Kultur

Kraftfullt brygg fra Knausgård

Karl Ove Knausgårds nye roman «Nattskolen» er et imponerende komplekst verk. Samtidig har det en enkelhet som fører tankene til Jobs bok.

Dagsavisen anmelder

---

ROMAN

Karl Ove Knausgård

«Nattskolen»

Oktober Forlag

---

Fjerde bind i verket som åpnet med «Morgenstjernen» i 2020 er en gjenkjennelig Knausgård i opplegg og innhold, men også overraskende ny i valget av jeg-fortelleren, kunstfotografen Kristian Hadelands vekst og fall. «Nattskolen» er et kunstnerportrett, underholdende og innsiktsfullt. Romanen er spennende som en krimfortelling, med overraskende vendinger og et tidvis bibelsk mørke.

Til forskjell fra de tre tidligere bøkene i dette verket, som i følge forfatteren skal vokse til fem romaner, dreier det seg ikke om et kollektiv av stemmer denne gangen. Men om den ganske arrogante, selvbevisste stemmen til en kunstner som stiger rett til værs og inntar metropolen New York.

Roman er spekket med Karl Ove Knausgårds yndlingsrekvisitter: De svarte englene vifter med vingene, Mefisto og doktor Faustus dukker opp, det samme gjør Shakespeare og Christopher Marlowe, litt religion og okkultisme og et imponerende bredt register av originale og kloke refleksjoner over liv og fotokunst.

Karl Ove Knausgård: «Nattskolen»

Med andre ord: Karl Ove Knausgård serverer oss den suppa han liker å berede for oss. Også denne gangen er den boblende heftig, med røyksignaler fra fjerne og nære verdener. Bedre enn noen gang balanserer han kombinasjonen av fine detaljrike rapporter fra det trivielle hverdagslivet med undrende og skarpe sideblikk til de store eksistensielle spørsmålene. Djervheten og det intellektuelle overskuddet er på plass.

Store deler av handlingen er lagt til Londons gater og parker, med korte forflytninger til kunstmetropolen New York, og en avsluttende del lagt til en øde, forblåst øy i det norske fjordlandskapet. Forflytninger som føles riktige og naturlige. De skaper driv i romanen og gir forfatteren mulighet til små velvillige guidingen i et London han for tiden bebor, og tydelig har sans og smak for. Mens New York blir gjenstand for et salgs kjærlighetshat, og norsk utkant behandles med den intimitet som tilkommer et landskap du er født inn i .

«Nattskolen» har en åpning som kan bli like ikonisk og sitert som de berømte linjene som åpner seksbindsverket «Min Kamp»: For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.» I høstens roman står disse åpningslinjene: «Det er ingen grunn til å være redd for døden, når du finnes, finnes ikke den, og når den finnes, finnes ikke du«. I følge forfatteren kan disse linjene tilskrives den greske filosofen Epikur.

Forfatter Karl Ove Knausgård

Det er den eldre og verdensberømte kunstfotografen Kristian Hadeland, med kunstnernavnet Kristian Pedersen (en liten hilsen til Hamsun, som het Knud Pedersen?) som tygger på disse ordene i sitt selvvalgte eksil på en øde øy, i et forlatt hus han har tyvlånt. Han mer enn antyder at han er kommet til sitt livs ende. Noen hundre sider skal fordøyes av leseren før sannheten om kunstfotograf Pedersens skjebne kan avsløres.

Kristian Hadeland har som 20-åring kommet inn på en kunstskole for fotografi i London. Året er 1986. Sånn sett knytter romanen an til «Ulvene fra evightens skog» og unge Syvert Løyning. Åpningen i den romanen er lagt til nettopp 1986, da eksplosjonen i Tsjernobyl fant sted. En katastrofe som også nevnes i høstens roman.

Kristian Hadeland framstår som ambisiøs, arrogant, hensynsløs og sikker på eget talent. I en kortere passasje i romanen er handlingen lagt til barndomshjemmet før flyttingen til London. Det er jul, og den ene av hans to søstre, Liv, blir i hui og hast fraktet til sykehuset etter å ha tatt en overdose. Den kommende kunstfotografen har nervene under kontroll. Midt i tragedien klarer han å se muligheten for et originalt fotoprosjekt. Når han litt senere overhører en samtale, der faren uttrykker liten sympati for noen av sønnens egenskaper, bestemmer studenten seg for å dra til London før familien våkner. Med det klare forsett aldri mer å ta kontakt med dem. Sånn sett er han helt i slekt med Henrik Ibsen som i sin tid gjorde det samme. Han dro ikke engang i sine foreldres begravelse. Det gjør heller ikke fotografen.

Karl Ove Knausgård. Forfatter. Utkommer med ny bok: Ulvene fra evighetens skog.

I London kommer den norske studenten i kontakt med en liten gruppe kunstnere som dyrker Christopher Marlowe, Shakespeares samtidige. I ytterkanten svever den merkelige figuren Hans, som skal få sterk innflytelse på Kristian Hadeland og hans syn på fotokunsten. Enhver fotograf vil sannsynligvis ha stor glede av Kar Ove Knausgårds nye roman og hans innskutte essayistiske refleksjoner over fotografiet og fotokunsten. Her briljerer forfatteren igjen med sin intellektuelle og overlegne evne til å servere originale betraktninger over kunst.

Mennesket Kristian Hadeland derimot, imponerer ikke like sterkt. Hans forhold til kvinner er ganske ufyselig, og han settes på prøve i et tilfeldig møte med en uteligger. En hendelse som skal hjemsøke den feirede og feterte fotokunstneren da han 24 år senere kan åpne sin store retrospektive utstilling i selveste MoMa i New York, under sitt kunstnernavn Kristian Pedersen.

I privatlivet er alt falt på plass. Kristian Pedersen er gift med den halvt russiske Jelena, og sammen har de sønnen Leo. De bor herskapelig i London. Noen av de fineste og ømmeste passasjene i høstens roman er beskrivelsen av samværet mellom far og sønn, de fine dialogene, de små forunderlige samtaler man bare kan ha med et barn. Avslutningen av romanen er lagt til det norske fjordlandskapet. Det endelige oppgjøret er kommet. Eller det store fallet.