---
5
KONSERT
Mari Boine/Bugge Wesseltoft/Ella Marie Hætta Isaksen
Oslo World/Oslo Konserthus
---
Oslo World går av stabelen for 30. gang. Dette er ikke er det samme som et 30-årsjubileum, som sannsynligvis kan forventes neste år. Men teamet for festivalen i år er 30 år med musikk og aktivisme. Festivalsjefen Alexandra Archetti Stølen holdt en følelsesladet åpningstale om grusomhetene på Gazastripen. Midtøsten har hatt en sentral i festivalen i mange år, de siste 10 årene med søsterfestivalen «Beirut & Beyond» i Libanon. Håpet er fortsatt at musikk skal føre kulturer sammen, men det begynner å haste …
Oslo World har musikere fra 51 land. Åpningskonserten er den mest kortreiste, siden den er viet samisk musikk. Den kommer etter et langt år med protester mot vindmøller på Fosen, der Ella Marie Hætta Isaksen har vært en av de sterkeste stemmene. Hun kommer vi tilbake til. Men til å begynne får vi se et utdrag av koreografen Elle Sofe Saras danseforestilling «Vástádus eana – the answer is land». Inspirert av demonstrasjoner, fellesskap og natur, med sju dansere som også sang og joiket, med musikk av Frode Fjellheim. De minner meg litt om de dagene Fosen-aksjonistene holdt på utenfor Dagsavisens lokaler i Oslo. De etterlot seg et savn da de dro videre til andre steder.
den påfølgende konserten til Mari Boine og Bugge Wesseltoft høres ikke ut som et rop om opprør på overflaten. Det blir ikke nærere og varere enn en stemme og et flygel. Men sangene er sterke nok.
Den vestlige, nordlige musikkbransjen åpnet dørene noe mer på gløtt for musikk fra større deler av verden på 80-tallet. Mari Boine ble en av de første deltakerne i dette utvidede verdensbildet da Peter Gabriels selskap Real World plukket opp albumet «Gula Gula», og ga det ut på verdensbasis i 1989. Et album som kommer i nyrestaurert utgave snart, med et par ekstra spor. Bugge Wesseltoft har også hatt verden som lekegrind, siden han gjerne samarbeider med musikere fra en rekke kulturer, og gir ut musikken til noen av dem på sitt selskap OK World.
Mari Boine og Bugge Wesseltoft samarbeidet for første gang i 1992, på Boines album «Eight Season» som Bugge produserte. Den gangen med en elektronisk vri.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/55ET4EYKUVDSNJESDBYS4O5AIA.jpg)
Konserten deres er basert på det nye albumet «Amame». Den begynnes stille og følsomt med «Eadnán bákti», «til kvinnen». Etterpå holder også Boine tale, om at hun ikke vet om hun klarer å tro på noe godt lenger, men at vi mer enn noen gang trenger musikken på veien mot en bedre verden. Hun introduserer «Alit alihastá aliha», basert på en tekst av Karen Anne Buljo, som en av sine få sanger om kjærlighet. Også «If Tomorrow’s Mine» er så nydelig som det går an med sin poetiske beskrivelse av veien mot frihet. Bugge Wesseltoft får også briljere på egen hånd i kjent stil, i små partier innimellom.
I 2011 sa Mari Boine opp sin stilling som talsperson for samisk kultur i et intervju her i avisa. To år etter var hun tilbake. – Det gikk ikke. Jeg har nå den rollen jeg har. Jeg følte at det ble for mye på mine skuldre. Men nå synes jeg at mange andre har kommet på banen, sa hun den gangen for ti år siden. Og nå kan hun introdusere Ella Maria Hætta Isaksen som gjesteartist på denne konserten. – Du er en gave til Sámpi, sier hun til sin arvtaker, og leser den engelske teksten til åpningssangen «Eadnán bákti», «til kvinnen» for å forsterke lovprisningene. Så synger de «Elle» sammen, Boines sang til filmen «Kautokeino-opprøret», der Isaksen hadde hovedrollen. Boine spør også Isaksen pent om hun kan synge en joik etter sin bestefar, og hun lar seg ikke be to ganger.
Høydepunktet på hele kvelden kommer til slutt. Et morsomt poeng her er at noe av det første vi hørte fra Bugge Wesseltoft var på Jan Garbareks versjon av «Gula Gula», som kom i 1990, et år etter Boines egen versjon. Nå gjør Boine og Bugge denne sammen med Ella Maria Hætta Isaksen, danserne fra «Vástádus eana» kommer tilbake og synger med, og det låter som stort og vakkert som det går an. Det er nesten vondt å vende tilbake til verdens harde realiteter etterpå.