Trekkspill og enda mye mer

---

Frode Haltli Avant Folk

Triptyk

Jazzland

---

Frode Haltli spiller på akkordion, trekkspill på folkemunne, men det kommer ingen vitser herfra i sakens anledning. Trekkspillhumoren er full av klisjeer, en slags formalisert avsky for et instrument de fleste egentlig liker godt å høre på. I Haltlis hender er det alltid en fryd. Ikke minst sammen med hans store ensemble Avant Folk.

Disse har gjennom tre album vist seg som en av de mest eventyrlystne, ambisiøse grupperingene i det utvidede jazzbegrepet. En besetning av gjengangere i jazz og folkemusikk, som alltid utfordrer både seg selv og lytterne, til stor glede for begge parter. «Åpen klasse åpner seg sjelden mer enn dette», skrev vi om albumet som bare het «Avant folk» i 2018. At deler av det nye «Triptyk» er spilt inn i på konserter på Riksscenen for folkemusikk og Nasjonal Jazzscene understreker musikkens mangfoldige utgangspunkt. Mellomspillet «Zwichenspiel» minner om at Haltli også har flere fingre på pulsen til samtidsmusikken.

Etter et kort «Vorspiel» fortsetter Haltli med felespillerne Erlend Apneseth og Hans Kjorstad i «Trippar». En trippar er en betegnelse på en dansemelodi fra sør i Norge, men tittelen kan like gjerne referere til en tur av noe slag, har Haltli forklart. For en lang, rar tripp dette albumet blir, for å låne en formulering fra The Grateful Dead.

Triptyk er ellers en betegnelse på ei tredelt altertavle, gjerne med hengsler. Hvordan dette henger sammen med musikken til Haltli er uklart, men de to forrige albumene het «Avant Folk» og «Avant Folk II», så det er kanskje en slags treenighet som oppfylles her. Tittellåten går til å begynne med rolig for seg, med Haltli i selv i sentrum. Etter hvert er det gitarene til Oddrun Lilja og Juhani Silvola som setter stemningen på spissen, Lilja delikat melodisk, før Silvola tar over med utagerende sololøp som får hele låten til å nærme seg progrockens herligheter.

Ole Morten Vågan og Per Oddvar Johansen setter i gang «Prillar» i funky stil på bass og trommer. Rolf-Erik Nystrøm (Haltlis medspiller i gruppa Poing i snart 25 år) følger friskt på med fristilt saksofon, går over i en mer «speisa» sekvens med Hildegunn Øiseth på trompet – eller er det bukkehornet som er hentet fram igjen? Felene markerer en overgang til en energisk sekvens der hammondorganist Ståle Storløkken maner fram Emerson Lake & Palmers «Trilogy» på «Triptyk». Sporet er 12 minutter langt, uten dødpunkter.

«Prillar» glir stille over i avslutningslåten «Du, mi tid». Denne skaper store, langstrakte melodiøse stemninger, der musikerne takker pent og vakkert for seg. Vi takker også.