å anse som den komplette utgaven.

Å påstå at dette er den definitive konklusjonen på historien er allikevel en sannhet med store modifikasjoner: Etter første film fikk vi inntrykket av at alt ville være ferdig fortalt med andre film, men «Dune: Part Two» peker isteden videre til neste avsnitt. For i mellomtiden har Denis Villeneuve bestemt deg for å utvide dette til en trilogi, som angivelig vil bli avsluttet på kino med en filmatisering av Frank Herbert-romanen «Dune: Dark Messias» - og deretter leder videre til kabelserien «Dune: Prophecy».

Hvis han ønsker å fortsette etter dette har Villeneuve nok av materiale å plukke fra. Frank Herberts «Dune»-krøniker spant over seks tykke romaner, samt ytterligere sytten bøker skrevet av sønnen Brian Herbert, pluss en god bunt kortere noveller. Så det er sannelig mye stoff å ta av her. Noen vil muligens føle seg litt snytt over at «Dune: Part Two» ikke gir oss noen definitiv avslutning i denne omgang, men mer av dette høres ut som en usedvanlig god ide. Villeneuve kombinerer kunst med kommers bedre enn noen andre i bransjen akkurat nå, og har skapt nok en mesterlig sci-fi opplevelse som vi neppe vil oppleve noe i nærheten av før den tredje «Dune»-filmen blir sluppet.

Les mer om film her