Kultur

Paul McCartneys medspiller døde samtidig som deres mesterverk fyller 50

Denne uka er det 50 år siden utgivelsen av albumet «Band On The Run», som gjorde Paul McCartney til superstjerne for andre gang. Men den samme uka døde også Denny Laine, trofast medspiller i Wings i alle årene gruppa holdt på.

Denny Laine ble popstjerne nesten like tidlig som Paul McCartney. I 1965 sang han «Go Now» med gruppa Moody Blues, som gikk helt til topps på hitlistene i Storbritannia. Denny Laine var også med på gruppas debutalbum «The Magnificent Moodies», men sluttet i 1966. Fem år etter dukket han opp som medlem av Paul McCartneys nye gruppe Wings. På det triumferende triple konsertalbumet «Wings Over America» fra 1976 fikk Laine framføre «Go Now» til stor jubel. Og i 1977 skrev han «Mull Of Kintyre» sammen med Paul McCartney, gruppas største hit, ja, en av de mest solgte singelplatene i hele den britiske pophistorien. Han døde av en lungesykdom 5. desember, 79 år gammel.

Etter nyheten om Denny Laines bortgang la Paul McCartney ut et følelsesladet innlegg i sine kanaler på sosiale medier: «Jeg har mange gode minner fra tiden med Denny: Fra de tidlige dagene da The Beatles turnerte med Moody Blues», skriver han, og videre: «Denny ble med i Wings i begynnelsen. Han og jeg skrev noen sanger sammen, den mest vellykkede var «Mull of Kintyre» som ble en stor hit på 70-tallet. Vi hadde glidd fra hverandre, men de siste årene klarte vi å gjenopprette vennskapet vårt. Fred og kjærlighet, Denny. Det var en glede å kjenne deg. Vi vil alle savne deg.»


Paul McCartney og Denny Laine i Nigeria i 1973.

Paul McCartney hadde lansert sitt første soloalbum i 1970 med å fortelle verden at The Beatles var oppløst. Plata i seg selv sto ikke helt i forhold til oppstusset rundt den, og for mange ble Paul McCartney syndebukken for at verdens største band var blitt borte. Det oppsto en alminnelig oppfatning av at McCartney var ferdig, at John Lennon representerte samtida og at George Harrison hadde en større framtid. Til og med Ringo slapp lettere unna. Oppfølgeren «Ram» var kreditert Paul og Linda McCartney, noe som ikke akkurat oppmuntret kritikerne. Paul McCartney har fortalt at han en stund mistet troen på seg selv og ikke trodde «Ram» var særlig god. Når han hører på den i dag, skjønner han at han visste hva han gjorde likevel. Noen skjønte det ikke den gangen, men mange har visst det hele tida.

Om de to første soloplatene til Paul McCartney var «omdiskuterte», fratok de to første albumene til den nye gruppa Wings ham nesten all ære i rockekretser. Dessuten satset de ikke så stort – de dro på turné i en buss, og spilte i Njårdhallen i 1972. Selv ikke store hits som «My Love» og James Bond-sangen «Live And Let Die» fikk tilbake kredibiliteten.

Paul og Linda McCartney hadde stukket av fra rockeverdenen. De hadde kjøpt gård på landet i Skottland – ved Mull Of Kintyre, et sted som senere skulle bli enda mer kjent gjennom sangen av samme navn. Albumet «Band On The Run» tok dem tilbake på toppen i 1973. Resten av 70-tallet var Paul & Linda McCartney tilbake i varmen. Hele tiden med sangeren og gitaristen Denny Laine ved sin side.

Paul McCartney på konserten med Wings  i Njårdhallen i Oslo i 1972.

«Band On The Run» kom ut til jul i 1973, og ble årets mest solgte plate i Storbritannia året etter. På omslaget av albumet poserer Paul og Linda McCartney sammen med et utvalg av personer som ellers ikke hadde noe med plata å gjøre, TV-personlighetene Michael Parkinson og Clement Freud, skuespillerne James Coburn og Christopher Lee, sangeren Kenny Lynch og bokseren John Conte.

Det lå i tida å dra bort å lage plater. Det betydde som oftest rivieraen, eller noe enda mer luksuriøst. Rolling Stones hadde nettopp laget «Exile On Main Street» i Frankrike, og McCartney ba EMI om en liste over alle studioene deres rundt i verden. Valget sto mellom Rio og Laos. Valget falt dristig nok på hovedstaden i Nigeria.

To av medlemmene i gruppa sluttet sporenstreks. Bare Paul, Linda og Denny Laine tok turen. Da de kom hjem fant de et brev der de ble advart på det sterkeste mot å dra på grunn av et utbrudd av kolera. De ble riktignok syke, men ikke syke. En kveld ble de ranet, for kameraer, penger, men også kassettene med demoversjonene av sangene. Alt måtte gjøres om igjen. Det viste seg at et studio som var akseptabelt i Nigeria ikke helt svarte til forventningene for store rockestjerner.

Det første gruppa måtte gjøre var å pusse opp, snekre og koble. Med to medlemmer ute måtte McCartney gjøre trommearbeidet selv. Wings som trio med trickinnspillinger var ikke verdens mest velspilte band. Det humper og går her og der, lydkvaliteten er så som så, men det har aldri vært noen hindring for å nå fram så lenge sangene er gode nok.

Og «Band On The Run» er full av gode sanger. Den tredelte tittelsangen er akkurat så ambisiøs som mulig, uten å tippe over i det pretensiøse. Redigert ned til tre minutter ble den en singelhit også, etter «Jet» (oppkalt etter hunden deres) og «Helen Wheels» (oppkalt etter bilen deres). «Helen Wheels» var ikke ment for dette albumet. I USA insisterte de på at den måtte være med. McCartney forsvarte albumet status, mente det var planlagt uten denne sangen og at den ødela helheten. Han gikk likevel med på å legge den inn midt på side 2 i USA. Noen år senere gjentok han denne i dag rørende holdningen til platealbumets suverenitet. Han sto helt fast på at «Mull Of Kintyre», den aller største suksessen til Wings, ikke skulle med på albumet «London Town».

De fleste låtene på «Band On The Run» kunne vært singler. «Bluebird» låter som The Beatles, «Let Me Roll It» er et godt forsøk på å være like tøff som John Lennon. «Picassos Last Words» ble til etter diskusjon om maleren med Dustin Hoffman, på Jamaica, der McCartney var for å lære mer om reggae. Alltid nysgjerrig på ny musikk.

En av grunnene for å dra til Afrika var å bli inspirert av de musikalske omgivelsene. Likevel er «Band On The Run» et ganske konvensjonelt popalbum. Det kan Paul McCartney være glad for. For en kveld kom den lokale (og senere internasjonale) helten Fela Kuti til studioet. Han beskyldte McCartney for å ha kommet til Afrika for å stjele musikken deres, og reise igjen uten å gjøre opp for seg. McCartney forklarte at dette var hans egne sanger, spilte et par låter, og overbeviste Kuti om dette ikke handlet om kolonial utbytting. De skiltes som venner.

50-årsutgaven av «Band On The Run» kommer 2. februar. Det nye innholdet denne gangen er albumet i en underdubbet versjon, med de originale opptakene fra Nigeria, uten orkestreringene som senere ble lagt på i London.


Nyeste fra Dagsavisen.no: