De 23 beste TV-seriene i 2023

Selv om dette året har vært preget av storstreik i Hollywood, har det ikke vært manko på gode TV-opplevelser. Det begynte bra alt i januar med «The Last of Us», apokalypse-serien basert på et videospill og som ble en overraskende stor suksess. Dette var året da søskenkranglingen i «Succession» endelig tok slutt etter et mye omtalt Norgesbesøk – men der det var familien til Carmy Berzatto i «The Bear» som gjorde størst inntrykk. Her hjemme har den frekke og opplagte «Makta» fått avrunde drama-året i god stil.

2023 har vært et nytt år der tradisjonelle dramaprodusenter har fått kjenne på konkurransen fra strømmegiganter som alle vil bli det neste HBO, og som har ufattelig store pengebinger å lage TV-drama for. Noen av investeringene har vist seg å være verdt det. Her er Dagsavisens kåring av de 23 beste seriene fra 2023 – i vilkårlig rekkefølge.

Fargo 5, HBO Max

En av årets beste serier kom helt på tampen av året! Den femte historien i «Fargo»-serien er nok en brutal og mørk humoristisk historie fra det amerikanske Midtvesten skapt av Noah Hawley, og en av de beste han har laget. I sentrum for dramatikken står husmor Dot Lyon (Juno Temple) som blir innhentet av fortida og får en hevngjerrig sheriff Roy Tillman (Jon Hamm) på nakken. Han er korrupt og type Trump-amerikaner som få, med cowboyhatt og sansen for «tradisjonelle verdier», men får erfare at Dot ikke har tenkt å gi seg så lett. Med historien følger også de sære typene kjent fra Fargo-universet, fra de norskættede amerikanerne som liker at ting ikke skjer altfor fort, og fæle, skremmende figurer som leiemorderen Ole Munch.

Babylon Berlin, NRK

Tom Tykwers serie om detektiv Gereon Rath og den uredde, selvlærte Charlotte Ritter i Berlin i mellomkrigsårene kom tilbake med en knallsterk sesong 4. At den er en visuell fest av en krim noir er bare en del av historien. Det er tidsperioden og det mørke som venter som gjør serien så gripende 90 år seinere, og de innslagene av menneskelig optimisme og framtidshåp karakterene bærer på. Det er nedgangstider i Berlin og det tyske samfunnet har begynt sin nær samlede taktfaste marsj mot undergangen. I gatene har nazistenes angrep på jødiske folk blitt dagligdags, samtidig som fascismen også viser seg å stå stadig sterkere i politi, rettsvesen og den styrende overklassen. Samtidig prøver Gereon Rath å ordne opp i en blodig bandekrig mellom byens gangstere. Skildringen av fascismens framvekst blir en urovekkende, skjebnetung fortelling, og enda er serien bare kommet til 1931. Dette er en av TV-årets sterkeste serier.

The Bear, Disney+

Hvorfor vil han seg så vondt, mesterkokken Carmy Berzatto, og vil han faktisk klare å gjøre brorens nedslitte deli til en ekte restaurant? I sesong to av «The Bear» akter den svetteste chefen i Chicago å gjennomføre drømmen om et eget spisested, selv om det innebærer å rive alt og begynne på nytt, og få den lett oppkjørte fetter Richie til å gå helt fra konseptene.

Sesong en av «The Bear» skulle bare være forsmaken på en heftig historie, som handler om familie, om sorg, om drømmer, og om mat. På menyen i årets sesong står blant annet Carmy som bearbeider sorgen etter brorens Mikey, og det nye stresset han påfører seg selv med ambisjonen om å gjøre spisestedet The Original Beef of Chicagoland til hans eget. Om det hjelper å treffe Claire, jenta han var så svak for i tenårene, er han ikke sikker på, men han har i det minste den ambisiøse kollega Sydney med seg. her blir vi også bedre kjent med hele Berzatto-familien, i jule-episoden «Seven Fishes», et tilbakeblikk som er helt rått – med storebror Mikey (Jon Bernthal), den skarpe søsteren Natalie (Abby Elliot), den alkoholiserte moren (Jamie Lee Curtis) og onkel Jimmy (Oliver Platt). Snakk om heftig julekveld. «The Bear» er så mektig at det er best å forsyne seg maks to episoder av gangen.

Makta, NRK

Den er blitt en suksesshistorie, serien som dramatiserer Gro Harlem Brundtlands rakett-karriere i Arbeiderpartiet fra 1974 til 1981, og med alle de jublende anmelder-reaksjonene serien har fått over det ganske land er det ikke vanskelig å kåre den til en av årets absolutte høydepunkt. Serieskaperne har garantert forventet debatt og kritikk mot fortellergrep og skildringen av hendelser og kjente folk i serien, men fortellergrepene som er valgt gjør dette til årets må-se-serie og en opplevelse alle burde unne seg, uavhengig eget politisk ståsted. For oss som alt har slukt serien gjelder det å se fram til sesong to, og kanskje håpe at den byr på de hissige møtene mellom Ap-leder Gro på defensiven som lot seg erte opp av Høyre-leder Kåre Willoch den gang da. Dagsavisen var for så vidt først med å fortelle om hvem som spiller Willoch i «Makta del 2».

Konklusjonen i anmeldelsen av sesong 1 står fortsatt ved lag: Norsk politikk har aldri vært så sprekt og levende fortalt som i «Makta». NRK-serien om Gros vei til toppen i Arbeiderpartiet er veldig underholdende og veldig godt laget. Og godt jugd.

Slow Horses, Apple TV+

Gary Oldman er trekkplasteret i denne spionserien, men han har mange gode kollegaer med seg også – i betydning både skuespillere og hemmelige agenter. Oldman spiller Jackson Lamb, forsoffen, tidligere toppagent, degradert til å lede en gjeng like degraderte MI5-medarbeidere som alle ser ned på. De er kanskje sure og livstrøtte utskudd i bransjen, ledet av en alltid lakonisk og kjip sjef.

[ Vi har sett de beste seriene på Apple TV+ ]

De klarer å håndtere dramatiske spion-intriger på et vis likevel, mye takket være den forholdsvis direkte og respektløse Lamb. Sesong tre er en satirisk kommentar til hvordan det kan gå når inkompetente statsråder får ambisjoner om å la private selskaper prøve seg i spionbransjen.

Somebody Somewhere, HBO Max

Det går ikke i store fakter og voldsomme virkemidler i serien om Sam, en dame i 40-åra som må vende hjem til familien i rurale Kansas når familien trenger henne. Hun sliter med å finne meninga med ting selv, men prøver å være der for de nærmeste. Serien er sorgmunter og sjarmerende som hovedpersonen selv, den går nært og lavmælt fram og byr på sjeldent usminket versjon av folk og amerikansk hverdagsliv selv til HBO å være.

[ Se de beste seriene på HBO Max ]

Sam selv får litt fotfeste og troen på livet når hun blir venner med den litt anspente, men livsglade Joel på den ørkesløse jobben de har. Her snakker vi feelgood amerikansk småbysjarm, med skyggesidene inkludert.

Only Murders in the building, Disney+

De har vært en morsom trio av amatørdetektiver i tre sesonger nå, Selena Gomez, Martin Short og Steve Martin. Det gjorde ikke årets sesong noe dårligere at Meryl Streep og Paul Rudd var med. Hun er damen som har gått med skuespillerdrømmen hele livet og endelig får sjansen, mens han spiller den usympatiske Hollywood-stjernen som tar litt mye plass – til han dør. Stjerne-duoen stjeler mye av showet, mens de tre hovedpersonene står for komedien og den gode kjemien dem imellom som gjør denne serien så underholdende. Noen kritikere mener dette er den beste sesongen så langt, men det er jo den første av dem som er det.

Foundation, Apple TV+

Årets medrivende science fiction-eventyr var det Apple TV+ som sto for, da det viste seg at sesong to av serien som blant annet David S. Goyer står bak var i en helt annen dimensjon enn oppstarten. «Foundation» begynte som en pompøs, livløs og seig affære, en innføring i et intergalaktisk styresett, i mystiske framtoninger og matematisk psykohistorie (sic). Fortsettelsen materialiserte seg som episk, gripende og actionfylt rom-eventyr, en kamp mellom en broket forsamling rebeller og en suveren og skruppelløs hersker som gjør alt for å forhindre at imperiet hans går under. Serien er løst inspirert av Isaac Asimovs bøker, slik George Lucas’ første «Star Wars»-film var. I 2023 er «Foundation» bedre enn Disney-versjonen.

[ Se en god serie på Netflix ]

Mrs. Davis, HBO Max

Søster Simone (Betty Gilpin) er den eneste som er kritisk til at menneskeheten har overlatt tilværelsen til en algoritme, hun hater tryllekunstnere og har jevnlige hete samtaler med Jesus. Helten med nonne-kallet i serien fra «Lost»-skaper Damon Lindelof og Tara Hernandez («Young Hernandez») tar opp kampen med den kunstige intelligensen som kaller seg Mrs. Davis, og som har avskaffet sånt som sult, krig og nød i verden, men det har gjort menneskeheten nokså viljeløs og «like»-avhengig også. Oppgjøret er en underholdende, skrudd og morsom historie som også inkluderer en analog motstandsbevegelse utstyrt med mer mot enn vett og jakten på den hellige gral. Etter alt det håndgripelige får serien en begripelig slutt.

Shrinking, Apple TV+

Det er altfor fort gjort å glemme lette komedier i årsoppsummeringer som dette, men den nyeste serien fra Bill Lawrence er et høydepunkt fra TV-året. Han har i årenes løp laget serier som «Scrubs», «Ted Lasso», «Cougar Town», komedier som byr på gjenkjennelige menneskelige typer i diverse settinger. I «Shrinking» har han Harrison Ford med som farsfigur og kollega av Jimmy, psykolog og alenefar i sorg etter død spilt av Jason Segel – han høye fra «How I Met Your Mother». Han har fått nok av pasientenes klager over livet, og klarer heller ikke å takle farsrollen for tenåringsdatteren som savner moren. En sympatisk, frekk og morsom komedie. Hashtag bedre enn «Ted Lasso».

Happy Valley 3, NRK

Politisersjant Catherine Cawood hadde nye utfordringer å takle i siste sesong av den britiske krimsuksessen, blant annet pensjonisttilværelsen som nærmet seg og rollen som mormor og omsorgsperson for en tenåring. Fokuset er på sersjant Cawood (Sarah Lancashire) i siste og avsluttende sesong av denne populære serien, som finner det enklere å håndtere kriminelle enn sin egen nærmeste familie. De har skjult noe for henne også, viser det seg.

I siste sesong ventet det et siste oppgjør med far til barnebarnet hennes også, yrkeskjeltringen og overgriperen Tommy, som har klart å få kontakt med sønnen sin og som prøver å manipulere seg ut av sin egen skjebne enda en gang. Det blir en utfordring den tykkhuda sersjanten ikke kan spøke seg ut av, men bakenfor all dramatikken er det skildringen av forholdet mellom sersjant Cawood og barnebarnet Ryan som gjør mest inntrykk i seriefinalen.

[ Sjekk vår oversikt over de beste seriene NRK TV ]

Marvelous Mrs. Maisel, Amazon Prime Video

Avslutningen på historien om husmor og standupkomiker Miriam «Midge» Maisel kom sent men godt etter pandemien, og her kommer svaret på om hun oppnådde drømmen om en karriere på scenen. Hvordan det gikk, fortelles i framsyn lagt til nærmere vår tid, og hoppene i tid er en avveksling i serien som har vært et periodedrama og komedie fra 1950- og 60-talls New York – og en like elegant skildring av fortidas USA som «Mad Men».

[ De beste seriene på Amazon Prime ]

Samtidig har den vært en levende forestilling med morsomme karakterer, og pepret med dialog som har gitt assosiasjoner til svart-hvitt-filmene fra det gamle Hollywood. Mye av underholdningen i Amy Sherman-Palladinos serie er det Marin Hinkle og Tony Shalhoub som har sørget for, i rollene som Midges mor og far.

RIP Henry, Viaplay

Mads Ousdal er gapskrattende morsom og i sin beste TV-dramarolle som den tverre manne- og kvinnevonde legen på sykehuset i Odda. Det er bare hans erfaring og gode evner som lege at han fortsatt har jobb og status, siden han er mannen som nekter å lære at man ikke kan fortelle pasienter at de er feite eller beskrive kollegaer med karakteristikker type «hun med de små puppa». Han er en norsk lege som amerikanske doktor House ville nikket kollegialt til.

Når Henry blir alvorlig syk selv, åpner det for mer eksistensielt alvor i den svarte humoren, men manusforfatterne Linn-Jeanette Kyed (serieskaperen) Og John Åkre Raake passer på å gjøre Henry til mer av et sårbart menneske enn karikert gubbetype.

The Diplomat, Netflix

2023 har ikke vært noe bra drama-år for Netflix sånn kvalitetsmessig, men dette er en herlig serie for «The West Wing»-nerder! Og for de som liker drivende godt, underholdende drama med snev av aktuell politikk. Keri Russell spiller den erfarne diplomaten Kate Wyler, nyutnevnt ambassadør i London som heller ville vært på ambassaden i Kabul for å hjelpe afghanske kvinner. At serien skildrer dagens politiske arena preget av populister og kunnskapsløse egomaniske typer i flere land, bidrar til å gi serien litt temperatur og aktualitet. Den er dessuten laget av Debora Cahn, som har bakgrunn fra både «Homeland» og «The West Wing», noe som borger for drama med nerve og humor, skikkelig driv og fascinerende mennesketyper.

The Last of Us, HBO Max

TV-versjonen av det populære spillet er en spennende og vellykka dramatisering av en klassisk dommedagshistorie. Hardføre Joel må få med seg unge Ellie i god behold gjennom et øde og farlig amerikansk landskap fylt med horder av zombie-aktige, tidligere mennesker i denne verdens 2020-tall. Pedro Pascal og Bella Ramsey er veldig gode i hovedrollene, den kyniske og i starten usympatiske Joel og Ellie den liksom-tøffe og rappkjefta tenåringen. Men symptomatisk for en serie basert på et actionspill, var det en episode som ikke var med i spillet som gjorde mest inntrykk – den som dveler ved det mannlige paret som fant sammen. Det blir mer apokalyptisk action med denne duoen i sesong to.

Beef, Netflix

«Beef» er en tidsriktig serie med mye nerve, en mørk forviklingskomedie om to vidt forskjellige, men like frustrerte mennesker får mer å gjøre med hverandre enn de setter pris på. Alt tar av etter en Fleksnes-aktig bil-krangel, en konflikt der begge tar igjen med den andre til det nesten går galt. At de fortsetter hevntoktene skyldes at de tilfører litt mening i tilværelsen de sliter med på hver sin front – Amy i en familie og virksomhet hun finner både stressende og kjedelig. Danny (Steven Yeun) er entreprenøren som ikke har mye jobb å leve av, og som i hvert fall ikke vil la snobbe-Amy slippe unna med ting. Det kan jo ikke gå bra, men jo mer de roter det til, jo verre og morsommere blir det.

Barry, HBO Max

«Barry» er blant seriene som nesten forsvant da pandemien stoppet alt, og regnet i TV-sesonger er det en evighet siden Bill Hader skapte overskrifter for denne mørke komedien. Den kom samtidig med «Killing Eve», hvis noen husker den. Serieskaperen har hovedrollen som Barry, leiemorderen med en drøm om å bli skuespiller, men som stadig får erfare at han ikke slipper unna gamle synder sånn uten videre. Hans gamle agent Monroe Fuches vil aldri gi slipp på ham, og narkobandene Barry har ertet på seg er hevnlystne. Barrys blodige bakgrunn har hatt det med å innhente ham, også når han har prøvd å glemme og heller fokusere på tida med den fallerte dramalæreren Mr. Cousineau, rollen som ble Henry Winkler store comeback. Denne absurde farsen har bare blitt mørkere for hver sesong, der mange får som fortjent til sist.

Gen V, Amazon Prime Video

Det er ikke superkrefter som gjør deg til superhelt, det skal tenåringene i denne friske spin-off-serien av «The Boys» erfare. «Gen V» er en ny mørk, brutal satire om en ekstrem-versjon av vår moderne verden, befolket av superhelter som er styrt av ekstremkapitalister med og uten fascistiske tendenser. Dette handler om Marie Moreau som fikk en tøff forsmak på superevnene hun har, og som håper et nytt og bedre liv som student på Godolkin-universitetet.

[ Sjekk listen vår over gode serier på Amazon Prime Video ]

Der lærer hun snart at super-elevenes liv styres av popularitets-ratinger, av antall følgere og likes. Marie får også oppleve at hormonelle og horny tenåringer med superevner kan være like farlige for seg selv som for omgivelsene, og at ting fort kan ende i et blodbad der vanlige mennesker splattes over det hele.

Når super-teensa først finner tonen oppdager de at det foregår mystiske ting i kjelleren under skolen, og da går historien over fra å være en vill og morsom tenåringskomedie til mer av et blodsprutende spenningsdrama der selv supermennesker lever farlig.

Succession, HBO Max

De fire søsknene Roys kamp om familiens milliardforetak og formue toppet seg med en slutt som kunne føles noe som et antiklimaks, men siste sesong var en overbevisende oppvisning i grådighet, frykt og avsky – med de flotteste scenene innspilt blant norske fjell og med norske Eili Harboe i en av rollene.

Da «Succession» kom framsto serien som en ny absurd rikmannskomedie i slekt med «Arrested Development», men det var før Roman Roy begynte å sende penisbilder til kvinnelige sjefer i familiekonsernet – og familieoverhodet Logan Roy selv nesten mirakuløst kom seg etter et slag. Serieskaper Jesse Armstrongs plan var å basere serien på Rupert Murdoch og familiedynastiet hans, før den ble mer av at karakterstudium av en familie ekstremrike og deres konstante kamp for mer rikdom. Å finne en sympatisk karakter i denne gjengen er fåfengt, for her er alle er ute etter å mele sin egen kake. Slutten etterlot følelsen av at ikke alle fikk som fortjent, heller.

Poker Face, SkyShowtime

TV-årets mest shabby hovedperson er Charlie Cale (Natasha Lyonne) i «Poker Face», denne moderne og veldig underholdende krimkomedien. Hun er litt harry, impulsiv og blakk, og vil helst ha ro og fred, og i hvert fall ikke møte den profesjonelle morderen hun har på nakken. Problemet hennes er at hun er ganske rettskaffen av seg, og har en sjette sans som gjør at hun merker når noen juger.

Dermed må hun bare finne ut hvorfor de ikke snakker sant. Dette er en moderne variant og noe av en hyllest til amerikanske detektimen-serier som gikk før, der hovedpersonen løser et drap i hver episode, og vi får se hvem som er gjerningspersonen Charlie Cale akter å få avslørt. Hovedrolleinnehaver Natasha Lyonne klarer som vanlig å gjøre mye ut av seg, noe takket være framtoningen hennes.

[ Lista over de beste seriene på SkyShowtime finner du her ]

Dette er en morsom lek med de klassiske detektime-seriene, et resultat av serieskaper Rian Johnsons («Knives Out») forkjærlighet og nerdekunnskap om amerikansk TV-historie.

Drops of God, Apple TV+

Hva skal vi se på nå, sa «Succession»-fansen da serien var slutt. «Drops of God»! svarte noen av oss som mer TV enn de fleste. Gudenes dråper er vinen, og serien handler om franske Camille og japanske Issei, som begge er utstyrt med ekstremt følsomme neser og mye kunnskap om vin.

De har ikke mye annet enn et sterkt forhold til vin felles, men møtes når faren til Camille dør og etterlater seg verdens mest verdifulle vinkjeller. Den skal de to konkurrere om, konstaterer den avdøde vinsamler i testamentet, og dermed er en spennende og underholdende tevling mellom de to vidt forskjellige menneskene i gang. Interessant er den også, all den tid den byr på et innblikk i vinens mangfoldige verden.

[ De beste seriene på Disney+ ]

Dette er noe så sjeldent som en fransk produksjon basert på en populær manga-serie – og en miniserie som slutter der den gjør. Samtidig er den et veldig bra kjøp, for dette er drama av beste 2023-årgang.

The Good Mothers, Disney+

En av årets sterkeste TV-opplevelser er denne miniserien om mafiaens kvinner, det vil si mødrene, konene og døtrene som lever fanget i mafiamennenes brutale grep, holdt nede med vold og trusler. Historien gjør inntrykk fordi den er basert på virkelige hendelser. I 2010 lanserte spesialetterforsker Alessandra Cerreti ideen om å finne kvinner som var villige til å samarbeide med politiet for å få tatt mennene i den såkalte ‘Ndrangheta-mafiaen i Calabria. Det var det flere som sa ja til, selv om de risikerte å bli drept. Det var heller ikke alle de tøffe damene som kom unna med livet i behold.

The Fall of The House of Usher, Netflix

Den nye serien fra skrekkmester Mike Flanagan, er en gotisk, konstant småguffen og svært underholdende «Succession»-aktig historie om den allmektige familien Usher. Ledet av bror og søster Roderick og Madeleine har denne megarike familien av usympatiske typer sluppet unna med det meste i livet, inntil en mystisk kvinne dukker opp og begynner å ta livet av Usher-familien, en etter en. Dramaet som kom på Netflix til Halloween i år er Mike Flanagans skrekk-drama inspirert av Edgar Allen Poes klassikere, en kostbar dramasatsing med skuespillerne han gjerne bruker i sine serier – som Carla Gugino og Bruce Greenwood i sentrale roller. Serien er så bra at man ikke trenger vente til neste Halloween med å se den.