Sterk hyllest til Anne Grete Preus

---

6

Diverse artister

Møtested – En hyllest til Anne Grete Preus

Drabant

---

Det har allerede snødd denne sesongen, og selv om bylarmen ikke har forsvunnet helt er vi igjen inne i den spesielle tida, der en himmelsk hær, uten våpen, uten bomber og granater, tvinger hele byen i kne. Ord som i tider som dette skal gjøre mange av oss ekstra takknemlige for å bare ha føreforholdene å bekymre oss over. En del av denne artikkelen er for øvrig skrevet på en flyplass, i løpet av fire timers venting på bedre vær.

Denne sangen til Anne Grete Preus, «Når himmelen faller ned» om noen ikke har hørt den før, har gått inn i julerepertoaret i nyere tid, og minner oss igjen om hennes stilsikre sans for tekst og melodi. Men ikke bare denne. Da Nye Takters grunnlegger Gerd Johansen ble bisatt for tre uker siden var avspillingen av «Fryd» et rørende innslag under seremonien. Sangene lever videre. Som da den 39 år gamle «Oppenheimer» med hennes gamle gruppe Can Can fikk ny aktualitet i år, etter alt oppstusset rundt filmen med samme navn.

Anne Grete Preus hadde vært 66 år i år. I henhold til en gammel sangtekst av hennes venn Ole Paus kunne hun derved gjort som hun ville. Det gjorde hun sannsynligvis likevel så lenge hun levde, i en karriere som ble lang og suksessrik, med en rekke utgivelser som har gått inn i den norske sangboka til evig tid. I alle fall i overskuelig framtid. Hun ble en institusjon i norsk musikk, som markerte seg med sterke, personlige sanger, som fikk et stort og dedikert publikum.

[ 20 år med Ane Brun ]

Det nye hyllestalbumet har fått tittelen «Møtested», etter en av sangene som ikke er med, men som likevel passer godt når en rekke artister har slått seg sammen for å hedre et stort forbilde. Siden det nå er en ny generasjon artister som tolker Anne Grete Preus kan vi for eventuelle yngre lesere unne oss et tilbakeblikk.

Anne Grete Preus ble først kjent i gruppa Veslefrikk, et radikalt band i punkrockens ånd. «Vi mener ikke i morra/vi mener i dag» sang Anne Grete Preus med stor overbevisning på side 1, spor 1 på debutalbumet i 1978. Ei ny tid var i emning. Men som så mange andre grupper fra overgangen fra 70- til 80-tallet ble Veslefrikk et kortvarig prosjekt. Preus gikk videre til gruppa Can Can, og etablerte seg sakte, men sikkert i toppsjiktet. Can Can fikk Spellemannprisen i rock i 1984, for «En lek i forhold». På bekostning av Åge Aleksandersens «Levva livet». Det sies at alle spillejobbene til Can Can i Trøndelag ble avlyst etterpå.

Heller ikke Can Can holdt sammen lenger enn fire år. I 1988 ga Anne Grete Preus ut sitt første soloalbum, «Fullmåne», med tekster av Jens Bjørneboe. I 1994 kom «Millimeter», som fikk tre Spellemannpriser, og ble stående som hennes største suksess. Preus var blitt en folkekjær sanger med tekster som fikk mange til å høre bedre etter en det som var vanlig.

[ Den siste sangen med The Beatles: Et vemodig sukk ]

– Jeg synes det er vitalt å snakke om hvordan vi har det, om drømmer og visjoner som forsvinner, og om det vi får til. Det kan være tøft å forholde seg til, men det er dødt å ikke gjøre det. Hvis dette gjør meg til en filosof er det en ubeskyttet tittel, sa Anne Grete Preus den gangen i 1994, om tekstene som fikk mange til å tenke litt mer over livene vi lever.

– Vi er den første generasjonen som kommer til å ha rocken med seg helt til slutten. Artister som fortsetter etter at de er 40 tar med seg sin voksenhet og skriver tekster som 40-åringer forstår, fortalte hun da hun begynte å nærme seg denne alderen selv.

Den gangen var det fortsatt ingen selvfølge at voksne mennesker skulle holde på sånn, men Preus var en av dem som gjorde det mulig. Hun la vekt på å fortsette sin egen utvikling, både tekstmessig og musikalsk. – Jeg er mer interessert i det som ligger foran meg enn det som er bak. Men jeg har jo fått litt mer erfaring, sa hun i 1994.

[ PJ Harvey tilbake til Norge: Det begynte på Valle Hovin for 30 år siden ]

Anne Grete Preus ble en del av «adelen» i norsk populærmusikk, da hun sammen med Nora Brockstedt og Lillebjørn Nilsen ble innlemmet i Rockheims «Hall Of Fame» i 2013. Hun satte dette inn i en større sammenheng: – Jeg tar slike institusjoner med en klype salt. Rock, pop og viser, alt jeg har holdt på med, er noe som alltid har kommet nedenfra, fra gata eller grasrota. Det spesielle er at det alltid har kommet nye generasjoner som definerer hvordan de skal låte, mente hun. Nå er det altså en ny generasjon som definerer hvordan de vil gjøre sangene hennes.

Initiativet til det nye hyllestalbumet «Møtested» kommer fra Terje Pedersen, som jobbet med Anne Grete Preus i Warner Music i 16 år, før han startet sitt eget selskap Drabant. Pedersen fikk med seg Preus’ manager Rune Lem, og spurte Fay Wildhagen om hun kunne tenke seg å produsere hele albumet. Hun var en nær venn av Anne Grete Preus de siste fem årene av livet hennes.

Fay Wildhagen selv synger «Fylt av min kjærlighet», den oversatte versjonen av Bob Dylans «Make You Feel My Love», som hun gjør helt alene, med gripende sårt savn. De fleste andre sporene er spilt inn med en kjerne av musikere fra gruppa Darling West, med Mari Kreken (kor), Tor-Egil Kreken (bass), Christer Slaaen (gitar) og Thomas Gallatin (trommer), og med Wildhagens faste medspiller Håkon Brunborg som ekstra gitarist. Det gir albumet en herlig avstemt helhet, med en samlende tanke som forener alle artistene. (Husker dere Forente Artister forresten, «med bønn om hjelp til Afrika»? Den linja var det Anne Grete Preus som sang.)

Albumet begynner med Frida Ånnevik og «Vrimmel». «En salme for dem som ikke har noen Gud», som Ånnevik selvfølgelig tolker med stille og sterk innlevelse. Sånn er flere av de andre innslagene også, med noen av landets mest gjenkjennelige stemmer. Et av dem ble spilt inn allerede i 2017. «Ro meg over» med Emilie Christensen fra No. 4. Denne rakk Anne Grete Preus å få høre selv før hun døde, visstnok med stor glede. Det er grunn til tro at også resten av albumet hadde fylt henne med fryd.

«Fryd» er kanskje Anne Grete Preus største hit, og er her gjort av Tuva Syvertsen, med en oppstemt poplyd som står godt til det optimistiske innholdet i sangen. Ane Brun tar for seg, «Månens elev», det eneste innslaget fra folkekjære «Millimeter» . «Amatør» med Marit Larsen får et fortryllende elektronisk skinn. «Når himmelen faller ned» framføres som duett med Fay Wildhagen og Hilde Skaar, bare akkompagnert av Askjell Solstrand på piano. Et henførende juleaktig arrangement, som er lett å fortape seg i.

Bare to mannsstemmer er med her. Ole Paus har som personlig venn av både Anne Grete Preus og Jens Bjørneboe insistert på «Ti bud til en ung mann som vil fram i verden». Denne framføres som skurrende støyrock, med stemmen til Paus på sitt mest grovkornede, som skreddersydd til den bitende sarkastiske teksten. Odd Nordstogas nære og følsomme «Eg er en by» er en komplett kontrast til Paus.

Albumet avsluttes med Daniela Reyes, med «Kameleon II», som med hennes karakteristiske nærhet i stemmen gjør seg ekstra godt i en av de såreste, mest lengselsfulle tekstene om kjærlighet som finnes. Dette er det eneste innslaget som er hentet fra repertoaret til Veslefrikk. Det siste sporet på den siste LP-en, og sangen som først antydet at Anne Grete Preus kom til å bli mer enn en alminnelig rockeartist.

[ Et liv som Hund ]

Det kunne vært spennende å høre flere av glansnumrene til Veslefrikk og Can Can i ny form, men de passer nok bedre en annen gang, siden det hadde gått ut over den poetiske helheten i dette albumet. Det er så mange sanger som kunne ha vært med, så mange sangere som kunne vært spurt. For dem som vil høre enda flere coverversjoner kom Kringkastingsorkestret med sin hyllest i fjor, med tre av sangerne som også er med på det nye albumet. Denne ligger i nettspilleren til NRK. Og så finnes det et eget album med sangene hennes fra den første sesongen av «Hver gang vi møtes», med Vinni, Bertine Zetlitz, Elvira Nikolaisen, Øystein Dolmen, Halvdan Sivertsen og Jan Eggum. Og selvsagt går det også an å ta seg tid til å høre Anne Grete Preus synge dem selv igjen, en dag når alt går litt langsommere her på jorden, når hele himmelen faller ned.

«Møtested» slippes 1. desember.