Naturkrise-serien hans er en seriøs suksess

– Er det naturkrise i Norge, er det store spørsmålet i den nye dokumentarserien Bård Tufte Johansen er programleder for, av NRK presentert som en «dystopisk reise i verdens vakreste land».

Her reiser han landet rundt for å se på kostnaden av inngrepene som skjer i norsk natur, i fjord og fjell, i restene av gammel urskog og i skauen i hans hjemlige Skien – og konsekvensene alt dette har for dyre- og plantelivet vårt. Serien er et «Norge Rundt» i utbyggingsprosjekter og naturødeleggelser, der programlederen møter utbyggere og lokalpolitikere som skryter av vekst og potensialet, og lokale folk som prøver å redde en fjord, en skog og eller bare en truet art fra rødliste-status – eller utryddelse.

Første episode ble på få dager sett av 614.000, og programlederen selv har opplevd voldsom pågang fra seerne.

– Jeg har aldri fått så mye reaksjoner før, aldri blitt tagga så mye, fått så mange meldinger på Instagram, på Facebook. Den ene gruppen som skriver er fra sånne som meg, som sier «oi, her skjer det noe vi ikke helt ser konsekvensen av». Den andre er en ganske stor gruppe fra det langstrakte land som sier «hallo, velkommen etter», de som har stått og hytta med neven, som kanskje har sett en skog forsvinne, en fjord bli forurensa. Jeg håper at mange seere er i første kategori, sier NRK-profilen til Dagsavisen.

Skumle utsikter

At norsk natur er under så hardt press, var nytt for komikeren.

– Jeg tenkte at hvis mitt kunnskapsnivå går opp og jeg klarer å formidle det, så vil andres kunnskapsnivå også gå opp. Dette er jo ganske viktig. NRKs journalister gjorde research og for-intervjuene, mens jeg prøvde å være et vanlig menneske i møte med de jeg traff og det jeg fikk vite. Vi lurte på hvor triste folk ville bli av å se det. Dette er ganske tung kost. Det er ikke akkurat noen ostepølse vi serverer. Så det er veldig hyggelig at det blir engasjement og så mye trøkk, dette er jo tross alt et tungt tema. Det virker som folk deler programmet, og det er mange lærere som sier at det går for fullt i naturfagtimene. Så dette er peak NRK-jobb, sier han.

Dette er det viktigste programmet NRK har i år, er noen av reaksjonene på TV-profilens insta-konto. Det kan også være det nyttigste Bård Tufte Johansen har gjort i hans drøyt 30 år på skjermen.

Programmet som følges av en serie artikler fra NRKs journalister, avdekker omfanget av naturinngrep de siste årene og tempoet som norsk natur forsvinner i. En KI-basert kartlegging viser 44.000 naturinngrep mellom 2017 og 2022, tilsvarende 207 kvadratkilometer eller en fotballbane i timen. Det inkluderer 2000 mål skog i Skien, som Google har kjøpt for å kanskje legge en datasentral der. Skogen er flathugget allerede, selv om Google ennå ikke har bestemt seg for å bygge noe der.

Bevaring og nedbygging av norsk natur er et stort og vanskelige tema, noe «Oppsynsmannen» ikke legger skjul på, her handler det om økonomiske og økologiske konsekvenser, og politiske aspekter på alle nivåer, fra det lokale til det globale. Problemet er at det gjerne er naturen som taper.

«Oppsynsmannen» presenterer et stort antall menneskeskapte prosjekt landet rundt, som skaper vekst og arbeidsplasser, på bekostning av skog, natur, myrer, dyr, planter, artsmangfoldet og fjordmiljø, i den grad at programlederen selv snart får det han kaller «natursorg» og «natursinne» – uttrykk som kanskje blir nyord dette tiåret.

Det er krise, sier eksperten

– En fotballbane natur i timen, det høres mye ut konstaterer programlederen i episode to. Det er ikke første og siste gang de kalde fakta får den rappkjefta humoristen til å miste munn og mæle. Han blir ikke mer beroliget av biologiprofessor Dag O. Hessen, som konstaterer at naturkrisen er en realitet.

– Det sitter langt inne for meg å bruke ordet «krise», men jeg gjør det nå, sier professoren i første program.

– Det blir færre arter, det blir færre insekter, færre fugler, færre arealer, og disse tingene henger sammen. Blir det mindre insekter, blir det mindre fugl, også videre, sier Hessen, som omtaler seg selv som en nøktern naturviter. Når programlederen spør om det er noe av dette her som er skummelt, får han til svar fra biologiprofessor Hessen at det er det, og at vi har en nedgang i arter som er dramatisk. At det vi holder på med i dag er å frarøve livskvalitet fra framtidige generasjoner. Et eller annet sted må vi sette foten ned, og si at nå bør vi ikke miste mer natur. Det høres også dramatisk ut, når han får vite av professor Anne Sverdrup-Thygeson, at det bare er igjen 1,7 prosent av gammel urskog igjen i Norge.

Nær utryddet norsk urskog

– Jeg måtte faktisk ringe og sjekke etterpå, om det kunne stemme. Det er 1,7 prosent skog igjen i Norge som er uten såkalt menneskelig påvirkning. Det er en ganske dyster betegnelse. De 98 prosent av den andre skogen er verdifull den også, den vi har til tømmer og rekreasjon og sånn. Men det andre kakestykket av skog er for lite, og vi må ha begge deler, sier Bård Tufte Johansen. Her får han blant annet også vite at utbyggerne må ha inn ekspertise som kartlegger arts- og planteliv i områder de vil bygge ut, men at en utbygger kan få gjennomført prosjektene sine selv om det er verneverdig liv som blir rammet.

– Ble du så overraska og sjokkert som du tidvis framstår, eller er reaksjonene dine skapt for TV?

– Nei, jeg ble overraska, og jeg ble spesielt satt ut av dette med at en utbygger kan bestille en kartlegging, også kan rive i stykker resultatet når man ikke liker det de finner, for så å bestille et nytt firma for å kartlegge på nytt. I ettertid kom jeg på at en dokumentar jeg hadde sett om Alta-utbyggingen, der staten gjorde det samme. Så det er ikke bare sleipe – hvis man skal bruke et adjektiv – utbyggere, som gjør dette når man vil noe.

Det er jo gjerne ikke den erfaringen man som privatperson har i møte med det offentlige om vil bygge ut noe. Da er ett nei ett nei, sier programlederen i «Oppsynsmannen». Serien demonstrerer det dilemmaet man ofte møter i spørsmål ved utbyggingsprosjekter. At utbygging gir vekst og arbeidsplasser, vern gjør det ikke.

– Man får sympati med mange også. Det er mange små kommuner, og bor det 150 mennesker et sted er de villig til å forbruke veldig mye natur for å få flere arbeidsplasser. Hadde det ikke vært et dilemma ved dette, hadde det offentlige systemet fungert, sier han.

Naturvern er for vanlige folk

– Noe av det jeg lærte var at det ikke er en sær gruppe mennesker som er opptatt av natur og det å være nær naturen. Det er veldig mange mennesker rundt om i landet som er bekymra, i alle samfunnslag og uansett politisk ståsted. Det er faktisk ganske mange folk rundt i landet som bruker all tiden sin på natur som trenger hjelp. De passer på ugler, rever, beskytter noen biller, renser en bekk. Det er mange som er ekte oppsynsmenn, og som bruker mye av tida på frivillig innsats. Det gjør meg stolt, men det er litt trist at det ikke går av seg selv, at naturen trenger hjelpen. Noen samler smolt for å bære dem i ballonger forbi et oppdrettsanlegg for å holde en elv i live. Det er flott gjort, men det burde ikke være sånn, sier han.

– Det var også ganske deprimerende å se hvor mye tid det gikk for å restaurere en liten myr, samtidig som vi fortsetter å ta så mye myr andre steder. En annen aha-opplevelse for meg som ikke er biolog er den skråningen med kveldssol som alle vil ha – enten de vil bygge hus eller hytte – er også naturen og insektene også trives fordi de er avhengig av sola. Ett sted som ingen vil ha er derimot lettere å få vernet, sier TV-profilen.

Å sprenge en øy

Den kjente fiskeentusiasten har selv erfart at det er blitt færre fisk å få, og ser på sider av den lukrative oppdrettsindustrien som har gjort noen nordmenn og småkommuner rike. Her snakker han blant annet med en oppdrettsmilliardær på Helgeland som har fått grønt lys til å sprenge bort en hel øy for å lage anlegg på land.

– Ja, det er mindre fisk i nesten alle fjorder og bestander er under press hele tida Jeg har fulgt mest med på oppdrettsnæringa. De kunne gjort ting på en mer skånsom måte, men da hadde de tjent mindre penger. Å sprenge bort en øy, det tror jeg ikke er løsningen, sier Tufte Johansen.

Spørsmål om politikken som kan demme opp for denne utviklingen, det ønsker ikke TV-profilen å gå inn på. Men det er et faktum at norske fylkesmenn – ofte en øvre instans i vurdering av kommunale prosjekter – fikk beskjed fra regjeringen Solberg i 2013 om å gripe mindre inn mot lokale avgjørelser. Dermed er det lettere for den ene kommune å godkjenne nye hytteprosjekt, selv om nabokommunen kan ha rydda mye skog for hyttebygging på sin side av fjellet.

I fjor endret Ap- og Sp-regjeringen vernegrensene i Lågendeltaet naturreservat, så en firefelts E6 kan realiseres gjennom naturområdet som ble totalfreda for 30 år. Miljødirektoratet sa nei til veiutbyggingen.

Nyt livet på hytta

– Nå er det mange som mener at den nye løsningen er vel så god da. Det mange reagerte på er at selv det strengeste vern kan bli oppheva, sier NRK-profilen, som bruker tid i programmet på Lillehammer og snakker med motstandere og tilhengere av veiplanene. Nå er han i gang med en sesong som «Nytt på nytt»-programleder, og kanskje er på hytta på fjellet i helgene, ei hytte han leier.

– Man skal ikke ha dårlig samvittighet om man har ei hytte. Jeg er ikke ekspert på dette, men det jo nok natur å bruke. Det handler veldig mye om hva vi tar. Litt økt bevissthet på hva vi tar av natur er ikke så dumt. Hva vet jeg, i dag betaler man for tomta, men kanskje man burde betalt for naturinngrepet også, sier han.

Men hva er lærdommen for han som kaller seg en vanlig gutt fra Skien, etter at han har vært på tur i det serien hans kaller verdens vakreste land?

– Inntrykket jeg sitter igjen med er at her er det system som skal regulere naturinngrep som ikke fungerer. Dermed føles det litt som om det er vi som må være systemet på et vis, og som sikrer naturen enn så lenge til et system som tar vare på den er på plass. Hvis alle ser litt bedre etter, så ser man hva som skjer. Det er ikke sånn at vi må forandre hele livsstilen eller bli helt reaksjonære. Dette er det fullt mulig å ordne opp i og likevel ha det superbra. Dette behøver ikke være kontroversielt. Selv den største byrotta er enig i at å sitte i naturen et sted og slappe av, det er ingen som ikke liker det. Men vi må ikke havne der at vi må skynde oss og filme noe i naturen, før det forsvinner.

[ Se en god serie på Netflix ]

[ Verdens største isfjell forfaller: – Hvor lenge kan det overleve? ]