Kultur

En transatlantisk reise via Norge

Yeisy Rojas fyrer opp under den cubanske musikken som om hun aldri skulle satt sine bein i Norge.

Dagsavisen anmelder

---

5

ALBUM

Yeisy Rojas

«A mis ancestros»

Yeisy Rojas

---

Tidligere i år slapp Yeisy Rojas låten «Mama Ines», som et håndfast bevis på hvordan et av de yngste talentene fra Cuba har funnet en plattform for sitt musikalske virke i Norge, og det med en slagkraft som har skaffet henne både priser og et stort publikum på hennes hjemlige side av Atlanteren. Ikke minst har hun ry som en forrykende livemusiker, en egenskap som til fulle merkes også i studiosammenheng.

For om lag sju år siden kom Yeisy Rojas til Norge og studerte jazzfiolin på konservatoriet i Agder, men det er ikke akkurat så mye å spore fra det norske Sørlandet i hennes eksplosive tilnærming til hvordan den afrikanske diasporaen har bidratt til å forme den cubanske tradisjonsmusikken, jazzen, rytmene, vokalbruken og stilretninger.

Yeisy Rojas

Albumtittelen «A mis ancestros» kan bety noe sånn som «Til mine forfedre», og er en samling av åtte låter som viser en variasjon både i den cubanske tradisjonen og i Yeisy Rojas tilnærming til denne. Tar man tittelkuttet skrevet av Alberto Diaz, lar hun den mollstemte fiolinen bære hele uttrykket som om hun vil vise hvor europeiske musikere som Stéphane Grappelli og Django Reinhardt fant inspirasjonen.

Både albumet og låten «A mis ancestros» rommer både tid, hav og historie, og det er litt av en historie hun også selv kan fortelle når det gjelder innspillingen av albumet. Selve «A mis ancestros» forsterkes av Julito Padron på trompet og Sigurd Evensen fra Blåsemafian på trombone. Sistnevnte er en av få norske musikere på albumet, ved siden av Torbjørn Kvamme som gjennomgående spiller keyboard og korer. Kvamme har spilt med en rekke norske artister, blant dem Madcon, og han er ikke minst grunnen til at Rojas valgte å forlate Operaen og Nasjonalballetten i Havanna til fordel for Norge.

Etter den første singelen fra albumet, «Mama Ines», ble Rojas av magasinet Rolling Stone holdt fram som en av 15 latinartister man må legge i spillelisten i år. Så er det heller ingen tilfeldig gjeng musikere hun har med seg. I Madrid jobbet hun med arrangøren Gaston Joya og trommeslagerne/perkusjonistene Rodney Barreto og Yaroldy Abreu, som alle tre har Grammy-priser og bakgrunn fra turneer med artister som Chucho Valdes, Irakere og Buena Vista Social Club-legenden Omara Portuondo. Blant øvrige stjernemusikere er nevnte Julito Padron med på både trompet og vokal («Mama Ines»).

Tittelen «Til mine forfedre» kan sikkert leses på flere vis. For det første peker den umiddelbart mot Cuba, mot den cubanske musikken slik den framstår i dag og hvordan den ble dannet i forrige århundre med sine boleros, guarachas og sons som Yeisy Rojas er vokst opp med og som hun ved siden av jobben i Operaen framførte i Havannas klubber. For det andre ble Yeisy Rojas gjennom studiene på konservatoriet i Agder opptatt av musikkens opphav, hvordan den har reist og utviklet seg fra Yoruba-tradisjonen i Vest-Afrika og spesielt Nigeria på kryss og tvers av Atlanteren.

Yeisy Rojas

Fusjonen mellom den afrikanske tradisjonsmusikken og amerikansk jazz og RnB har vært med på utviklingen av for eksempel den hyperpopulære og klubborienterte afrobeaten i dag. Den samme musikken er også grunnleggende for den cubanske musikken. «A mis ancestros» viser dette i all sin bredde, fra de smittende og rytmiske guaracha-pregede melodiene, til de instrumentale balladene hvor Rojas lar fiolinen og den vage, nynnende vokalen bli stemningsbærere. Et fint eksempel på sistnevnte er «Dulce Amanecer», med Torbjørn Kvammes piano langt framme. En annen, en tradisjonslåt som «Eggun», innspilt av en rekke cubanske storheter, gjør hun til sin helt egen, meditativ og rytmisk jagende, og med et avsluttende vokalparti som nærmer seg rap.

Og skulle man få behov for litt julestemning byr hun på det også, med «Oh Felicidad», hvor fela smyger seg smektende og vakkert rundt alle de følelsene som man forbinder med høytid uansett om den er grønn eller hvit eller begge deler.