Kultur

Avslører 28 år gammel hemmelighet

Den dårligst bevarte hemmeligheten i norsk musikk er offisielt avslørt. Når gruppa Racer kommer med sin første LP-plate innrømmer de at de har vært DumDum Boys hele veien.

Dagsavisen anmelder

---

Racer

Raceralbum

Oh No!

---

Denne uka gir Racer ut alle sine innspilte sanger samlet på albumet «Raceralbum». Utgivelsen følges av konserter i Bergen (5.10), Trondheim (6.10) og Parkteatret i Oslo (7.10). Hvem var det som sto bak dette bandet, som aldri spilte offentlig? Jo, det skjønte alle fra aller første stund.

Jeg husker så godt morgenen da den første Racer-singelen lå i posten. Omslaget skilte seg umiddelbart ut. En parafrase av Knutsen og Ludvigsen-tegningene til Øystein Dolmen, med de tidligere vennene i forvrengt raseri, nå utført av Kim Hiorthøi. Kunstneren og komponistene Dolmen/Lorentzen var de eneste som var ordentlig kreditert på CD-en.

Det var altså en av Knutsen og Ludvigsens sanger som var spilt inn: «Kan det være nødvendig å være så sint». Sangeren minnet da veldig om Prepple? Resten av kompet var også veldig typisk DumDum Boys? Utgivelsen kom på plateselskapet Oh No! Platene til DumDum Boys kom ut på Oh Yeah! Jeg luktet et scoop. Jeg ser i arkivene at jeg slo fast at dette var DumDum Boys. I samme sak innrømmet Dumdum-trommeslageren Sola Johnsen kjennskap til sammensetningen: – Racer er et orkester som tar aktuelle hendelser på kornet. Et politisk korrekt band, slo han fast.

Det fulgte med en pressemelding også. Plata var spilt inn av «en gruppe norske musikere» som var i studio for å lage sine egne sanger, men som ikke fikk det til i frustrasjon over forholdet mellom Knutsen og Ludvigsen. Vi må minne om de sørgelige omstendighetene rundt utgivelsen. Knutsen og Ludvigsen, altså Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen, var blitt uvenner! De hadde bestemt seg for å opptre hver for seg, og plateselskapet til Lorentzen ville bruke noen av sangene deres på en konsertplate med ham alene. De møttes bare i retten. Det var her Racer kom til unnsetning med meglingsforsøket sitt.

Kim Hiorthøis omslagsillustrasjon til Racers versjon av "Kan det være nødvendig å være så sint".

Gustav Lorentzen var glad for omtanken, og fortalte oss at han og Dolmen «ikke akkurat var venner, men ikke fiender heller». Han trodde imidlertid ikke at de to kom til å opptre sammen igjen. Da hadde han undervurdert effekten av Racer.

Så mye rart kan hende når man bor i en tunnel: Året etter, i 1996, feiret Norge at Knutsen & Ludvigsen var venner igjen. Hyllestalbumet «Ellediller og krokofanter» kom med grupper som deLillos, Motorpsycho, Tre Små Kinesere og Pogo Pops, og begynte naturlig nok med Racer og deres jublende nye versjon av «Dum og Deilig». Under lanseringen på Cafe 3B i Trondheim sto Dolmen og Lorentzen sammen på scenen igjen. Mission accomplished, som de sier på trøndersk.

Racer måtte på banen igjen før fotball-VM i 1998. Norges Fotballforbund hadde bestilt en offisiell landslagssang fra herrene Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen og Elg. «Let’s Do It» het den, luntet av gårde i et slapt tempo, og refrenget var som tittelen antydet på engelsk. Vi utropte den til tidenes dårligste fotballsang, men måtte korrigere dette noen uker etterpå: Den var rett og slett tidenes dårligste sang. Men hjelpen var på vei. Racer kom rasende med «Bønda fra Nord». Den ble en umiddelbar slager, og lyden av sommeren da vi scoret i Marseilles. Dette hadde Racer allerede forutsagt med sitt «bye bye Brasil» i sangen.

Racer

To år etterpå kom den oppdaterte «Bønda fra Nord 2000» i forbindelse med EM i fotball. Nå var Arne Scheie også klippet inn i sangen. «Adios Espana» sang Racer, og Norge slo Spania i åpningskampen. Vi ripper ikke opp i resten. Men det var da jeg fikk en slags nærkontakt med «representanter for Racer», utenfor en bar på Dælenenga. Den ene var helt opplagt Dumdums manager Steinar Vikan. Den andre var nok «han nye» i DumDum Boys, Aslak Dørum, som «bare» hadde spilt bass i bandet i sju år, men som sto oppført som komponist av «Bønda fra nord». Han måtte vel ha noe med dem å gjøre? Jeg drev dem fra skanse til skanse, som vi journalister liker å si.

– Hvorfor må Racer være så anonyme? Dere minner om en slags hemmelig tjeneste?

– Racer er kulturens svar på POT (PST i dag, 2023-anmerkning). Derfor forteller vi aldri på forhånd når vi kommer på banen igjen. Det handler om intuisjon, mente de.

– Hvordan er egentlig forholdet deres til DumDum Boys?

– Det må du spørre dem om. DumDum Boys ble veldig stolte da Dagsavisen trykket et bilde av dem til anmeldelsen av «Bønda fra nord». Vi i Racer ble sure. Vi har også hørt mange rykter om overganger, men sånn er jo pressen, slo de fast.

Nå gikk det mange år før noen så dem igjen. Men Racer har fortsatt å være der når det trengs. Det kom med hyllester til Jokke & Valentinere og Raga Rockers, henholdsvis «Gjeld» på dobbeltalbumet «Det beste til meg og mine venner» og «Ekspander eller dø» på «Sannhet på boks». Nå var de en del av de fire store i norsk rock: Raga, Jokke, deLillos og Racer.

De fortsatte også å hylle Knutsen og Ludvigsen. Da duoen ble innlemmet i Rockheims Hall Of Fame i 2014 laget de en versjon av «Hei, ny dag» – men gruppa som framførte den under seremonien lignet veldig på DumDum Boys. Egentlig falt illusjonen sammen der, men dette var fortsatt så gøy at vi har latt dem holde på. Det skal sies at de også opptrådte som Racer under utdelingen av Adresseavisens Ut-awards i 2002.

Til filmen «Knutsen og Ludvigsen 2 – det store dyret» spilte de inne «Sjørøverkaptein Knutsen» – og fjernet det utdaterte n-ordet foran «slaver» som Øystein Dolmen frivillig og fornuftig nok hadde gjort på Knutsen og Ludvigsens innspilling noen år før. Vi minner om Sola Johnsens påstand fra 1995: «Racer er et politisk korrekt band». Sånne er gode å ha!

Racers humanistiske holdninger fortsatte å gjøre seg gjeldende med deres versjon av «Ruben bærer lyset» av Ole Paus i 2020. «Selv om vi alle kanskje sliter med vårt for tiden, er det noen som sliter mer enn andre. Og få har det verre enn flyktningene i leirene i Hellas og andre steder. Racer ønsker derfor at de av dere som fremdeles måtte ha et lite overskudd, deler noe av det med barna i Moria-leiren på Lesvos», erklærte de selv. Sangen kom med en video satt sammen av filmopptak av Knut Bry. Ole Paus var begeistret for utspillet til Racer. – Det er fint når en sang får leve litt lenger. Og de mener jo noe med det de gjør, fortalte han oss.

Den foreløpig siste nye sangen fra Racer er «Line», av The Aller Værste-veteranen Sverre Knudsen. «Sverre Knudsen er en våre fineste rabulister. Han er også forfatter og musiker. Racer vet å sette pris på sånne, og har derfor valgt å danse seg gjennom Sverres vakre opus Line», sto det i pressemeldingen. Det sto ikke at Sverre Knudsen under navnet Freddi Fiord (enda en sensasjonell avsløring her) produserte den første singelen til DumDum Boys, «Sorgenfri» i 1985, og enda før der igjen, forløperen Wanskrækks 12-tommer i 1982. Da hadde jo alle skjønt at det dreide seg om samme band?

Wannskrækk var forresten også gode på coverlåter. Den aller første gangen jeg så dem, 43 siden er det jammen blitt, framførte de en trøndersk versjon av Stiff Little Fingers’ «Wasted Life». En gang var de midt i «Here Comes The Summer» av The Undertones da festlighetene ble stoppet av en overivrig fyr med brannslukkingsapparat.

«Raceralbum» inneholder en sang som ikke har vært gitt ut før: «Pengegaloppen» av Vidar Sandbeck. Vi vet ikke når den er spilt inn. – Den har ligget på kjøl en tid og modnet som en brukbar hjemmebrent, står det i en tekstmelding vi har mottatt i sakens anledning. – Vidar Sandbeck skrev Pengegaloppen i 1957. Siden har den blitt utgitt av en rekke artister med ymse motiver. Dette har Racer sett seg lei på og utgir nå den endelige versjonen, heter det videre.

DumDum Boys møtte Vidar Sandbeck på Spellemannprisen for 1992. Senere spilte Racer inn "Pengegaloppen". Tilfeldig? Neppe.

Det alle vet er at DumDum Boys møtte Sandbeck, og ble fotografert sammen med ham under utdelingen av Spellemannprisen for 1992. Vi tror at sangen ble spilt inn etterpå, men at en Racer-versjon av denne ville gjort det for opplagt hvem som sto bak. Nå kan den omsider komme for en dag. Fordi: På innerposen til «Raceralbum» har gruppas kronikør Mosse Gris (enda et mulig pseudonym her) avslørt hele hemmeligheten i en lengre tekst: «RESER OG DUM DUMBOIS ER ET Å SAMME ORKESSTER», står det der, med store bokstaver. I rest my case, som det heter.

For liksom å understreke forbindelsen har de tatt med et par sanger som virkelig ble utgitt som DumDum Boys. «Get On The Train» er fra den skandinaviske Gasolin-hyllesten «Fi-Fi Dong», men er spilt inn om igjen siden originalopptaket ikke ble frigitt fra dansk hold. Hvor var Sjørøverkaptein Knutsen når de trengte ham? «Se min kjole» er fra albumet «Kvirre virre vitt» fra 1987, der en rekke kjente artister spilte gamle barnesanger. Når de først har gått så langt kunne jeg ønske at de også hadde inkludert to andre flotte coverlåter med DumDum Boys: «To tunger» av Finn Kalvik og Inger Hagerup, og «Dine øyne sier alt» fra hyllestalbumet til Lasse Myhrvold (også han fra TAV). De ligger der på strømmetjenestene for dem som vil høre alt.

Når Racer nå legger ut på sin første, og kanskje siste turné har de med seg et oppvarmingsband. En duo med Øystein Dolmen og akkordionisten Jovan Pavlovic. For at folk ikke skal skjønne at det er disse to som står bak det nye albumet «Det sorte hav» kaller de seg To Små Bulgarere, og påstår at de egentlig heter Hristo Titovic og Knut Hanfen. Med dette kan vi på en måte si at ringen er sluttet.

Racer: Raceralbum