Det viktigste TV-programmet med norsk musikk er tilbake

Den mest spilte norske sangen i fjor var Bjørn Eidsvågs «Floden», i en ny versjon med Emma Steinbakken. Den tredje mest spilte var Isahs «Delilah», i en ny versjon med Emma Steinbakken. Det disse to sangene har felles (i tillegg til Emma Steinbakken selvfølgelig) er at begge kom fra TV-serien «Hver gang vi møtes».

«Floden» ble sluppet løs noen dager før jul i 2022, som en forsmak på den 12. sesongen av serien. Den ble en umiddelbar hit, og lå på den offisielle norske Topplista i nesten hele 2023, til julesangene til slutt tok overhånd. «Floden» ble også den mest suksessrike sangen i den 12 år lange historien til «Hver gang vi møtes», og overgikk Vinnies versjon av Halvdan Sivertsens «Sommefuggel i vinterland» fra den aller første sesongen i 2013. Mer enn noen gang satte «Hver gang vi møtes» sitt preg på det norske popåret.

For eventuelt nye seere skal vi forklare at «Hver gang vi møtes» er et program der sju artister bor sammen i ei uke, de siste årene på Kjerringøy i Nordland. En rekke av Norges beste og mest kjente navn har møtt opp, bydd på seg selv, og sunget de andres sanger med varierende grad av innlevelse, ofte godt utenfor sin egen komfortsone, eller en lang vei fra originalversjonen.

Dette er ingen konkurranse. Ingen blir stemt ut underveis, alle er vinnere til slutt. Mellom disse sangene snakker dagens hovedperson ut om livet sitt, ofte følelsesladede beretninger om harde tider som får alle til å ta til tårene. Disse rørende historiene vekker anstøt hos noen – helst de som egentlig ikke ser på. Selvfølgelig kunne artistene bare repetert de offisielle detaljene om sine største suksesser og hoppet over de vanskelige sidene, men gjett hva skeptikerne hadde sagt da? Folk flest er ikke så interesserte i musikk at de hadde fulgt med uten dette elementet, men på kjøpet får de altså høre veldig mange sanger de ellers ikke hadde visst om, og lært mye om norsk pophistorie.

Altfor mange norske sanger har vært laget på engelsk. I «Hver gang vi møtes» får vi høre mange av dem oversatt til norsk for første gang, og da er det virkelig snakk om at de «blir som nye». Flere artister har fått et solid oppsving etter en sesong i «Hver gang vi møtes». Aller mest Chris Holsten, som begynte å synge på norsk etterpå, og i løpet av kort tid ble en Oslo Spektrum-artist. Eva Weel Skram har fortalt at det var deltakelsen i «Hver gang vi møtes» som fikk henne til å skifte språk i sangene sine, som siden har gjort også henne til en av landets mest folkekjære artister.

Det har vist seg effektivt å kvotere inn yngre artister i «Hver gang vi møtes». De har ikke like mange sanger eldre seere har hørt før, men lokker et nytt publikum til programmet. Denne aldersforskjellen på deltakerne fører kanskje til en større forståelse for utviklingen i popmusikken. Selv om «Floden» ikke fører til en strøm av skrikende ungdommer til konsertene med Bjørn Eidsvåg har han fått større respekt i nye generasjoner.

Det er et sterkt lag som stiller opp i den 13 sesongen av «Hver gang vi møtes». Tom Stræte Lagergren, bedre kjent som Matoma, er først ut 1. januar. Den første artisten i programmet som primært er plateprodusent. Sangen som er sendt ut som første varsel fra hans dag er med Emelie Hollow, som synger «False alarm» på norsk, «Falsk alarm», og har en ganske god sjanse til å få en umiddelbar hit. Dette var forresten en av sangene Adam Douglas vant «Stjernekamp» med i 2017. Matoma synger sjelden selv, og skal visstnok ha med seg en gjestesanger for å tolke de andre hver uke. Også her det sendt ut en singel på forhånd, ingen ringere enn hon derre Gabrielle, som synger Ramóns «Menn som meg».

Ramón Torres Andresen har vært et av de største nye navnene i norsk pop de siste årene. «En artist utenom det vanlige» og «en stemme som kan smelte stål i de mest følsomme øyeblikkene», skrev vi om hans første album i fjor. Blir spennende å se og høre her, enten han tolker, tolkes eller forteller.

Den minst kjente av årets deltakere er Emelie Hollow. Det er bare tre år siden hun var med på vår anbefalte «13 av 130» før Bylarm, fordi «hun skiller seg ut med nære og personlige sanger». Disse har hun ikke bare spilt inn selv, men også gitt bort til artister som Dagny, Skaar og Emma Steinbakken.

Odin Staveland er en høyt respektert soloartist, men mest kjent fra Vamp. De andre kommer nok til å begrense seg til de sangene fra gruppa han selv har satt sitt preg på, men etter 15 år har de noen å velge mellom. William Kristoffersen har også en og annen kjent sang oppe i ermet etter 40 år som leverandør av de mest folkekjære sangene til Ole Ivars. Han var ikke forsanger i gruppa, men stemmen er det ingenting å utsette på. Når de andre artistene skal hylle Ingrid Helene Håvik kan de ta for seg sangene til gruppa Highasakite, mange av dem blant de mest populære i landet de siste ti årene.

Mari Boine er den største legenden i årets «Hver gang vi møtes». Hun har snart 40 år med plateutgivelser bak seg, og har lenge vært selve stemmen i samisk musikk, til hun i senere tid har fått en ny rekke etterkommere. Hennes dag kan fort bli den mest spennende i årets sesong. Kommer noen til å synge på samisk? Kommer hun selv til å synge noen av de andres sanger på samisk? I «Hver gang vi møtes» er alt mulig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen