Kultur

Pasenau og Andersen slår fra seg

Noen konstellasjoner er så opplagt spennende at du ikke tenker på muligheten før de plutselig realiseres. Samarbeidet mellom den yngre og eldre rebellen er ett av dem.

Dagsavisen anmelder

---

UTSTILLING

Morten Andersen og Maria Pasenau

«The Dark Room»

Kunsthall Oslo

Til 14. januar 2024

---

Utstillingsprosjektet «The Dark Room» bringer fotokunstnerne Maria Pasenau og Morten Andersen sammen gjennom en felles interesse for god, gammeldags mørkeromsteknikk. Hun er en ung rebell i tradisjonen etter Nan Goldins rå og tette venne- og selvportretter, han er en erfaren gate- og rockefotograf som har markert seg som en frontfigur i norsk «hard-edge» fotografi.

Prosjektet startet med at Maria Pasenau (født 1994) skrev fanbrev til Morten Andersen (født 1965). Hun har laget kamerabasert kunst de siste syv-åtte årene. Han har holdt på siden før hun ble født. Det at han kunne vært faren hennes hindrer ikke at de to fotokunstnerne oppleves å ha en sammenfallende energi i bildene sine.

De sortmalte veggene i Kunsthall Oslo er tapetsert med fotografier og «søte» figurer på laserkuttede stålplater. Fotopapir som krøller og blå og gule cyanotypier gir utstillingen en taktil kvalitet som lar publikum oppleve nærhet til kunsten. Motivene er mørke utsnitt av skoglandskap og stiliserte detaljer av tekst og ulike botaniske elementer i cyanotypiene. Barnlige tegninger og puslefigurer inngår også i utstillingen. Den presenterer flere hundre små sort-hvite fotokopier montert i tette klynger, mens de blå og gule cyanotypiene har større formater. Stålplatene og de ulike formatene gir variasjon og skaper en fin rytme som motvirker gallerirommets vanskelige forhold med de store søylene.

Maria Pasenau og Morten Andersen

I dagens digitale praksis opplever enkelte tradisjonelt, analogt mørkeromsarbeid som en antikvert teknikk. Men det gir resultater og bilder på veggen som har en helt annerledes kvalitet enn dagens perfeksjonert striglete, digitale utskrifter. Fuktigheten i tradisjonelt mørkeromsarbeid, med fremkaller- og fikseringsvæsker, gjør at fotopapiret lett krøller seg. Denne taktile kvaliteten bidrar til opplevelsen av den analoge prosessens særlige kvaliteter. Det samme gjelder cyanotypiene, som lages i en prosess der fotopapiret belyses over tid med objekter liggende på papiret. Dette er en av de eldste fotografiske teknikkene, der skyggen av objektene avtegner seg som et hvitt omriss i den blå flaten. Varianten med gul farge fremkommer ved bruk av ulike syrebad. De analoge teknikkenes særpreg dyrkes for alt det er verdt i denne utstillingen. Det dystre, nesten truende inntrykket av Morten Andersens skogbilder gir utstillingen en helt spesiell, fortettet energi.

Maria Pasenau og Morten Andersen

Mens Morten Andersen har vært med lenge, kom Maria Pasenau inn i norsk kunstliv som en virvelvind etter at hun flyttet til Oslo i 2015. Med sine rå og ærlige fotografier var den unge fotografen så frisk og radikalt annerledes at Nasjonalmuseet inkluderte henne i gruppeutstillingen «Troløse Bilder» allerede i 2018, da hun var 23 år gammel. Dit ble hun invitert på grunnlag av sine Instagram-publiserte bilder, fotografert med et enkelt, analogt kamera – med film. Siden har hun laget bøker, hatt utstillinger blant annet i Fotogalleriet og på Trafo i Asker, og hun er blitt innkjøpt til Nasjonalmuseet. Hun bruker sin egen kropp, og tematiserer onani og (kvinnelig) seksualitet på en direkte og forfriskende måte. Senest i en utstilling i kjellerrommet i Galleri QB tidligere i år viste hun en naken hyllest til herpesviruset, laget sammen med den senere ektemannen Håkon Siri. Med den nye duoutstillingen dreier hun kunstnerskapet inn i en ny, mindre utagerende og mer selvreflekterende retning.

Maria Pasenau og Morten Andersen

Morten Andersen er en av våre beste og mest aktive kunstfotografer. Debuten kom på Vårutstillingen i Fotogalleriet allerede i 1988. Året etter ble han inkludert i samme galleris utstilling «En ny generasjon fotografer». Siden har han ikke sett seg tilbake. Han har en av de mest innholdsrike listene over bokutgivelser og separat- og kollektivutstillinger i norsk fotokunstsammenheng, om ikke i kunstfeltet generelt. Han har dokumentert rockescenen og blant annet laget bok om Turboneger. Allerede i 2003 hadde han en stor separatutstilling ved Museet for samtidskunst. Fra primært å være kjent som rockefotograf har han med tiden utviklet fotografiet som kulturell registrator. Han dykker ned i ulike kulturelle fenomener og subkulturer. Han bruker gjerne fotoet til å registrere og debattere med en hard og konfronterende visualitet.

Utstillingen «The Dark Room» er en annerledes, stillferdig og kraftfull tilnærming til evig aktuelle temaer som representasjon, tilstedeværelse og tidens gang. Det å tre inn i denne billedverdenen er forfriskende annerledes og forstyrrende konvensjonelt. Det siste ordet kom til meg i betydningen av hvor viktig det er å stoppe opp og ta seg tid til å betrakte og ta inn over deg alt det som omgir oss i hverdagen. Her dreier det seg om natur, morsomme figurer og poengterte utsagn, men det kunne like gjerne vært medmennesker og bygningsmiljøer. Det det dreier seg om, i bunn og grunn, er å (ta seg tid til å) se.

NB! Utstillingen er julestengt i perioden mandag 18. desember til fredag 5. januar. Fredag 15. desember lanseres boken om utstillingen med en kunstnersamtale ledet av Elise By Olsen.