---
3
FILM
«Bitcoinbilen»
Regi: Trygve Luktvasslimo
Norge, 2023
---
Det er alltid spennende å se film man aner absolutt ingen verdens ting om, særlig hvis den filmen tilfeldigvis er norsk. Og dessuten viser seg å være en eksentrisk musikal! Langfilmdebutanten Trygve Luktvasslimo har før dette stått bak en håndfull kortfilmer (noen lengre enn andre, flere av dem med ham selv i hovedrollen), og ser ut til å gjøre det aller meste på egen hånd. Han har produsert, skrevet, redigert og regissert «Bitcoinbilen» selv, i tillegg til å skrive tekstene til sangene i filmen. Luktvasslimo sendte meg dessuten en hyggelig e-post med et bredt utvalg av promo-bilder, så det er nærliggende å anta at han dessuten har en ekstrajobb som pressekontakt. Sånne arbeidsjern vil man jo gjerne oppmuntre.
Den digitale demokratiseringen av filmproduksjon har gjort det mulig for enhver med tilstrekkelig tid, energi og kreativitet å lage spillefilm. Dedikerte ildsjeler kan suse forbi alle gatekeepers med hjelp av helt vanlig forbrukerteknologi og for eksempel en iPhone, og endte opp med noe som ser høvelig profesjonelt ut. Så det er absolutt ingen unnskyldning hvis du bærer på drømmer om å bli en regissør; alt du behøver å gjøre er å begi deg freidig ut og frese i gang. Hvorvidt filmen din fortjener å nå et stor kinopublikum er selvfølgelig en helt annen sak. Luktvasslimo har skapt en særegen film med en personlig innfallsvinkel, full av skrullete ideer og oppfinnsomme innfall. Men det er vanskelig å påstå at disse løsrevne ideene henger særlig godt sammen.
Den estisk-norske fotomodellen Lukas (Henrik Paus) drar tilbake til hjembygda Valberg på Lofoten for å tilbringe sommerferien sammen med storesøsteren Gloria (Sunniva Birkeland Johansen), en enslig småbruker som har tatt over foreldrenes avsidesliggende gård. Her dyrker hun økologiske grønnsaker i beskjeden skala; har ender klekket fra glødende egg, geiter døpt etter kjente kjønnssykdommer og egen kokekrok. Mye har skjedd i nærmiljøet siden sist. Kommunen har konstruert en gullbelagt Bitcoin-gruve, som er plassert rett oppå den lokale kirkegården der foreldrene til Lukas og Gloria er begravet. Som kompensasjon fikk Gloria utbetalt 50.000.- fra kommunen, og hun brukte mesteparten av pengene til å pimpe opp sin Corolla-bil med snasen gull-lakkering. Det meste i bygda ser ut til å ha blitt gullakkert; inklusive strømmaster, aggregater og gressklippere.
[ En ballade om brød, sirkus og klassekamp (+) ]
Kommunen hevder at deres nye kryptovaluta blir utvinnet med grønn og kortreist elektrisitet, men merkelige ting begynner å skje i nærmiljøet. Den lokale innsjøen benyttes til å kjøle ned Bitcoin-anlegget, noe som dreper fisken og varmer opp vannet til 28 grader. På fødselsdagen sin finner Gloria dessuten geiten Klamydia død og kritthvit i skogen bak kirkegården. Den finsk-estisk-colombianske raringen Viljami Karjalainen (Johannes Winther Farstad) mistenker at kryptovaluta-produksjonen skaper problemer med strømkablene, og at rampete elektroner rømmer ut av dem (de dukker fra tid til annen opp som gullfargede, flygende muppet-dukker med smurfestemmer).
Alt ser ut til å sirkle rundt «the one and only» Rita fra Bodø (Zoe Winther-Hansen): Nord-Norges rikeste nerd, som av litt uklare årsaker går rundt med en blankpolert conquistador-hjelm på hodet. En milliardær som har finansiert kommunens Bitcoin-fabrikk, og i all hemmelighet er døende av blodkreft. Så du skal ikke se helt bort i fra at hun pønsker på noe mer enn bare kryptoproduksjon. Akkurat hva er sannelig ikke så lett å si, siden «Bitcoinbilen» ser ut til å slutte før historien er ferdig fortalt.
Trygve Luktvasslimo ble angivelig inspirert til å lage filmen som en protest på at stadig flere kryptospekulanter etablerte datasentre i Nord-Norge på grunn av de relativt lave strømprisene der. Noe jeg for å være ærlig ikke ville ha ant hvis jeg ikke hadde googlet opp et intervju med regissøren i et forvirret forsøk på å skjønne hva i alle dager «Bitcoinbilen» egentlig prøver å si. Vel, skal du først vie så mye energi til å lage lavbudsjettfilm kan du like gjerne lage noe helt utenom det vanlige.
«Bitcoinbilen» er definitivt noe for seg selv. Til dels en retro-musikal med åttitalls-inspirerte sanger, Wendy Carlos-aktig elektronisk musikk, digitale spesialeffekter av variabel kvalitet og gjestespill av Espen Beranek Holm. Til dels et desillusjonert Bitcoin-oratorium om hvordan økonomiske spekulanter utnytter fraflyttede kystbygder til å gjøre seg rike på kryptovaluta. Kanskje litt en dramakomedie om økologisk jordbruk, estisk nasjonalstolthet, søskenforhold, selvlysende andeegg, elefanttøfler og utfordringene med å få flyktning-hvitløk offisielt registrert i artsdatabasen. Filmen har dessuten en kristen undertone, med en sang om «Guds lam», bordbønn og gjestespill av en amerikansk gospelprest (England Brooks). På veien får vi et operette-nummer om elektroner fremført i en dialysemaskin, og alt ender med et bombastisk rekviem om aktiv dødshjelp. Så det er jo noe man ikke ser hver dag.
[ Et sultent blikk på Oslo (+) ]
«Bitcoinbilen» fortjener definitivt en gullbelagt stjerne i margen for sin vilje til å gå nye veier, selv om mange av veiene leder inn i blindspor, digresjoner og allmenn forvirring. Som en hjemmesnekret amatørkuriositet skapt med beskjedne midler, mye entusiasme, dugnadsånd og stå-på-humør fortjener «Bitcoinbilen» respekt. Men som en fullverdig spillefilm med landsomfattende kinolansering er nok dessverre ikke dette syngespillet like udelt vellykket.
