Helgens nye låter: Metteson flommer over og Skaar tenner ilden på nytt

---

5

LÅT

Metteson

«Waves

---

Dønningene fra åttitallet skyller innover oss på Mettesons nye låt. Den bygger seg opp som en strykertung mellomting av Gloria Gaynors «I Will Survive», ABBA og en klassisk powerballade før det hele eksploderer i et popeventyr som er skamløst fengende. Metteson har med «Waves» skapt en pastisj sammensatt av noen av de heftigste hit-ekkoene man kan tenke seg, men likevel er dette umiskjennelig Sverre Breivik. Han har klubbene og dansegulvene i siktet, med en tekst om alle de følelsene, som sjalusi, som kan dra deg under i et forhold.

«Waves» slår også innover mot det som skal bli debutalbumet «Look To A Star» som kommer i februar og sammenfaller med turneen som tar han gjennom Skandinavia. Stjernen kjenner vi fra sommerens show, og nå skinner den ekstra sterkt med en ny låt som både er berørende og så dansbart fengende at den garantert blir et høydepunkt når han legger ut på veien igjen. Skrevet av Metteson og Bastian Langebæk, produsert sammen med Vetle Junker som også står bak den drivende synthen og den harde beaten under nydelige vokalharmonier, hjulpet av nær sagt hele Breiviks kollegium på Den Nationale Scene, blant dem Ameli Isungset Agbota og Kristian Berg Jåtten samt vokalister som Amalie Holt Kleive. Noe som bare understreker Mettesons fint balanserte popteater.

---

5

LÅT

Synne Sørgjerd

«Hold deg unna Oslo»

---

Synne Sørgjerd samler et par av høstens favoritter (blant dem «Slottsparken») sammen med to nye låter i det som er «Norges hotteste mikrokjendis» sin første EP. Dette er nok en kjapp, småsinna og under overflaten sår låt, som følger et knippe sanger om et brudd, om en som gikk og at det er lov å ha noen å hate, som Raga Rockers sang. Sistelåten på EP-en er «Hold deg unna Oslo» og et av de beste sporene her, en halvakustisk poprocker med et refreng som sitter som støpt og en tekst som generelt er original og personlig, og med det selvsikre «Jeg er den beste i by’n»-glimtet i øyet som bygger opp selvtillit og troen på seg selv.

«Hold deg unna Oslo» og EP-en som helhet styrker oss i troen på at Synne Sørgjerd snart kan droppe ordet «mikro» i sitt selvpålagte slagord. Og akkurat disse linjene som fint fanger harmen i «Hold deg unna Oslo» er som skapt til å gi henne legendestatus: «Jeg vil ikke se deg igjen, brekk et jævla bein/knokler som knuser i tusen biter, jeg håper du løper til bussen og at du snubler på veien og lager drama på strava/så du ser dum ut på deit».

---

4

LÅT

Cocktail Slippers

«123»

---

Med «123», sunget på engelsk selvsagt, gyver også Cocktail Slippers løs på rockens obligatoriske tallrekke. Det er mer poprock enn garasje denne gangen, med et tristlett refreng over harvende poppa gitarer som garantert vil slå an live. Nettopp det er sikkert meningen. De har spilt en rekke festivaler det siste halvåret, og ikke minst på Gamla i Oslo i forbindelse med «Little» Steven Van Zandt-samtalene før Bruce Springsteen-konsertene i sommer. Nå er det klare for USA-turné og i forkant slipper de «123» som snur ryggen til nok en drittsekk eller tre.

Mike Hartung og Steven Van Zandt har produsert sammen med Cocktail Slippers, kvintetten som for lengst har rundet to tiår som band men som aldri har vært bedre, som sparker tøfler med ståltupp og blander de sterkeste drinkene når de får ferten av en scene. Med denne ferske utgivelsen på Little Stevens eget plateselskap er de rustet for den kommende novemberturneen i New Haven, Boston, New York og andre amerikanske østkystbyer. Om de da kommer seg helskinnet gjennom Rakfiskfestivalen i Fagernes denne helgen.

---

5

ALBUM

B-Boy Myhre

«Sitter inne»

---

B-Boy Myhre skaper strålende gutteromssatire over en tenkt ung gutts drømmeverden som sporer av innenfor en lukket verden av gaming, chatting og mørke teknologiske strømmer bak lukka gardiner. Det er en fest av digitale casio- og dataspill-lyder og tørre, dype beats under B-Boy Myhres gode tekster og personlige måte å levere dem på, et sted mellom rap, slogans og messing. Benjamin Myhre som han heter har produsert gull for andre, på sitt andre album på egen hånd har han med Erlend Lyngstad og Ole Torjus Hofvind i det vi hører har vært noen livate seanser.

«Sitter inne» er en konseptuell studie av en typisk innesitter, en som lever livet i sofaen og gjennom dataskjermene. Morsomst er «Livecam», et «digitalt heartbreak» og skuffelsen over å oppdage at det jeg-personen trodde var ekte kjærlighet bare et klikk, unna viste seg å være noe helt annet: «Tenkte dette er real love/Men så fant jeg hun på knærne/I en helt ny flick».

Singlene «Inkognito» og «Dust» har vært ute fra før, med lekne verselinjer som «Jeg snur på glasset for en ekstra time/Jeg rocker livet ut tror jeg Baarli» fra sistnevnte. Nå imponerer heftige «Skrillex» som fanger bitcoin/casino-delen av kulturen han beskriver, og låter som den tungt film- og tegneserie-refererte «Dr. Evil» (om å miste mojoen), den breiale «Enkli» («Jeg er toxic, Britney /Kanke friste meg med Whitney») og den mollstemte avslutningen «Bob Bob». «Sitter inne» er en av årets beste utgivelser – og garantert den mest treffsikre karikaturen av tiden vi lever i, sett gjennom en drømmende skikkelse som lover mamma at han skal bli til noe men ender med «møkk opp til låra».

---

5

LÅT

The Oxydants

«Three-Legged Dog»

---

Bikkja som The Oxydants synger om virker noe rufsete, men det er ingenting som halter med denne punkrock-øseren av en låt som er første tegn fra bandets tredje album på like mange år. Siden sommeren er de blitt utvidet til en fast kvartett, Tore Aurstad (gitar, vokal) og Harald Berge (bass) ser ut til å utgjøre stammen, og nå har de med Terje Bärnholdt på gitar og Finn Roar Halvorsrud på trommer. Sistnevnte spilte med Aurstad i Oslo-storheter som Musselwhite, mens Berge var med å utgi det som er blitt kalt Norges første punksingel med Pink Dirt. Det er altså ikke ynglinger vi snakker om her.

Men nå er det nå som gjelder, og «Three-Legged Dog» oser av skitten og tung tilbakebetaling til helter som Ramones, MC5 og Stooges. Dette er som et motorsykkelvelt i bar overkropp, tungt, nedpå og med seige gitarer og bjeffende vokal over et betongakkompagnement som hamrer rytmefoten gjennom gulvplankene. Perfekt medisin for en grå helg.

---

4

LÅT

Of All Things

«Are You Over It»

---

Men arven etter de gitartunge nittiårene var likevel ikke borte. Of All Things debuterte så sent som i vår med EP-en «Strawberry Wine», og mange har fått dem med seg på en scene, ikke minst på bransjefestivaler. Nå tar de et par steg fram med «Are You Over It», et øs av en låt hvor skurrende gitarer, medrivende komp og Emma Putnams småhissige popvokal som drivkraft.

Putnam har skrevet teksten, mens hun deler æren for den levende komposisjonen – kanskje inspirert av Pixies og Queens of the Stone Age – med Lars Ystebø. Innspilt og produsert av Anders Bjelland i smått legendariske Duper Studio i Bergen. Foruten Putnam og Ystebø består kvartetten av Uma Bustos Reksten på bass og Marius Wæhle Iversen på trommer.

---

4

LÅT

Skaar

«Se ilden lyse»

---

Vi så ikke helt denne komme, men siden det straks er 30 år siden OL på Lillehammer var det kanskje uunngåelig at sangen «Se ilden lyse» skulle tennes på nytt. Sissel Kyrkjebø har hatt den som en av sine signaturlåter i alle år, og det er vel lov å si at man er en smule lei av den. Så kommer Skaar, med fornavn Hilde, og legger inn et bud på sangen med sin særegne stemme og fine dialekt. I Eivind Helgerøds produksjon tar den heldigvis ikke sikte på å gli rett inn på Palmesus, slik Kyrkjebø definitivt ikke gjorde, men hun gir den en ro og en inderlighet som bør appellere til en ny generasjon.

Åpne pianostrenger, en hviskende vokal som ikke prøver å overgå nordlyset og som framhever viktigheten av vennskap og samhold på en måte som glir unna klisjeene i sangen som da som nå hviler i teksten til Jan Vincent Johannesen, mens Svein Dag Hauge og Svein Gundersen skrev melodien. Dette blir en landeplage igjen, men en fin landeplage fra en av norsk pops beste artister om dagen.