---
ROMAN
Vetle Lid Larssen
«De stjernekyndige»
Bonniers Norske Forlag
---
Vetle Lid Larssens nye roman «De stjernekyndige» oser av fortellerglede – og oppdagerglede. Ved en tilfeldighet oppdaget forfatteren den nesten ukjente østerrikske astronomen Maximilian Hell og hans reise til Vardø i året 1768 for å bivåne Venuspassasjen. Et astronomisk fenomen som inntreffer med over 100 års mellomrom. Ved å beregne planeten Venus` bevegelse over solskiva kunne man måle jordas avstand til sola. Den gangen ble det sendt ut ekspedisjoner til flere av klodens utkanter, og den viktigste utposten var Vardø.
Vetle Lid Larssen dukket ned i historiske dokumenter, og skjønte raskt at her lå en mulig roman. Skjelettet var der, men kjøttet manglet. Vetle Lid Larssen viste med romanen «Lucias siste reise» for to år siden at han mestrer kunsten å koke sammen en underholdende, spennende historie med røtter i gamle folianter. Og denne gangen var det mye å forsyne seg av: Ambisiøse vitenskapsmenn, himmelrommets utfordringer, og ikke minst: En livsfarlig reise fra Wien og rett inn i polarnatta med hest og vogn og et dårlig utstyrt skip over en av verdens farligste havstrekk, Norskehavet seint på høsten. Framme i Vardø måtte astronomene bygge et observatorium, som burde stå klart til den 3. juni 1769, som var datoen for Venuspassasjen.
I tillegg kom et kinkig problem: Hoffastronom Maximilian Hell var jesuitt. Og jesuitter hadde ikke adgang til Det dansk-norske riket. I verste fall risikerte de dødsstraff. Og det var nettopp den dansk-norske kongen Christian V! som hadde invitert herr Hell til å foreta observasjonene, for deretter å kunne sole seg i den naturvitenskapelige glansen- om alt gikk etter planen. Et brev til Paven ordnet saken, men helt trygge kunne de ikke være.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/JPXKV6JOUNEC3IOCSL45MEEM2U.jpg)
Med «De stjernekyndige» som er en voluminøs beretning fra 1700-tallet vil bokhøsten 2023 virkelig bli de historiske romaners høst. Tore Renberg åpnet ballet med «Lungeflyteprøven», et drama fra Sachsen og slutten av 1600-tallet. Thorvald Steen fulgte med angrepet på Konstantinopel i 1204. Lars Myttings «Skråpånatta» var tredje og siste bind i en trilogi som åpnet på 1600-tallet og endte i årene rundt annen verdenskrig. Sånn sett er «De stjernekyndige» både et solid bidrag og en særdeles underholdende og spektakulær del av denne store høstlige historietimen.
Vetle Lid Larssen har valgt en kjent klassisk inngang til dette store og komplekse stoffet. Han begynner med avslutningen. En norsk protestantisk prest, Jens Finne Borchgrevink strever seg gjennom Wiens gater i året 1792 for å få noen ord med den nå svært syke, gamle og skandaliserte hoffastronomen Maximilian Hell. Et møte som åpner opp for den store spenningen. Hvem er egentlig denne gamle mannen? En gang var de to på en reise sammen til det fjerne Vardø, Europas og verdens nordøstligste by.
Noe av spenningen utløses gjennom et mystisk brev fra en amerikansk astronom, Simon Newcomb, skrevet i 1882, altså 100 år senere. Slik blir leseren presentert for et noe forvirrende tablå. Hvor vellykket dette grepet er kan diskuteres. Ingen tvil om at temperaturen i fortellingen senkes med slike forklarende innslag, som gjentas noen ganger gjennom romanen. Men fortellingen tar seg opp etter hvert som romansnekkeren Vetle Lid Larssen får fyr på kreativiteten og handlingsrommet.
Astronomen Maximilian Hell og den unge norske teologen og botanikeren Borchgrevink veksler på å ha stemmene i fortellingen. Sammen med den ungarske astronomen og språkforskeren Janos Sajnovic som er utpekt av Hell til å være hans assistent på reisen til det fjerne nord, er det disse tre mennene, Hell, Sajnovic og Borchgrevink som er romanens hovedfigurer. Med puddelen Apostrof som det umælende, trøstende tillegg.
Reisen gjennom det mørklagte Europa og det delvis veiløse og steinete Norge fram til Trondhjem, som da var landets vitenskapelige hovedstad, er skildret med glød og svette. Heftig blir det også i Trondhjem når byens notabiliteter skal varte opp eliten fra det habsburgske riket. Med taffel på minst 20 retter og det dobbelte antall skåler og drammer før avreise er ekspedisjonen mer død enn levende når storhavet skal bekjempes. Forfatterens lette og elegante penn kommer til sin rett i disse omgivelsene.
Overraskende nok etter Vetle Lid Larssens utpensling av sjøreisens gru, kommer de alle levende fram til Vardø og polarnatta. Disse tre gudelige menn har sine ambisjoner, sin prestisje, sine særinteresser, sin sjalusi og sine svært menneskelige egenskaper å ivareta. Noen av dem så menneskelige at de skal føre til både knall og fall. I første omgang særlig for unge Borchgrevink, med ambisjoner som ikke står helt i stil med begavelsen. Men han er et arbeidsjern, han kan sin botanikk og sin teologi.
[ Karl Ove Knausgårds nye roman «Nattskolen» er et imponerende komplekst verk (+) ]
I den lille trange utposten Vardø, en garnisonsby, er det duket for renkespill av mange slag. Ungarske Sajnovic som også er en dyktig lingvist oppdager til sin forbløffelse at samisk til forveksling ligner hans morsmål ungarsk. En oppdagelse som er revolusjonerende og senere skal gjøre Sajnovics navn berømt i europeisk språkhistorie. Mange interessante sidespor altså i denne handlingsmettede romanen om stjerner og planeter. Og Vetle Lid Larssen klarer å flette det sammen på imponerende vis uten at astronomene blir pappfigurer. De får både hjerne og hjerte og heftige følelser, ofte av det mørkere slaget.
Kanskje kan det tidvis bli for store ord, og handlinger som blir i overkant melodramatiske, men Vetle Lid Larssen er en mann med sans for timing og presise karakteristikker. Etter hvert som sola stiger på himmelen nærmer den store og avgjørende observasjonen seg. Da begynner kampen om sannheten.