---
Arve Henriksen + Harmen Fraanje
Touch Of Time
ECM
---
Trompetisten Arve Henriksen har vært en av Norges fremste jazz- og samtidsmusikere siden tidlig på 90-tallet. Mest kjent fra gruppa Supersilent, men også fra en lang rekke samarbeider i mange forskjellige sammenhenger. Det er 19 år siden han mottok Buddyprisen, som er den høyeste utmerkelsen i norsk jazz. Det er ikke så ofte vi får nyte hans mest imøtekommende melodiøse spill på et helt album, så når det nå skjer igjen er det bare å sette seg ned og nyte.
På dette albumet spiller han med den nederlandske pianisten Harmen Fraanje, som vi i Norge kjenner best fra mange år i Mats Eilertsen Trio, der han allerede i 2010 var «ei nyting å lytte til» ifølge denne spaltens grunnlegger Roald Helgheim. Duoen spilte sammen for første gang under plateselskapet ECMs 50-årsjubileum i 2019. De tenkte umiddelbart at dette var noe de måtte fortsette med.
De to understreker i presentasjonen av plata at musikken er blitt til sammen med produsenten Manfred Eicher. I alle fall er dette ei plate som finner seg godt til rette i det vi oppfatter som ECM-estetikken, i alle fall når vi på forhånd vet at det er dette selskapet som gir ut musikken. På samme måte kan det hende at tittelen på åpningssporet «Melancholia» legger en føring på stemningen videre.
Albumet blir i alle fall en høytidsstund med ettertenksomme toner. Duoens første møte var rent improvisert, men her er det flere godt forberedte spor. Tre låter er kreditert Fraanje alene som komponist, kanskje det er disse som er de aller mest smektende, men selv ikke i improviserte partier forlater duoen de fortryllende melodiføringene.
Lydbildet er naturlig, klart og luftig. Ofte med Henriksens karakteristiske hviskende tone som liksom svever over pianoets rennende vann. Her er også tilløp til ambiente elektroniske klanger, men aldri så sterke at de forstyrrer følelsen av absolutt ro. «Touch Of Time» får tida til å stå stille i 40 minutter i ettertenksom meditasjon.
Når albumet er over bestemmer algoritmene i spilleren min at Radiohead-avleggeren The Smile er en naturlig fortsettelse på lyttingen. Det antyder kanskje at dette er at album som kan ha bred appell.
