Kultur

Nebbete andemoro: Romjulas beste kinofilm for barn

Skal du ta med ungene ut på kino i romjulen er «Ender på eventyr» soleklart det beste alternativet.

Dagsavisen anmelder

---

5

FILM

«Ender på eventyr»

Regi: Benjamin Renner & Guylo Homsy

USA/Frankrike/Canada – 2023

---

Ved første øyekast ser dette ut som den typen europeisk samlebånd-dataanimasjon for de minste, som sendes ut på norske kinoer så jevnlig at det er vanskelig å skille dem alle fra hverandre. Forvirrende mange av dem om migrerende fugler, av en eller annen grunn. «Ender på eventyr» er heldigvis noe mye bedre. En sjarmerende familiefilm fra Illumination-studioet, som er viden kjent for de banangule «Minions»-bajasene, og sist sto bak den fenomenalt populære «Super Mario Bros. filmen» - årets største kassasuksess på kino verden rundt etter «Barbie». Det er dessuten en stor ressurs at «Ender på eventyr» er delvis skrevet og regissert av franskmannen Benjamin Renner (med animatøren fra Guylo Homsy), som sto bak «Ernest & Celestine» (2012) og den oppriktig gøyale prisvinneren «Den store stygge reven» (2017).

Renner har sin særegne sans for Looney Tunes-humor og lune sjarm i god behold, selv om «Ender på eventyr» favner litt bredere, er mer kommersielt anlagt og iscenesatt i et større format. Dessuten litt spesielt at han har skrevet manuset sammen med Mike White, skaperen av den ekstremt syrlige HBO-serien «White Lotus». Resultatet minner mer om tidlig Pixar enn Illumination-studioets mest hektiske barnefilmer, som finner en veldig bra balanse mellom rørende hjertevarme og oppriktige gøyale øyeblikk.

«Ender på eventyr»

Det var en gang en idyllisk innsjø i New England, et rent paradis der alle endene levde i harmoni. Rent bortsett fra to bortskjemte andunger som kjedet seg skikkelig, og drømte om å utforske verden utenfor innsjøen (et påfallende likhetstrekk med «Flukten fra hønsegården: Nuggets uten nåde». De dumdristige andungene fløy ut på eventyr i den store verden - der de umiddelbart ble angrepet av udyr og døde. The End. Alt er heldigvis bare et godnatteventyr fortalt av den overbeskyttende helikopter-stokkandepappaen Mack, som aktivt prøver å skremme vettet av ungene sine for å forsikre at de aldri noensinne finner på å forlate redet. Familien lever for seg selv helt til de får snarbesøk av en stor andeflokk, som er på vei sørover til Jamaica for å migrere over vinteren.

Den tenårige andegutten Dax og hans smårampete lillesøster Gwen har aldri hørt om «å migrere», men blir interessert i å prøve etter at andepiken Kim inviterer dem ut på langtur. Andemamma Pam er veldig innstilt på en pakkeferie til varmere strøk, men blir umiddelbart nedstemt av pappa Mack. Ikke aktuelt at de risikerer livet for å dra til et sted de aldri har vært når de har det så trygt hjemme i innsjøen. Nei takk. Av hensyn til redefreden ombestemmer han seg snart, og andefamilien begir seg ut på en farefull flaksetur til Jamaica, sammen med den eksentriske onkelen Dan. Ferden får en røff start og de må søke ly hos en veldig tvilsom hegrefugl. Etterpå forviller de seg inn i New York og blir kjent med den nærtagene duebossen Chump og befrirer den deprimerte papegøyen Delroy fra et gullbur i en gourmetrestaurant.

«Ender på eventyr»

Selve plottet kan minne om alt fra (det nå nedlagte) Blue Sky-studioets «Rio»-filmer og delvis norskproduserte «Richard Storken», til den islandske skuffelsen «Pjusken – Et vintereventyr». Men alt ligger i utførelsen: i den uttrykksfulle ansiktsmimikken til endene, i den absurde humoren, de usedvanlig velorkestrerte slapstick-øyeblikkene og fiffige småting som understreker at «Ender på eventyr» er iscenesatt med mye omtanke og entusiasme. Enda viktigere; filmen er oppriktig gøyal. Det er i alle fall lenge siden en dataanimert familiefilm fikk meg til å le såpass høyt og hjertelig av små, inspirerte detaljer: som det forrykte fjeset til en hissig rotte, og en katt som leker for seg selv på huske midt på natten i Miami.

I likhet med Benjamin Renners tidligere filmer er «Ender på eventyr» temmelig episodisk, mens andefamilien sendes fra den ene kaotiske situasjonen til den neste - men det gjør samtidig alt konsekvent uforutsigbart. Illumination-studioet har gitt Renner tilstrekkelig frie tøyler til å gjøre «Ender på eventyr» bittelitt mer grotesk og truende enn hva som er normalt for familiefilmer, noe som gjør det lettere svelge de sporadiske kompromissene han har måttet inngå. Det er lett å se for seg at Renner ble tvangsforet de småsentimentale familieverdi-livsleksjonene som en Foie Gras-gås, men han har smuglet inn så mange oppfinnsomme vittigheter at filmen fortsatt har en distinkt personlighet.

Her hjemme er den habilt dubbet på norsk av blant andre Anders Bye, Marte Stokstad og Herman Nysæther Grinde, men settes dessuten opp på kino i originalversjonen – der Elizabeth Banks, Danny DeVito og Keegan-Michael Key deltar som stemmeleggere.