Et håndlagd vidunder

---

4

FILM

«Flukten fra hønsegården: Nuggets uten nåde»

Regi: Sam Fell

England/USA/Frankrike – 2023

---

Aardman-studioet har vært en pålitelig leverandør av erkebritisk leiranimasjon i over femti år, godt kjent for sine koselige filmer om blant andre «Wallace & Gromit», «Sauen Shaun» og «Piratene!». De hadde sin største kassasuksess med «Flukten fra hønsegården» (2000), som fremdeles er den mest innbringende stop-motion-animasjonen i filmhistorien. Den ble samtidig starten på en lukrativ distribusjonsavtale med DreamWorks, som etter alle målestokker burde ha gjort Aardman Animation til leireversjonen av Pixar. Isteden gikk det meste galt.

Deres storproduksjon «Skilpadden og haren» ble skrinlagt etter to års arbeid på grunn av problemer med manuset, studiolageret deres brant ned til grunnen i 2005 takket være en svikt i det elektriske anlegget og året etter rev DreamWorks opp distribusjonsavtalen på grunn av «kreative konflikter» - mens deres neste prosjekt (huleboerkomedien «Croods») ble avlyst og senere forvandlet til en dataanimasjon.

Etter det har Aardman slitt litt med å leve opp til sin fordums storhet, selv om de hardtarbeidende alvene på studioet deres i Bristol har flittig fortsatt med å flytte håndlagede leirfigurer tolv ganger i sekundet. At de er fanebærere for en døende kunstart i digitale tider understrekes av at Aardman for et par uker siden annonserte at studioet er i ferd med å gå tom for leiren de bruker til å skape figurene sine, som nå har gått ut av produksjon. Men de hadde i alle fall nok leire til å produsere «Flukten fra hønsegården: Nuggets uten nåde» for Netflix, en forsinket (men veldig velkommen) fortsettelse av deres største suksess.

23 år er i lengste laget å vente på en oppfølger til en barnevennlig familiefilm, men «Nuggets uten nåde» går ut ifra at vi alle kjenner historien fra forgjengeren – en hønseversjon av krigsklassikeren «Den store flukten» (1963), der Mel Gibson stilte opp som stemmelegger for den eplekjekke hanen Rocky. Han er (av åpenbare årsaker) ikke tilbake denne gangen, og har fått en temmelig middelmådig erstatter i Zachary «Shazam» Levi.

Rocky og kona Ginger har slått seg ned på en idyllisk øy i Yorkshire sammen med flokken som rømte fra hønsegården til slemme fru Tweedy. De holder seg langt unna mennesker, unngår aktivt farefulle eventyr og har nok med å oppdra datteren Molly. En vilter krabat som har arvet foreldrenes eventyrlyst, og er veldig nysgjerrig på verden utenfor deres lille hønseutopi. Særlig etter at en motorvei blir konstruert utenfor innsjøen deres, og hun kan skimte en varebil på vei til den nye hønsegården Funland Farms (med slagordet «where chickens find their happy endings»).

[ Dette er de beste TV-seriene fra 2023  ]

Det høres jo ut som et skikkelig gøy sted, og Molly blir skikkelig skuffet av at de overbeskyttende foreldrene nekter å ta henne med dit. Så isteden bestemmer Molly seg for å rømme hjemmefra, og drar ut på eventyr sammen med den naive hønsehjernen Frizzle. Funland viser seg å være en pastellfarget fornøyelsespark full av lek og moro, men det er neppe et godt tegn at de andre hønene er utstyrt med elektriske halsbånd som forvandler dem til hjernevaskede zombier. For dette er egentlig et eksperimentelt slakteri skapt av det gale geniet Dr. Fry, et dårlig egg som har oppdaget at kyllingkjøttet smaker så mye bedre hvis hønene lar seg frityrsteke frivillig.

I mellomtiden må Rocky og Ginger iscenesette nok en redningsaksjon for å befri datteren, men den vesentlige forskjellen at de denne gangen må bryte seg inn i hønsegården. Et høyteknologisk fort som kunne ha vært hovedkvarteret til James Bonds erkefiende Blofeld, strengt bevoktet av uniformerte vakter, bevæpnede robot-muldvarper og eksploderende robotender med lasersikte.

Ginger rekrutterer assistanse fra de småkriminelle rottene Fetch og Nick, samler hønsegjengen og (host!) klekker ut en storslagen «Mission: Impossible»-plan som selvfølgelig ikke går helt etter… planen. «Flukten fra hønsegården: Nuggets uten nåde» er ikke helt i besittelse av den samme oppfinnsomme underfundigheten som har kjennemerket Aardman-studioets beste filmer, og når ikke helt opp til forgjengeren – men har fortsatt den lune, erkebritiske sjarmen i god behold. Teknisk sett er dette dessuten et stort sprang oppover, med smidig animasjon som gjør det lett å glemme det enorme pirkearbeidet som ligger bak alt sammen.

[ De beste norske albumene i 2023 (+) ]

De pensjonsklare veteranene Peter Lord og Nick Park nøyer seg med å produsere denne gangen, og har overlatt regien til Sam Fell: som jobbet på Aardmans dataanimerte «Nedenom og hjem igjen» (2006), og sanket en Oscar-nominasjon for Laika-studioets «ParaNorman» (2012). Han iscenesetter flere artige slapstick-sekvenser som må ha tatt en halv evighet å fullføre, og de godt synlige fingeravtrykkene vi innimellom kan skimte i leiren understreker at dette er et håndlaget vidunder. Hvorvidt mesteparten av ungene som ser filmen vil sette pris på det enorme arbeidet som er lagt inn i dette håndverket er en helt annen sak, men av hensyn til dem er tempoet skrudd litt opp denne gangen.

De siste filmene til Aardman-studioet har dessverre floppet på kino, så det er lett å skjønne hvorfor de nå har inngått en avtale med Netflix. Deres Oscar-nominerte jule-kortfilm «Robin Robin» hadde sin premiere der i 2021, en ny «Wallace & Gromit»-film kommer til neste år og nå slippes «Nuggets uten nåde» der 15. desember. Netflix har dessuten utstyrt filmen med et norsk dubbespor for de minste, mens originalversjonen inkluderer britiske karakterskuespillere som Thandiwe Newton, Imelda Staunton og Miranda Richardson. Så det kan sikkert være vel verdt tiden å se filmen en ekstra gang på engelsk etter at ungene har lagt seg.