Marit Benthe Norheims livgivende kraft
INSTALLASJONER
Marit Benthe Norheim
«Mitt skip er lastet med liv»
Norsk Billedhoggerforening, Oslo (til 3. mars)
Kvinnelig skaperkraft dreier seg om mer enn å bære frem og oppfostre barn. Det viser Marit Benthe Norheim (født 1960) med sin uttrykksrike utstilling i Norsk Billedhoggerforenings galleri ved Carl Berners plass. Dette er den største presentasjonen av kunstneren i Norge noensinne, noe som kan skyldes at hun har bodd nesten 30 år i Danmark. Der har hun gjort seg bemerket med store, offentlige prosjekter, som den rullende skulpturelle installasjonen «Campingkvinner» (laget til Stavanger Europeisk kulturhovedstad i 2008, men mest vist i Danmark) og de seilende «Life-boats», tre båter formet som kvinnekropper. De ble utviklet fra 2009, presentert i Aalborg i 2016, og var en av hovedattraksjonene i forbindelse med Århus Europeisk kulturhovedstad i 2017. Siden har de reist rundt på Europas vannveier.
Marit Benthe Norheim har laget flere markante, offentlige utsmykninger, både i Norge og Danmark. Nå står de fem «Campingkvinnene» i billedhoggerforeningens snedekte hage, der de sprer vellyd og spennende historier. Inne i varmen i den vakre billedhoggervillaen vises en retrospektiv utstilling med arbeider fra akademitiden frem til i fjor. Hennes særpregede menneskefigurer er formet «i betong og kjærlighet». Den livsbejaende utstillingen er en invitasjon til å tenke stort.
Avistegnerne – en truet sort
UTSTILLING
«Avistegnernes årskavalkade 2023»
Avistegnernes hus, Drøbak (til 3. mars)
Klimaet for satire og kritikk blir bare hardere og hardere. Stadig flere aviser kutter ut karikaturtegningene, og kommenterende avistegnere er blitt utsatt for hets og terror. New York Times sparket sin tegner, og før det husker vi protestaksjonene og truslene i forbindelse med Muhammed-tegningene. Terrorangrepet mot den franske satireavisen Charlie Hebdo sitter også friskt i minnet. I Norge er avistegnerne blitt færre, men vi har fortsatt et levende miljø. Dagsavisens Siri Dokken er én av 42 tegnere som viser det beste fra året som er gått. De tar for seg alt fra naturkatastrofer via politikk til Nobelprisvinner Jon Fosse.
Frem til 25. februar kan du i tillegg by på tegninger i utstillingen «Avistegnere for Gaza». Begge utstillinger vises i Avistegnernes hus, og inntektene går til Leger uten grenser. Siri Dokken har også sittet i juryen som har valgt ut «Tegnerforbundets utvalgte», de tolv beste bildebøkene og tegneseriene utgitt i 2023. Blant de mer kjente er Vanessa Baird, Mette Hellenes, Bendik Kaltenborn og Øyvind Torseter. Utstillingen vises i Oslo til og med 17. mars.
Fargefriskt og lekkert med Elisabeth von Krogh
UTSTILLING
Elisabeth von Krogh
«Elisabeth von Krogh – retrospektiv/prospektiv»
Haugar kunstmuseum, Tønsberg (til 20. mai)
Få keramiske kunstnere har et så særpreget uttrykk som Elisabeth von Krogh. Gjennom en kvinnealder har hun dykket ned i, utviklet og finslipt et barokt uttrykk med friske farger og en helt særegen formverden. Arbeidene er gjennomførte og teknisk fullkomne. Morsomme er de også. Og når arbeidene møter en utstillingsdesigner som Anette L’orange, da får fargene ben å gå på! Samspillet mellom fargeekspertens romlige grep og keramikerens fargefriske objekter gjør kunstmuseet om til en godtebutikk – med seriøst innhold. Museet påpeker at kunstkeramikken har sine røtter i bruksfunksjonen. Det fremheves i utstillingen der von Kroghs tidlige brukskeramikk med usedvanlig morsomme motiver er plassert i et knallblått rom. Jeg sier ikke mer enn at dette er en usedvanlig og morsom utstilling.
Akvarellmesteren Lars Lerin
UTSTILLING
Lars Lerin
«Oppbrudd – gjensyn»
Gamle Munch, Oslo (til 3. mars)
Lars Lerin: «Vått & torrt - akvarell og grafikk»
Kunstverket galleri, Oslo (til 24. februat)
Etter et lengre opphold i Lofoten er svenske Lars Lerin nesten som norsk å regne. Nå har han reist tilbake til Svolvær, blant annet for å konfrontere den «vinterreisen» som varte i tolv år, og som har fulgt ham i all tid siden. Nå tok han med seg flere venner, og resultatet av den helende turen kan du se i en serie akvareller med «Scener og øyeblikksbilder med forbløffende detaljrikdom og nærvær.» – som det står i Sune Nordgrens katalogtekst.
Lars Lerin er aktuell med to utstillinger i Oslo akkurat nå. I tillegg til Lofoten-bildene mønstrer utstillingen i det gamle Munchmuseet på Tøyen motiver fra store deler av verden, som Midtøsten, India og Brasil. En stor del er (selvfølgelig) fra Värmland, hans eget midtpunkt i verden. Utstillingen i Kunstverket galleri rommer grafikk i tillegg til akvarellene, som er hans ubestridt sterkeste medium. Totalt er det mer enn 150 verk i de to utstillingene. Og – når du først er på Gamle Munch kan jeg anbefale en tur innom Halvor Næss’ utstilling «Visuelle huskelapper». Den pensjonerte filmfotografen viser bilder fra en begivenhetsrik karriere, som inkluderer «Hustruer»-filmene, «Isslottet» og «Sauda Streik».
Hilmar Fredriksen er insisterende annerledes
UTSTILLING
Hilmar Fredriksen
«ØYE–BLIKK»
Lillehammer kunstmuseum, Lillehammer (til 3. mars)
Når du hører «konseptkunst» og «daglige repetisjoner» om en kunstner er det lett å tro at dette kan bli kjedelig. Men det er en grunn til at jeg satte «Og dette var gøy!» som tittel på min anmeldelse av Hilmar Fredriksens retrospektive utstilling på Henie Onstad kunstsenter tilbake i 2006. Nå er han aktuell med enda en stor, retrospektiv utstilling på Lillehammer kunstmuseum, og det er like overraskende moro denne gangen. Fredriksen stiller ikke ut ofte, og dette er blitt en «både tankefull og befriende humoristisk» utstilling.
Hemmeligheten ved Fredriksens kunstnerskap er at han aldri stivner i noen form. Han er på stadig søken etter nye uttrykksmuligheter, og dette har medført at han behersker de fleste kunstneriske medier. Den andre hemmeligheten er at han liker å være nybegynner. Det medfører at arbeidene hans har en herlig naiv innfallsvinkel, en humørfylt umiddelbarhet som trumfer den enkle estetikken. Den grundige, retrospektive utstillingen inkluderer hans mest kjente verk, «Kommunikasjonsstykke» fra 1979, som vanligvis er del av den faste samlingspresentasjonen i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Vibeke Tandbergs westernmyter
UTSTILLING
Vibeke Tandberg
«Yippee-ki-yay! Narratives beyond grasp or control»
OSL contemporary, Oslo, (til 17. februar)
Vibeke Tandberg er blitt en kjent figur i det norske kunstlandskapet ved å bruke seg selv i sine egne fotografier. Nå har hun tatt frem igjen masken som ble brukt i den legendariske serien «Old Man Going Up and Down a Staircase» (2003), i en serie bilder der hun tar westernmyten opp til diskusjon. I fotografiene «Old Man Cowboy» er hun avfotografert sittende på ryggen til en utstoppet hest i et røyklagt rom. Fotografiene ville normalt sett vært mer enn nok, men Vibeke Tandberg stopper ikke der. For virkelig å understreke diskusjonen har hun fylt gulvet i gallerirommet med avstøpninger av hestehoder. Hun vil også utgi en ny roman, «Hestedagboken», i vår.
Hvis du ikke rekker utstillingen i OSL contemporary, (det er bare en uke igjen av utstillingsperioden), er det flere muligheter i byen. Frem til sommeren kan du se tre av fotografiene i en installasjon i Møllergata, vist frem i regi av Statsbygg. Og i Øvre Slottsgate finner du flere hestehoder i form av «Hestebarrikaden», som er en del av Norsk Billedhoggerforening og Oslo kommunes skiftende skulpturinstallasjon.
Widerbergs hus
UTSTILLING
«Frans Widerberg»
Galleri Fineart, Oslo (til 25. februar)
Da Frans Widerberg døde i 2017 gikk en av nasjonens mest populære billedkunstnere ut av tiden. Hans fargesterke bilder ble veldig populære: Maleriene vises i museene, grafikken hans hang i hjem over det ganske land. I årene som fulgte har det vært (relativt) stille. Inntil nå. Etter at hans ektefelle Åsa også døde, har sønnene Nico og Thomas ryddet i huset. Lageret inneholdt forbausende mange bra kunstverk, og nå hedrer de minnet om primærfargenes ridder med en stor salgsutstilling i landets største private galleri. Frans ville fylt 90 år i år, og den siste tiden har forfatteren Lars Saabye Christensen hatt nøkkel til huset. Det har resultert i «Widerbergs hus», en bok som både er en hyllest og en flanerende beretning om mannen og huset og kunsten han etterlot seg.
