Forfriskende slange i perverst paradis

---

KUNST

Bjarne Melgaard

«The Serpent»

Fineart, Oslo

---

Du kan si hva du vil om Bjarne Melgaard, kunsten hans og alt det oppstyret som skjer rundt ham for tiden. Men én ting kommer du ikke unna: Han er en fordømt god kunstner. Han kan tegne som få andre, han har en karakteristisk strek, og han maler så energien bokstavelig talt spruter fra lerretene. Du trenger ikke like motivene hans, som fyller hele feltet fra skildringer av dopmisbruk og pervers sex til spekulative trykk med utsagn som «I hate people» og «This is what I do to make money». Men du kan vanskelig la motivene stå i veien for at han er en usedvanlig dyktig kunstner.

Bjarne Melgaard har alltid vært slangen i paradis: Han er kunstneren som forteller oss om skyggesidene og perversitetene i den idyllen vi forsøker å hylle oss inn i. Når jeg ser kunsten hans tenker jeg på hvorfor det skal være så fordømt vanskelig å skape relasjoner og mellommenneskelige forhold som tillater alle å blomstre. Han har bygget en karriere på kunstneriske ferdigheter marinert i fantastiske historier om perverse sexleker og misbruk av ulike former for sentralstimulerende dop og anabole steroider. Han skal ha onanert på Gauguins grav, han har ligget i juridisk strid med sin egen mor, og han påstår han ifølge VG at han har vært så dopet at han har fraskrevet seg retten til sin egen kunst. Det blir det kanskje rettssak av. Og til slutt fikk vi vite at samarbeidet med Munchmuseet om en stor, retrospektiv utstilling er kansellert.

Stort dårligere kan det ikke gå. Verdien på mye av Bjarne Melgaards kunst har nådd et bunnivå. Skal vi tro en stor reportasje i VG nylig, sprer hans tidligere velgjørere digitale trykk ut i rammebutikker. Kunstneren truer med rettslige skritt. Samtidig har mye av kunsten hans forblitt usolgt når den er blitt budt frem på auksjon. Paradokset er at hans beste kunstverk vil bli stående i kunsthistorien. Men størstedelen av trykkene, (her er det forskjell på digitale trykk og grafikk laget på gamlemåten), og en del av grafikken, tegningene og maleriene er resultatet av ukritisk masseproduksjon egnet til å tilfredsstille et grådig marked. Mye av den eskalerende etterspørselen har kommet i det norske markedet for grafikk.

Så nå er det slutt? Å nei. Det er når verden er som vanskeligst at Bjarne Melgaard er som friskest. Når de negative historiene florerer, slår han tilbake med en utstilling i det gjennomført kommersielle Oslo-galleriet Fineart. (Det er landets største, og de må selge masse kunst bare for å betale husleien.) Utstillingen er så fargesprutende vital og kuriøst pervers at jeg knapt har sett noe bedre fra Bjarne Melgaard før. Vi må helt tilbake til kunstnerens grotesk voldelige bilder knyttet til svartmetallmiljøet for å finne noe tilsvarende bra som det beste i denne utstillingen.

Utgangspunktet for «The Serpent»-utstillingen hos Fineart er historien om den franske seriemorderen Charles Sobhraj, som skal ha dopet ned og drept over 20 vestlige turister i Asia på 1970- og 80-tallet. Ifølge galleriets omtale var Sobhraj «(…) sannsynligvis Asias største seriemorder, et kontinent som blir oversett i overfloden av amerikanske mordere. Melgaard har utviklet en besettelse for den velkledde, sjarmerende massemorderen – ifølge Melgaard «verdens mest sexy seriemorder».

Utstillingstittelen «The Serpent» skyldes at Sobhraj også ble kalt «The serpent killer». Men selv når vi tar med dette, er han ikke spesielt sterkt til stede i de mange kunstverkene. Riktig nok er navnet å finne i flere verk, men det store antallet tegninger, trykk og skulpturer er like mye dominert av den angivelig betente konflikten mellom Melgaard og de to forretningsmennene Svein Roar Grande og Stein Lie. Det er mye tekstlige skriblerier, og kunstneren sparker hyppig til de to tidligere velgjørerne.

Sentralt i konflikten er det at Melgaard i en skriftlig kontrakt har overdratt retten til å mangfoldiggjøre digitale trykk til Lie og Grande. Avtalen skal også omfatte flere skulpturer. De to forretningsmennene ønsker å få igjen for alle millionene de har bidratt med til å bygge Melgaards kunstnerskap internasjonalt. Men når det slippes uante mengder trykk og skulpturer ut i (det norske) markedet uten kunstnerens godkjenning, da er det fare for at prisene og kunstnerens renommé blir skadelidende.

Den ikoniske skulpturen «Lightbulb Man» er blant verkene Lie og Grande skal ha satt i gang produksjon av. Den er ett av Melgaards ubestridte hovedverk, og de få eksemplarene som finnes omsettes for millioner. Det er uklart hva Grande og Lie har gjort. Men for å motarbeide dem, eller komme dem i forkjøpet, har Melgaard pepret Fineart-utstillingen med et stort antall varianter av «Lightbulb Man» i ulike størrelser. Han har sprøytelakkert dem i friske farger, og de bidrar sterkt til utstillingens visuelle mangfold. I et «hemmelig» rom innerst i lokalet viser han en serie malerier av umiskjennelig Melgaard-kvalitet med pastose penselstrøk og den karakteristiske blandingen av grovt malte strektegninger av ulike figurer oppå fargefelt i bakgrunnen.

Ulike tekstlige utsagn dominerer utstillingens vegghengte verk. Mye av det dreier rundt konflikten med Lie og Grande: «Hvorfor døde du ikke av en overdose så alt vi har på lager blir verdt noe?» er ett eksempel. Uavhengig av dette er hovedinntrykket utstillingen gir av en Bjarne Melgaard-utstilling av beste merke. «The Serpent» er dominert av en fandenivoldsk visuell glede som kombinerer en frisk strek med fargesprakende vitalitet. Det er en sann svir å gå rundt og dykke ned i kunsten. At det er faksimiler av svimlende barregninger og logoen til et luksushotell i bakgrunnen på flere av bildene, bidrar til å bygge myten om én som ikke kjenner begrensningens kunst – og som har fått lide for det.

Etter de siste årenes mange kontroverser synes det som om Bjarne Melgaard må bygge opp kunstnerskapet sitt igjen, nærmest fra bunnen. Denne utstillingen er det første steget på en lang stige. Men i bakgrunnen ruver vissheten om at han stadig stiller ut i solide gallerier rundt omkring i verden. Der viser han oftest verk av en annen (og bedre?) karakter enn han gjør i Oslo. Og sist, men ikke minst, etter at samarbeidet med Munchmuseet ble avbrutt, har Bjarne Melgaard annonsert at han skal stille ut sammen med den andre superkjendisen i norsk samtidskunst, Odd Nerdrum. Blir det realisert vil Bjarne Melgaard være tilbake i førersetet.