Helgens nye låter: Emelie Hollow møter «Månemannen» og Oscar Blesson gjør opp status

---

5

LÅT

Jordsjuk

«Siste skanse»

---

Dette kan fort bli en av årets hardeste sensasjoner, en trio som spiller skitten, lurvete og jævelbesatt svartmetall som om de var i en «battle» med boogiemestrene Backstreet Girls. Førstelåten «Siste skanse» fra EP-en «Råtner på rot» (15. mars) er ute nå, samme helg som Mannevond, Renton og Sagstad som de kaller seg, scenedebuterer med sitt nye band under todagersfestivalen Orgivm Satanicvm Festival på Parkteatret i Oslo.

Dette er vel å merke ikke et band med sceneskrekk. Som navnene tilsier består Jordsjuk av erfarne ringrever fra sjangerdefinerende band som Djevel, Nordjevel, Trollfest, Sarkom og Koldbrann. «Siste skanse» har trioformatets geniale enkelhet og en gjennomsyrende negativ undergangsrytme som målbæres med en tekst som slår fast at urettferdigheten vinner. Men finnes det noe sånt som rettferdighet, blir Jordsjuk den tyngste lyden av 2024.

---

5

EP

Natnael

«Love & Dr. Martens»

---

Når det kommer til personlige stemmer i norsk musikk, er Natnael i en særklasse. Nå fullfører han det han begynte på med EP-en «Angst & Dr. Martens» (2023), nærmere bestemt med seks nye låter som gjør at de to utgivelsene utgjør et slags debutalbum. Natnael Niguse fra Romsås har gjennom tilknytningen til Nora Collective nærmest skapt seg et eget frirom med fine kombinasjoner av elektroniske og akustiske instrumenter, lette og drømmende arrangementer og en personlig tilnærmelse gjennom tekstene. Åpningssporet «Skogssiden» leder oss rett inn hit, med Tyr på besøk.

Mellom den og sistesporet «Takk» finner man et knippe av singlene som har vært ute en stund, som «Livets beste sommer». Den lavmælte, likevel sfæriske «Takk» er tekstmessig i en linje derfra, om å miste noe man hadde, sydd inn i Casper Schulz’ skamløst enkle produksjon som løfter både ordene og stemningen inn i en melankolsk sky hvor Natnaels vokal svever over det hele.

---

3

LÅT

Trang Fødsel

«Stjerneskudd»

---

Som om det ikke var nok at kommersradioene vanner ut sommeren vår med Trang Fødsels «Drømmedame», nå forsøker bandet jammen å legge beslag på vinteren også ved hjelp av samme oppskrift. Litt mer rocka denne her, og i en litt annen ende av forelskelsen, men med de samme nødrimene og gjentakelsene over lette riff og huuh huuh-koring.

Det skal ikke underslås at Hans Petter Aaserud kan skrive hits, og mange har et nært forhold til låtene som klistrer seg irriterende lett til hjernen. Problemet er når han som her – som i sangen – går tom for både ønsker, tekstlige ideer og variasjon i låten sånn midtveis før solopartiet. Sånn sett kunne man ønsket at dette stjerneskuddet hadde blitt ivaretatt litt bedre.

---

5

LÅT

Dio Mudara x Oscar Blesson

«In Transit Freestyle»

---

Produsentkollektivet Dio Mudara har den siste tida sørget for en hel stim av freestyle-singler hvor de tar med seg profilerte rappere på tur inn i det uventede. Tidligere har vi hørt «Lillehammer» med Jaa9 og OnklP, og ikke minst flere overskuddsøkter med Larsiveli. Nå gir Oscar Blesson seg «In Transit Freestyle». Han stanser opp og gir oss rett og slett en «state of the world»-rapport med sviende påminnelser om hvordan vi ikke tar innover oss et Europa i krig, et Gaza i flammer og ikke minst et Afrika som blør. Og dør. Men også om hvordan vi selv her hjemme neglisjerer nødvendigheten av snakke sammen.

Blesson er en av Norges fremste rappere, og her viser han en følsomhet og et engasjement som dirrer selv når han nærmest høres resignert ut. Det er han ikke. Enten han rapper om ekskjærester eller dem vi ikke kjenner som ikke blir hørt, er dette like elegant som det er inderlig, smart og grusomt vakkert. En av årets beste låttekster kom tidlig, og Dio Mudara ivaretar den som det gullet den er. Sjekk også ut videoen signert LoudKind.

---

5

LÅT

Rambow

«Next Up Scandinavia»

---

Ubeskjedenhet er en dyd på Furuset. I hvert fall hos Rambow, som satte fyr på 2023 med albumet «Mager men metter mager» og en rekke konserter og andre stunts som ga gjenlyd. Nå åpner han det nye året med å varsle nye kapitler og et album med tittelen «Voksen mann uten slips». Det er allerede ferdig, skal vi tro statusoppdateringen på sosiale medier før jul. Denne helgen fyrer han av en nyttårsrakett som en påminnelse.

«Next Up Scandinavia S1-E2» er et todelt slipp med Mixtape Madness og med to ulike produsenter på Pt. 1 og Pt. 2, henholdsvis Tsino og JNS. Dette er umiskjennelig breial Rambow med alle merkelapper intakt, to grafiske og grove «rants» om opprør og utenforskap og store drømmer. Skandinavia neste.

---

4

LÅT

Daman Shurek

«One Trick Ponytail»

---

De siste måneders begivenheter i rojale kretser måtte jo avføde et ordspill rett vestfra. Tre av medlemmene som vanligvis er å finne i krautrockhybriden Drongo tar ansvar under navnet Daman Shurek og gir den melodiøse, fuzzy og hardcore støyrocken et ansikt med singelen «One Trick Ponytail». Det kan hende at de går tomme for ordspill en dag, men kanskje er det ikke så farlig. Med et bandnavn som Daman Shurek og en tvers gjennom uhøytidelig tilnærmelse til tematikken, er dette som skapt for å lage bråk, for å herje, rive og smadre.

Progrockinspirasjonen ligger under det varierte lydbildet som blir stadig mer frenetisk utover i låten, og den er som skapt for å strekke ut i langdrag på konserter der alt kan skje. «One Trick Ponytail» er isolert sett et frisk fraspark, men den virtuose klåfingerheten i måten de river og sliter i kjettingene under det hele, forteller antyder at de har nok gugge på lager til å fylle langt mer enn fire minutter med denne moroa. Sjekk også ut forrige singel «Dog Doggy Dogs», og helgen er smadra.

---

5

LÅT

Emelie Hollow

«Månemannen»

---

Vi kommer ikke unna «Hver gang vi møtes» i ukene som kommer. Denne helgen sitter Vamps Odin Staveland ved enden av bordet, og Emelie Hollow har valgt å gjøre «Månemannen», skrevet av blant andre Stavelands far Øyvind og en av Haugesund-bandet aller mest kjente sanger i rommet bak «Tir n’a Noir». Den tolkes for øvrig av Ramón i programmet. «Månemannen» gjør Hollow på sitt eget beste vis uten å slippe taket i det undrende og litt månesyke rundt. Det litt udefinerbare i stemmen hennes kler de tekstlige og melodiøse bølgedalene på denne sangen, og det lette og luftige halvakustiske akkompagnementet gir rom for nyansene i fraseringen og skjørheten i tolkningen når hun heller velger å holde litt tilbake enn å gi jernet for fullt.

Nylig ga Emelie Hollow ut sin egen julesang i norsk språkdrakt, og det blir garantert mye norsk sang fra henne utover vinteren etter hvert som «Hver gang vi møtes» går sin gang. «Månemannen» er et gulleksempel på hvilket gjennomslag en av landets beste popstemmer har når hun uttrykker seg på norsk.