Ivo de Figueiredo skriver på bind to samtidig som «Stormen. En biografi om Edvard Munch. Bind 1» nå lanseres med brask og bram på Munchmuseet – blant de ikoniske maleriene han har tatt mål av seg til å skildre mannen bak.
– Lesninger av bilder endrer seg med tiden. Derfor er Edvard Munch et geni, som engasjerer oss fremdeles. Han får oss til å tre inn i bildene, derfor lever de i dag.
Andre som speil
Ifølge de Figueiredo levde Munch og hans tids kunstnerkolleger i oppstarten av vårt moderne samfunn.
– De var de første som formulerte noen av de grunnleggende problemene våre, som angsten for å leve, angsten for det fragmentariske. Munch var ikke forut for sin tid, det er vi som tilhører hans tid.
Som biograf «snekrer han scenen» – og stiller spørsmål som han ikke nødvendigvis besvarer, der han prøver å innlemme leserne i den verden som var.
– Heller ikke jeg kan gå inn i Munchs sjel, jeg må sette ham sammen ut fra kildene i hans samtid. Trikset er å bruke andre rundt ham som speil.
Bokturné i vente
«Stormen» er tittelen på det som beskrives som den første moderne biografien om Edvard Munch.
– Med svært omskrevne mennesker står du på skuldrene til andre. Samtidig skal leserne få møte Munch som om det var første gang, og det er det kanskje for noen, sier de Figueiredo til NTB.
Frem til januar trodde historikeren og forfatteren at han skulle komme i mål med ett bind. Men han innså at det ville blitt «litt for massivt i vår tid, selv om folk leser mye og boken står sterkt». Derfor kommer bind to høsten 2024.
– Sakprosa, selv om den er godt skrevet, er mer krevende, tror forfatteren. Det er mye informasjon han ønsker at leserne skal få med seg. Utover høsten skal han reise land og strand rundt og formidle dette bildet av Munch som boken tegner.
Samme besettelse
Dette første bindet tar for seg Munchs liv frem til 1902. Ivo de Figueiredo har i sitt årelange arbeid med bakgrunnsmaterialet gjort nye funn, blant annet papirer viet Edvard Munchs søster Laura. Som vitner om familiens fall, der hun befant seg på fattigasylet Prinds Christian Augusts Minde.
– Munch var i Paris da, og han fikk alle pengene familien hadde fra tanten, som prioriterte ham foran Laura. Det må ha gitt ham en sterk skyldfølelse, for i den tiden ville han være avantgardist – og da solgte han lite.
De Figueiredo mener søskenparet Edvard og Laura, som han kaller «nevrotiske tvillinger», hadde noe av den samme besettelsen felles. Hun ender som nervevrak, han som nervekunstner.
De Figueiredo kaller sin Munch-biografi «i stor grad også en familiehistorie», der han skildrer den skjøre familien som unge Edvard ble født inn i. Moren dør 31 år gammel etter å ha satt til verden fem barn. Tilbake var en farsskikkelse som satte sitt evige merke på gutten – ustabil, utflytende der han spredte sin egen engstelse og frykt på barna, men også kjærlig.
Primitiv kraft
Ivo de Figueiredo mener også å ha funnet frem til det han kaller et nytt og fruktbart perspektiv på Munch: Nemlig som «en provinsiell kraft» – der den norske maleren meldte seg på kontinentet som «en dannet barbar».
– At Kristiania hadde et så ungt kunstnerisk miljø, med få tunge institusjoner, innebar samtidig også en frihet til å overskride – omtrent slik postkoloniale diktere gjør i dag. Det blir en kime til fornyelse.
– Der hans kunstnerkolleger søkte mot det primitive, som Gauguin som dro til Tahiti, var Munch den primitive som ville erobre sivilisasjonen. I datidens Tyskland var det positivt, de så gjerne på Norge som et slags ursted som ikke var ødelagt, og Munch – som malte «stygt» – ble ansett som ekte, fra et urfolk i nærmere kontakt med naturen, med livet, enn dem selv.
– Ikke falsk
Ivo de Figueiredo beskriver Munch som «en kjempegod strateg», der han bevisst skaper et bilde av seg selv – noe også dagbøker og etterlatte papirer vitner om.
– Som historiker må jeg si at «sånn var det ikke», men samtidig skaper Munch et bilde av seg selv som vi tror på. Og da er det sant! Når han skaper et bilde av seg selv som en lidende kunstner, påvirker det måten vi ser på bildene hans på. Munch bygget opp en myte om at han ble motarbeidet, til tross for at publikum raskt aksepterte ham.
Munch var også en tidlig mester i det hans biograf med glimt i øyet kaller å være «stor i utlandet» hjemme i Norge. Det viktigste de Figueiredo kan si om Munch, er dette:
– Selv om han spilte, så var han ikke falsk. Han så på seg selv som et geni. For Munch er det ikke noen forskjell på å være seg selv – og å spille seg selv. Rollen blir sann. Lider han utad, så opplever han det selv som lidelse.
Øyet eksploderer
Hele boken starter sterkt: Med historien om da Edvard Munchs høyre øye «eksploderte», nærmere bestemt at et blodkar sprakk.
– Det var som en gave fra Munch, sier Ivo de Figueiredo om hendelsen. For Munch tar den øyeblikkelig i bruk – han begynner å dikte ut fra det blødende øyet med én gang. Maler blodflekken som brer seg i øyets glasslegeme.
– Han dikter, men slike myter er verdifulle. Løft dem opp og se på hva som ligger bak. Jeg ønsker ikke å knuse myter, men vise hvordan de virker, sier de Figueiredo til sine lesere.
Selv synes forfatteren og historikeren at flekken Munch malte minnet om en storm – og da fant han sin boktittel. Og språklige bilder som dette: «Stormen i øyet oppsto ikke med lesjonen, den hadde fulgt ham fra barndommen og kom aldri til å stilne så lenge han levde».
– Han er en manisk personlighet, som bare vil lage kunst. Det gikk i ett. Kunstnere har ofte sterke konflikter i seg, og det borger ikke for harmoniske liv. Men jeg tror ikke vi kan grave ut en sjel eller sette en diagnose. Leserne må se det de vil.
[ (+) The Rolling Stones overrasker stort: En ny diamantplate ]
Fakta Ivo de Figueiredo
* Norsk forfatter og historiker, f. 1966 i Langesund.
* Har skrevet flere biografier, som den Brageprisvinnende «Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie» (2002), og «Henrik Ibsen. Mennesket og masken» (2006/2007), som ifølge Aschehoug er blitt et standardverk om Ibsen».
* Aktuell med første bind av Munch-biografien «Stormen», som lanseres torsdag på Munch, før en bokturné landet rundt venter.
* Andre bind utkommer høsten 2024.
