Kultur

Jazz: Lene seg tilbake, lytte og nyte

Det gnistrer bra av den gitarbaserte jazzen for tida. Her er to ferske eksempler.

Dagsavisen anmelder

---

Hein Westgaard Trio

First As Farce

Nice Things

---

---

Peders Hode

The Things I Ate

Sonic Transmissions

---

Det er bare noen måneder siden den københavnsbaserte norske gitaristen Hein Westgaard kom med et riktig så fint, fritt improvisert, duoalbum med pianist Alex Ventling. Nå er han tilbake med nok et album det er all grunn til å sjekke ut, det første fra gitaristens egen trio, som i tillegg til Westgaard selv består av Petter Asbjørnsen (bass) og Simon Forchhammer (trommer). Trioen henter inspirasjon fra ulikt hold, på et album der sjangergrensene er like uklare som grensene mellom det komponerte og det improviserte, der de vrenger og vrir seg gjennom låter signert Westgaard.

Det er noe befriende løssluppent og eksperimenterende over det hele, der trioen tidvis nærmest slentrer av gårde i kreativt og lekent driv. Selv om trioen bærer gitaristens navn oppleves det som et kollektivt prosjekt fra tre musikere som lytter og knar låtene i fellesskap. Her er det bare å lene seg tilbake, lytte og nyte et av de mest særpregede albumene denne høsten kan by.

Westgaard er ikke den eneste unge gitaristen det er grunn til å sjekke ut i høst. En annen er Peder Overvik Stuberg, som debuterer med kvartetten Peders Hode og albumet «The Things I Ate». Også her hviskes sjangergrensene ut, fra de åpner med en duvende groove, på låten «Hva skjer», ledet an av Elias Tafjord bak trommene og bassist Alf Svendsen Høines, før Stuberg selv og saksofonist Ask Morris Rasmussen kommer smygende i selvsikkert tospann.

Det blir starten på en variert og fin reise der ulike uttrykk flettes inn i hverandre, det har tidvis en dunst av sekstitallets frihetssøkende jazzscene over seg, med hint av både progrock og inspirasjon fra en stilskapende samtidsgitarist som Mary Halvorson. På fem av de totalt 14 låtene utvides kvartetten til en oktett, det gir ekstra kraft til kollektivet når det blant annet gyver løs på en kraftpille som låten «Speed», et av høydepunktene på albumet. Det er alt i alt en overbevisende debut fra en gitarist og et band vi håper og regner med å høre mer fra.

Hein Westgaard Trio: First As Farce
Peders Hode: The Things I Ate